Resett: Fra respektert til rabiat

NRK Debatten fra torsdag 25. april. Fra venstre Sofia Rana, Harald Klungtveit, veinung Rotevatn, Fredrik Solvang, Per-Willy Amundsen, Lars Akerhaug og Vebjørn Selbekk.

20 måneder tok det før NRK arrangerte en debatt om Resett som ikke var på ytre høyres premisser. Alle som ville se fikk øynene opp for at det er en simpel hatblogg som har stått i stormens øye. Selvfølgelig gjorde de det.

Joakim Møllersen
Om Joakim Møllersen (149 artikler)
Joakim Møllersen er redaktør for Radikal Portal og styremedlem i Attac.

Torsdags kveld var det nok en gang duket for Resett på TV i beste sendetid. Vi har blitt vant til det i de 20 månedene sida har eksistert. En hatblogg har fått framstille seg sjøl som anstendigheta sjøl gang på gang, fått styre både agendaen og premissene for debatten og slik fått massiv reklame hver eneste gang aviser og TV-kanaler glupsk har glefset i seg deres klikkagn.

Media ser ikke helt ut til å forstå hva for et fenomen Resett er. På et plan har de valgt å behandle bloggen som andre aktører i den offentlige debatten da de har blitt invitert inn og fått legge fram saken sin med støtte og motforestillinger. På det andre plan har de absolutt ikke det. Også i debatter og meningsinnlegg står publikasjonen ansvarlig for sannhetsgehalten til påstander, samt anstendighetsnivået i debatten de har lagt opp til. Dette kan selvfølgelig ikke avgrenses til akkurat den tida programmet står på. Skulle det tas til følge ville det naturligvis umuliggjøre en slik deltakelse vi har sett fra et organ som har gjort trakassering og hat til sin forretningsmodell.

LES OGSÅ: Resett publiserer hjemmeadresse til politisk fiende — anmeldes til politiet

Flere har våknet
Foranledninga til Debatten med Fredrik Solvang var at også «den anstendige høyresida» har reagert med moralsk forferdelse over svineriet man finner hos Resett. Helt inn i regjeringa har nå Jan Tore Sanner (H) og Sveinung Rotevatn (V) tatt bladet fra munnen.

I lengre tid har aktivister tatt kontakt med annonsører med spørsmål om de er klare over at de annonserer på Resett og om de vet hva for slags side det er. Mer prominente folk slang seg på og stadig flere annonsører meldte fra til Google Ads at de ikke ønsket at deres reklame skulle dukke opp der. Dette førte naturlig nok til et inntektstap og for å kompensere svarte redaktør Helge Lurås med å oppfordre leserne til å å klikke på annonsene som lå på sida. Dette gjør at penger går fra annonsørene til Google og fra Google til Resett, basert på mange klikk, men ingen på reell interesse fra leserne. Det kan karakteriseres som en form for svindel og er naturligvis et brudd på Google Ads’ retningslinjer. Bruddet medførte at Resett blei blokkert fra tjenesten.

Ikke overraskende mente Resett seg knebla. De forsøkte å vri debatten over mot at venstresida og sjøl Google ødela for deres ytringsfrihet. Til den dag i dag har jeg ennå ikke registrert noen som har ønska å begrense Resett-redaksjonens evne til å si sine meninger. Som vanlig når ytre høyre spiller offerrollen har de også denne gangen gjort det på falske premisser.

LES OGSÅ av Joakim Møllersen: Hva gjør vi med rasismen?

Resetts legitimitet
Mens Lurås var i Moskva blei det altså debatt på NRK om noe Resett har vist seg fullstendig ute av stand til å diskutere: deres egen legitimitet. Da jeg i fjor høst kritiserte media og Klassekampen for å løfte fram aktører på ytre høyre, Resett inkludert, starta et voldsomt ordskifte om mye forskjellig, men også om hvorvidt man skulle legitimere stemmer som behandler andre som fiender av nasjonen på grunnlag av hva de er født som. Etter mye om og men innrømmet Klassekampen delvis feil og har skifta linje. Morgenbladet falt ned på en moralsk avstandtagen fra Helge Lurås. De to avisene er ikke blant de største, men har likevel vært viktige i å sette en standard for hvordan man skal forholde seg til stemmer som systematisk fremmer rasisme. De har imidlertid lite påvirkningskraft når de største mediene allerede har kasta seg over en sak.

Standardsvaret fra de største aktørene var platt liberalisme om det frie ord og ideenes markedsplass samt opphøying av en illusorisk akademisk ideal om den gode debatten hvor man møtes med mål om å komme derfra klokere og mer enig med hverandre. Dette kan kanskje fungere i en verden hvor folk og samfunnskrefter har identiske interesser, hvor maktrelasjoner ikke finnes og hvor debatten slutter når rulleteksten begynner. Men slik er ikke virkeligheta.

