Du har deg selv å takke, lille naive jente – ikke dra rasisme-kortet

Tastaturkrigere

Du beskyldes for å ha dratt rasisme-kortet uten engang å ha nevnt rasisme. Du trenger ikke det, de bare vet at du kommer til å gjøre det. Det har de erfart før i møte med «sånne som deg».

Camilla Hestvik
Om Camilla Hestvik (10 artikler)
Camilla Hestvik er Barne -og ungdomsarbeider, student, politisk aktiv i Rødt Vega, styremedlem i Rødt Nordland og feminist.

Ettersom sosiale medier har blitt mer og mer forankret i bukselommen på hvem som helst, har det medført flere positive effekter. Vi kan lære mye nytt om hva som skjer i verden, og vi kan sette oss kritisk eller uvitende, alt etter hva en føler for selv. Valget er der.

Men det har også sine baksider, det å ha hele verden inn i bukselommen sin, for med et par tastetrykk så er du på feil arena. Det er når du dukker uinvitert opp på et kommentarfelt at du finner ut det meste om deg selv, som person og hva du nå ikke visste gikk an å finne ut om deg på et par minutter.

For det er ikke i alle kommentarfelt du er velkommen, eller, det avhenger av hvilken oppfatning du har av verden. Om du har majoriteten av kommentarfeltets delte syn på saker og ting, kan du slippe billig unna, ja til og med finne en eller annen meningsfelle. Det kan for være positivt og du kan føle en viss tilhørighet med likesinnede.

Men går du inn på et kommentarfelt uten å være helt på bølgelengde med resten av kommentatorene kan det gå andre veien. Det spørs hva en er uenige om. Normalt sett så skulle en tro at en skal kunne spørre og diskutere på et saklig nivå, der takhøyden for å være uenig er såpass at det går fint.

Vi er voksne mennesker, ikke sant?

LES OGSÅ av Camilla Hestvik: Har klærne dine skylden? Eller skal vi kunne gå gå naken gjennom Sofienbergparken på høye hæler?

Rasisme-kortet
Av erfaring har jeg lært at det å komme inn på et kommentarfelt med kritiske spørsmål er som å male kroppen sin med Liverpool FC-farger og symboler, og komme valsende halvfull inn på en supporterpub i England, for Manchester United-fans. Du trenger ikke si noe, de bare ser det på deg.

En ber jo bare om bråk, og helst uten at du har gjort så mye annet enn å stille de kritiske spørsmålene så har du egentlig og satt deg selv inn i en situasjon der alle nå kan gjøre det de kan for å angripe deg før du en gang har fått nevnt «rasist». Du trenger ikke det, de bare vet at du kommer til å gjøre det. Det har de erfart før i møte med «sånne som deg» og annet venstrevridd pakk.

Du får servert en tirade om hvorfor islam er skadelig for verdenssamfunnet, og at de har sett seg lei på sosialistiske godhetsposører som kommer med sin naive politikk og skal på død og liv drasse med seg hele Afrika inn over svenskegrensa. Det er ikke måte på hva slags ødeleggelse sosialistene kan stå for. Det uten at du har proklamert noe forkjærlighet for det ene eller det andre.

Når det smeller er det bare en vei ut, da er det ingen skam å snu
Det eneste du trenger å gjøre er å stille et spørsmål eller være kritisk til det som skrives. Det trenger ei være noe mer enn å be om kilder til de påstandene som kommer — en blir da henvist til å begynne å selv lese aviser. Få opp øynene for det som skjer i verden!

Mangelen på kritisk sans til det som påstås er tydelig, det er ingen som vil vite av noe annet enn at det som blir snakket om er sant. Og klarer du å motbevise det, så kommer personangrepene. Har du da ikke en lukket profil, så vil det da være en gylden mulighet for å finne dine «svakheter» som kan brukes i denne krigføringen over tastaturet.

Helst førstemann til å mølla, der det er en slags seirende følelse enkelte får da de drar opp din politiske overbevisning og om så, kjønn og alder. Merkelig nok brukes det mer tid og energi på å gå i disse angrepene enn å faktisk diskutere saken, eller finne kilder som kan redegjøre for om det som påstås er legitimt eller ikke. Det å gå etter ballen er ikke så viktig lengre, den mistet vi på veien da en viste at en ikke var helt enig, så nå er det om å gjøre å ta mannen, eller kvinnen.

Går du inn i denne fellen kommer det mer. En bølge av meningsfeller hopper inn for å forsvare deres likesinnede, så den opprinnelige diskusjonen blir borte i et hav av «hvem sa hva» og malstrømmen er i gang med å kverne. Nå og da kommer det flere til som ikke har fulgt med, men har et brutalt behov for å slenge seg med i kverningen og går til angrep på den ene som ikke var på deres side.

Det hele blir til en lang diskusjon der hele poenget drukner i hvorvidt en er en kommunist med planer om væpnet revolusjon. Bare se på landene som har kommunisme, det gikk til hælvete og satan har stått opp fra underverdenen! Du har for så vidt ikke en gang snakket om ditt politiske ståsted engang.

Hvor mye du burde lese deg opp på islam.

Og hvor dum du er. Helst må det en hel gjeng til for å konstatere at du er det. Det føles vel bedre å nedverdige og umenneskeliggjøre motstanderen. Når du også er dum er du tydeligvis også umyndiggjort, og kan da ikke få ha noen rett til å snakke. Det menneskelige skinner igjennom ved at de helst vil ha en uskadeliggjort med en gang, det i påvente av at enhver uenighet kan føre til at de blir kalt «rasister».

Projiseringen av egne erfaringer over på den som står i veien
Du sitter der og vet det hele en dum situasjon, for du er ikke fremmed for denne typen angrep, men du lærer mer og mer av det. Det vet kanskje ikke de som tror de har vunnet krigen over tastaturet ved å rope høyt og snakket ned om deg. De har ikke vunnet noe, de har bare vist at mentaliteten som ligger bak det at den utsatte er skyld i det selv, enda eksisterer i beste velgående.

«Du ba om det, derfor har jeg ingen skyld i den urett jeg utsetter deg for.»

Og alt før du har engang rukket å si noe om noen som helst var mentaliteten på at angrep er det beste forsvar allerede fyrt av, og du sitter der med følelsen av å ha vært vitne til det som folk sier: «du ba om det».

Du ba om det ved å åpne kjeften, men det du ikke ante var at de uskrevne reglene også lyder der at du skal ta ansvaret for hva alle de som dine motstandere har møtt før, har uttalt seg om. De ulikhetene som det burde ha vært takhøyde for å diskutere, var nå borte. For det viste seg at de erfaringene som de hadde tillært seg igjennom et liv, var godt blandet med synspunkt plukket opp ifra oppvekst, tradisjoner og det sosiale media. Hvordan skulle en da kunne diskutere når dette var noe som det ikke finnes en fasit på, men ene og alene baserer seg på hver enkeltes erfaring?

Og hvem sin feil er det? Er det oppvekst? Er det miljø? Er det motstand en har fått igjennom livet? Kan du bli sint på dem som er uenig med deg for at de ikke vet bedre?

Eller skal en bli sint for at de ikke vil vite bedre?

Eller skal du fortsette å ta ansvaret for hva andre har sagt, og hva de klarer å projisere av sine sinte følelser og erfaringer over på deg, det må du bare godta siden du var så frekk og åpnet kjeften din.

Så du har deg selv å takke, lille naive jente.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.