I 2018 skrev jeg en kronikk om «Påtente moskeer i Tyskland» og hvor skummelt det føltes for meg som muslim å vite at noe som representerte islam ble brent. Men selv den gangen bengreset ikke frykten seg til det faktum at to moskeer ble brent. Jeg var redd for noe større; islamofobi i vesten. For det var først da jeg skjønte at islamofobi i vesten var en reell trussel mot demokratiet og freden, en trussel som stadig vokser fordi våre politikere bruker en retorikk som forsterker den.
Jeg skrev blant annet at jeg fryktet at «all vold og hat mot muslimer vil alltid rettferdiggjøres på en eller annen måte». Da jeg våknet til nyheten om massakren i New Zealand på fredag, tenkte jeg at det er umulig at selv de mest høyreekstreme kan rettferdiggjøre dette. Samme dag, bare timer etter terroraksjonen kommer den australske senatoren Fraser Anning med en kommentar om at terroraksjonen i New Zealand skyldes muslimsk innvandring, altså det er muslimenes egen feil at de drepes vilt mens de fredelig lever sine liv.
LES OGSÅ av Zainab Moubarez: Når moskeer brennes og muslimer skremmes
All vold og hat mot muslimer rettferdiggjøres
Det viste seg at den ett år yngre meg i 2018 hadde rett. Dette er tiden hvor all vold og hat mot muslimer faktisk rettferdiggjøres i offentligheten. For i tillegg til at Fraser Anning mente det var muslimens egen feil at de ble drept, måtte statsministeren i Norge slette sitt kondolanse-innlegg til terrorofrene, fordi altfor mange ga støtte til terroristen, skrev hatytringer mot muslimer og kritiserte Statsministeren for å publisere et Facebook- innlegg til ofrene. Men det mest sjokkerende er når Resett tillater høyreradikale å rettferdiggjøre og sympatisere med terrorangrepet i kommentarfeltet. I mellomtiden skriver Utrop at fire av ti norske ressurssterke høyradikale aktivt prøver å radikalisere andre nordmenn.
Ytringsfrihet og hatretorikk
Jeg tror en av de verste pådriverne av innvandringsfiendtlig holdninger i vestlige samfunn, er hatretorikk som ikke stoppes. Mange tør ikke å si noe imot slik retorikk, fordi de tror det er slik et demokrati med ytringsfrihet fungerer. Men det er klare teoretiske grenser på ytringsfriheten, som er blant annet at det ikke skal medføre skade på medborgere og samfunnet. Hatretorikk derimot er noe som har kun som hensikt å skade samfunnet ved å splitte det. Mange vet heller ikke forskjellen på hva som er hatretorikk og hva som er en legitim ytring.
Hatretorikk er når du når du får daglige påminnelser om at du bør hate/frykte den andre personen med ulik hudfarge, etnisitet, religion og legning. Men siden hatretorikk er også en form for ytring, er det vanskelig å begrense den. Spesielt når det kommer fra mektige og innflytelsesrike politikere som har fritt talerør i alle mediene, og man til slutt blir håpløs i kampen mot propaganda.
Altfor mange av dagens politikere bruker en systematisk og konsekvent hatretorikk for å skape hat og splittelse. Disse politikerne har brukt denne type retorikk i årevis og i små nok mengder slik at vi akkurat ikke har nok grunn til å stoppe dem. Eksempelvis, Sylvi Listhaug som er velkjent for sin hatretorikk mot muslimer og innvandrere. For de av dere som fortsatt tror denne typen retorikk ikke er farlig, la meg minne dere på at Anders Behring Breivik var en FrPer, og delte mange av de samme meningen som Sylvi Listhaug mener. Og at terroristen i New Zealand hadde ABB som inspirasjonskilde.
LES OGSÅ om den høyreekstreme terroren i New Zealand: Å bekjempe høyreekstremisme
Norske politikere og medier har et ansvar
Innvandringskritiske politikere er ofte populære sammenlignet med alle andre politikerne. Disse har også mest mediedekning og fri talerør i alle medier. Siden de har såpass stor mediedekning, er disse med å forme hva vi tenker, mener eller gjør i hverdagen. I tillegg lar vi ofte vi innvandringsfiendtlige politikere styre debatten om innvandring, fordi vi tror det ikke nytter å bekjempe det med en kronikk eller Facebook-innlegg. Det er der vi tar feil. Fordi det er slik høyreekstremister har spredt sine tanker, og mobilisert grupper som enten systematisk sprer løgn og hat på sosiale medier eller utfører terroraksjoner.
I tillegg er vi lettlurte og naive, som sier oss fornøyd med politikernes «fordømmelse» av slike handlinger. Det er ofte de samme politikerne som i årevis har dehumanisert muslimer, som kommer med en enkel fordømmelse. Og vi tar det for god fisk. Vi glemmer at det er meningsløst å «fordømme» slike handlinger, når de har vært med å skape det hatet som fikk disse terroristene til å utføre de handlingene. Det hjelper ikke å fordømme terroristene når man årene før og dagen etter bruker samme hatretorikk. Våre politikere må raskt og effektivt snu om retorikken sin før vi er vitne til neste terrorangrep på muslimer.Vestlige og norske medier bør også stilles til ansvar. De fleste tabloidavisene unngår bevisst å bruke begrepet «terrorist» når det gjelder hvite nasjonalister. Eksempelvis bruker Aftenposten begrepet «drapssiktet», istedenfor «terrorist», mens Daily Mirror har gått enda lenger og presentert terroristen i NZ som en «engleaktig gutt som gikk til å være ond høyreekstremist» sammen med et barnebilde av han. Her om dagen var det et innlegg på NRKytring, hvor en etnisk norsk mann skrev at vestlige medier aldri informerer oss om opprinnelsen til gjerningsmennene når de er innvandrere. Jeg tror nok det er det motsatte. Vestlige medier kaller aldri en spade for en spade når det er snakk om hvite terrorister.