Det var dette som for første gang kom skikkelig fram i ei TV-sending da Per-Willy Amundsen (tidligere justisminister fra FrP), Sveinung Rotevatn, Harald Klungtveit (redaktør i Filter Nyheter), Lars Akerhaug, Vebjørn Selbekk (redaktør Dagen) og Sofia Rana (skribent/Rødt) møttes under Fredrik Solvangs debattledelse.

LES OGSÅ: Da Steigan tok Resett og hvit identitetspolitikk inn i varmen

Slips og smil
Akerhaug er redaksjonssjef i Resett og har tydeligvis gått på et kommunikasjonskurs som sier at et smil virker avvæpnende, til og med når du representerer noe avskyelig. Smilet varte imidlertid ikke hele programmet. Det starta med at Rotevatn fortalte om hvorfor han han tatt et lite tak for annonsekampanjen. Personforfølgelsene er uakseptable og det Resett holder på med er ikke journalistikk, fikk vi høre fra statssekretæren. Sjøl om han ga en imponerende naiv framstilling av medieetablissementet så har han naturligvis rett. Etter ei floskelprega innledning fra Akerhaug kom Christopher Pahle innom og ga et lite innblikk i Resetts alternative forhold til sannhet, kvinnehatet deres, framstillinga av etablerte medier som undergangens agenter (fordi de syns innvandring er greit), hvordan de plager og henger ut ikke-offentlige personer som mener noe annet enn dem, samt deres personforfølgelse av enkelte debattanter de ikke liker.

Da Klungtveit snakka om hvordan presseetikken til Resett var ikke-eksisterende, samt dro fram et par eksempler på grov hets fra kommentarplass, blei det påtatte smilet til Akerhaug mer anstrengt. Da Sofia Rana fikk ordet smilte Akerhaug for siste gang den kvelden. Mens de andre kritikerne tok for seg enkeltelementer av hva Resett har på rullebladet forklarte Rana sammenhengen. Oppsummert med mine ord:
1) Trakasserende og hetsende tekster rettes mot folk Resett utpeker som fiender.
2) Dette fyrer bevisst opp kommentarfeltet som intensiverer ubehagelighetene mot personene.
3) De utpekte mottar telefonsamtaler, SMSer, meldinger på sosiale medier fra folk som spyr ut rasisme, hat og til og med trusler.

Konsekvensene er åpenbare:

«Det at mange har takket nei til å delta her i dag, det er rett og slett fordi de ikke har lyst til å gjøre seg selv til fiende av Resett. Fordi de vet hva som kommer til å skje.»

Sofia Rana

LES OGSÅ: Resett-medeier truer Radikal Portal med søksmål — men vi lar oss ikke skremme til taushet

Drapsoppfordring og uthenging
Som Rana nevnte har det i Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt blitt publisert blant annet oppfordring til drap, telefonnummer og adresse til uthengingsofre. I tillegg har hatbloggen publisert telefonnumre til journalister de ikke liker og navn på tingrettsdommere som har deltatt i domfellelser som ikke har falt i smak hos Lurås og hans redaksjon. Det er ikke bare ytringsfriheten de vil ramme, men også rettsstaten.

Hvis noen skulle være i tvil om sistnevnte burde følgende utdrag fra en av deres ivrige skribenter være til hjelp:

Hver gang noen tiltales for hatkriminalitet, bør Resett kontakte politiet og be om navnet på politijuristen som har bestemt at det skal tas ut tiltale. Politijurister skal ikke uforstyrret kunne gjøre karriere ved å tiltale 71-år gamle damer for hatkriminalitet, men måtte tåle at deres navn knyttes til tiltalebeslutninger som store deler av befolkningen trolig tar avstand fra, med de negative konsekvensene dette måtte få på det sosiale plan for politijuristene og deres pårørende.

Bjørn Nistad publisert hos Resett

Det var «negative konsekvenser for politijurister og deres pårørende». Smak litt på den. Det har nemlig Resetts redaksjon gjort og funnet ut at det vil føre til «større meningsmangfold og økt ytringsfrihet» som Lars Akerhaug gjentok til det kjedsommelige i Debatten.

LES OGSÅ: Erling FOlkvord stilte i singlet på TV — Resett raser og vil ha Oslo ut av Norge

Oss og dem
Jeg er ikke blant alle dem som har vært i den syvende himmel etter sendinga. At et et nettsted som har drevet med systematisk trakassering av folk i 20 måneder ikke sjøl får sette agendaen og premissene for debatten bør være standarden om de i det hele tatt skal inn i noen debatt. Og det var jo først da personen som fikk snakke sist og fikk aller minst taletid kom til orde at det blei vei i vellinga.

