Ikke la deg lure – Erna Solberg vil både ta fra deg velferden og tvinge deg til å jobbe mer

Tidligere i dag meldte Aftenposten at statsminister Erna Solberg melder at velferden er i fare, igjen. Nok en gang er det høyresidas kjepphest som både skal ris og piskes. Folk jobber ikke nok, mener statsministeren, og truer med å svinge øksa over velferdsytelser.

— Hvis vi ikke skal kutte i velferden i fremtiden, må flere begynne å jobbe. Det er Regjeringens viktigste jobb. Til sammenligning må normalarbeidstiden øke fra 37,5 timer til 43 timer i uken hvis sysselsettingsandelen holdes på dagen nivå, siterer den konservative avisa henne på.

LES OGSÅ: Dette tjener rikingene som vil kutta lønna til vanlige folk

Rasering av velferdsstaten og mer jobbing
Ifølge Aftenposten bedyret statsministeren at det ikke var hennes regjeringas politikk å utvide normalarbeidsuka. I samme slengen langet hun ut mot de som kjemper for kortere arbeidstid og hevdet at «sekstimersdagen er oppskriften på nedbygging av velferdsstaten».

Er det noe vi vet fra de siste knappe seks årene så er det at høyresida i regjering er oppskrifta på rasering av de velferdsytelsene generasjonene før oss har slitt for å tilkjempe seg selv og oss. Og sjøl om Solberg kanskje ikke vil forsøke å øke normalarbeidsuka før stortingsvalget 2021 har hun økt arbeidsmengden for arbeidere i Norge i si regjeringstid. Dette gjennom hva høyresida kaller fleksibilitet. Det er altså fleksibilitet for at bedriftseierne skal kunne tvinge arbeidere til å jobbe mer kveld og natt, lengre arbeidsdager, kortere hviletid med mer.

Vi er også rikere enn noen gang. Det er en rikdom som bør gå til et bedre liv til de av som trenger det mest. Det gjøres i form av mindre arbeid, ikke mer. Og det gjøres ved mer velferd til de fattigste, og ikke mer penger til de rikeste.

LES OGSÅ: Erna Solberg og Siv Jensen hyllet eldresenter hvor mann seinere bodde med fluelarver i sår

Høyresida er sida til eierne, venstresida til arbeiderne
Hvorfor velger høyresida å ta perspektivet til kapitaleiernes når de snakker om fleksibilitet i arbeidslivet, og ikke menneskene som skal jobbe? Svaret på det er enkelt, og det er at helt sia vi har snakka om høyre og venstre i politikk har høyresida prioritert bedriftene over menneskene som jobber i dem. Det er det som er høyresida. De prioriterer kapital, mens venstresida vil ha mer velferd, penger og makt til arbeidet og arbeiderne.

Det er derfor det er venstresida som historisk har kjempa fram åttetimers arbeidsdag, femdagersuke, ferie, sykepenger, overtidsbetaling, nattillegg, hviletid og så videre. Det er derfor høyresida har stritta mot. Det er derfor Erna Solberg gir et så klart signal om at arbeidere må jobbe mer, og samme grunn er det til at hun har leda ei regjering som har gitt milliardgaver i form av skattelette til de samme milliardærene som har gitt henne og de andre på partiene høyresida pengegaver for at de skal vinne valget.

Det er også grunnen til at Solbergs regjering mener det er en så god idé at søkkrike folk og selskaper skal få berike seg på å ta ut profitt fra drift av eldresentre, asylmottak, omsorgsboliger, skoler og barnehager. En profitt som ellers kunne blitt brukt til å gi arbeiderne der gode arbeidsforhold og forbedre tilbudet for brukerne.

Pengene Solberg har brukt på sine superrike venner har blitt henta fra et sted og det er fra lommene til vanlige folk; fra de som har blitt syke; fra de som har mista jobben; nå sist fra barnefamilier som ikke lenger skal få støtte til tannregulering; fra familier med barn så syke at de må ha kontinuerlig pleie; fra familier hvor minst én av foreldrene har blitt arbeidsløse; fra multihandikappede og kronisk syke; fra bevegelseshemmede som er avhengige av bil; fra foreldre som har barn i barnehagen; fra folk som har behov for juridisk assistanse, men ikke råd til det; og så videre. Lista er lang og jeg kunne lett lagd ei enda lengre.

LES OGSÅ: Solberg «tror på Norge»: Når politikken ikke selger er det følelser som gjelder

Arbeid mot kapital
Tidligere hadde Høyre en offisiell og vedtatt politikk om at arbeidsløsheta ikke måtte bli for lav. De klagde faktisk lenge over at den var for lav. Ikke for lav for arbeiderne naturligvis, men for lav for de som skulle tjene penger på arbeiderne. Bedriftseierne hadde ikke fleksibilitet nok. Det var for mye makt hos de som jobbet, for lite hos de som tjente penger på andres arbeid. Velferdsytelser går til de som jobber, har jobbet eller er i arbeidsstokken. Det gjør at de i mindre grad kan utnyttes og utbyttes av kapitaleierne.

Motsetningsforholdet mellom arbeid og kapital, mellom arbeidere og eiere, er utgangspunktet for politikken som drives av og for den lille og søkkrike klassen av kapitaleiere som lever av å eie og kontrollere produktet av andres arbeid. Det er i den sammenhengen man må se slike utspill fra Erna Solberg og blant oss som tilhører en annen klasse så er det også det utgangspunktet for politikk vi bør ha, dog med et annet fortegn.