Samtidig er det mye som ikke blei berørt. Helge Lurås har omtalt islam som en eksistensiell trussel mot Europa. Når man vet dette er det ikke så vanskelig å skjønne hva Lurås mente i Resetts «programerklæring» når han klagde over en mangel på «inndeling mellom «oss» og «dem»» og at «noe er i ferd med å gå helt galt i mange vestlige land». Enda mørkere blir det når han proklamerer at «vi» (hvite nordmenn naturligvis) er «Et folk som prøver å overbevise seg selv om at de ikke finnes og har en identitet» og at vi derfor «har ingen fremtid. Vi og våre etterkommere har ingen særegen rett til landet, blir vi fortalt.» En endring trengs og den er det Resett som skal stå for da «Nordmenn er nødt til å begynne å stå opp for seg selv».

Mer spesifikt skal denne endringa skje ved «repatriering». Det betyr å sende folk dit de kommer fra. «Våre politikere bytter ut befolkningen» skrikes det i ei overskrift. Det er naturligvis en løgn, med mindre de ikke vet betydninga av å bytte. Uavhengig av språkforståelsen til ytre høyre er det en rop om fare. Redaktør Lurås forteller at «Vold, trusler, islamisme, tildekkede kvinner, æreskultur, ran, gjenger, overveldede offentlige tjenestetilbud, skoler uten disiplin» må vi bare bli vant med om Norge ikke «starter massive insentiver for repatriering». Det er en etnisk rensing det tas til orde for om noen skulle være i tvil.

Pressens samfunnsansvar
At mediedebatten til Klassekampen under fjorårets Arendalsuke blei en selsom affære hvor Lurås hadde mer lyst til å snakke om at «hovedproblemet for alle i Europa og i Norge» er islam og at «nedarva identiteter» har skapt borgerkrig og splid var ikke overraskende for oss som har fulgt ytre høyre og øyeblikkelig skjønte at det var i denne retninga det bar med Resett helt fra den spede begynnelse.

Uten annonser fra Google og med en slett opptreden i Norges mest sette debattprogram kan det være kroken på døra for Resett. Hatbloggen har hele veien hatt behov for kapital fra villige milliardærer som ser seg tjent med at splid sås og rasisme spres i det norske samfunnet. For å holde det gående har de også vært avhengige av nye midler fra rikinger. Men på samme måte som at annonsørene som blei kontakta ikke ville ha sitt merkenavn på Resetts hjemmesider skjønner også milliardærsponsorene at dette kan være veldig dårlig PR for dem og skadelig for deres forretninger. I tillegg kan vi regne med at planen var at Resett skulle kunne være sjølfinansierende og ikke måtte ha nye sponsormidler med jevne mellomrom for å overleve.

I denne saken har media i 20 måneder gjort en slett jobb når det kommer til å «verne om ytringsfriheten», «sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle», samt «å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre». Alt dette utgjør deler av pressens samfunnsrolle ifølge Vær varsom-plakaten — Norsk Presseforbunds egne etiske normer for pressen. Skal det bli 20 måneder også neste gang en ny aktør på ytre høyre dukker opp før media forstår hvordan de bør handteres?

Skikkelig journalistikk var alt som skulle til
Det er verdt å minnes at en ubetydelighet som Max Hermansen fikk uhorvelige mengder spalteplass til å drive kampanje for en ny jødeparagraf — denne for muslimer riktignok — bare fordi han klarte å samle drøyt hundre mennesker til demo i Oslo sentrum. En hatpredikant som Hege Storhaug har opprettholdt en høy medieprofil i godt over et tiår med heftige subsidier fra det offentlige og pengestøtte fra rikfolk i ryggen. Dette på tross av at hun tegner opp folk som invasjonssoldater bare på bakgrunn av deres religiøse bakgrunn og at hun har blitt tatt gang på gang for å spre usannheter. Document.no, hvis redaktør mener vi er i krig med islam og at norske journalister er «i allianse med islam», har fått en del av samme behandling, om enn ikke i like store doser.

Harald Klungtveit sa i Debatten at det ikke finnes noe PFU som kan holde styr på Resett. Hans Filter Nyheter er en av få medier som har fulgt Vær Varsom-plakatens intensjoner overfor Resett. Etter å ha blitt behandla som respektabel i over ett og et halvt år gjorde 40 minutter med skikkelig journalistikk at ikke noe smil rundt munnen eller slips rundt halsen på Akerhaug kunne dekke over at hans arbeidsplass’ modus operandi er å spre rabiat hatpropaganda.

Man kan håpe norsk presse lærer av dette. At de kjenner lusa på gangen eller i det minste konfererer med de som har gjort det fra dag én tidligere. Vi kan krysse fingrene for at de neste gang vil se hvor skadelig hatet er, også for den ytringsfriheta de er avhengige av for å operere fritt. Men jeg ville ikke satt huset mitt på det.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.