Myndighetene er ikke våre venner – NRKs overvåkningsavsløring viser at Etterretningen ikke kan stoles på

Avsløringene om omfattende overvåkning av nordmenn på Eggemoen leir beviser ettertrykkelig at vi ikke burde ha tillit til at de hemmelige tjenestene arbeider i vår interesse.

NRK avslørte på Torsdag at E-tjenesten driver med omfattende overvåkning av nordmenn som kommuniserer med personer i utlandet. Avsløringene stammer fra dokumenter lekket av Edward Snowden, som i 2013 lekket dokumenter som beviste at amerikanske NSA drev med omfattende overvåkning av mennesker verden over, inkludert amerikanere.

Tidligere har det vært kjent at den norske E-tjenesten har samarbeidet tett med amerikanerne, at de har delt informasjon seg imellom og at den amerikanske overvåkingstjenesten NSA har hjulpet E-tjenesten å øke sin overvåkningskapasitet.

Uten juridisk forankring
Det avsløringene lærer oss er at E-tjenesten bruker denne kapasiteten til å snappe opp metadata – data om hvem som kommuniserer med hvem, hvor lenge de kommuniserer, hvor de befinner seg og lignende. Dette har E-tjenesten lenge forsøkt å få lovhjemmel til å gjøre gjennom å innføre et såkalt digitalt grenseforsvar (DGF). Utredningen av dette var planlagt å være ferdig i år. E-tjenesten valgte bare å tjuvstarte med noen år før Stortinget hadde fullført sin redegjørelse. De valgte bare å tjuvstarte før de hadde fått lov av sentrale demokratiske og juridiske institusjoner.

Videre sier avsløringene at E-tjenesten samler sammen innholdsdata — data om innholdet i kommunikasjonen, opptak av telefonsamtaler, innholdet i e-poster og chatlogger og så videre. Når Forsvaret har argumentert for DGF har et sentralt argument vært at bare metadata skal lagres, og at innholdsdata skal kunne innhentes på bakgrunn av søk i disse metadataene og bare etter godkjenning fra en domstol.

Det NRK avslører er at E-tjenesten har valgt å innhente innholdsdata til tross for, eller kanskje snarere på grunn av, at de vet at det er vanskeligere å få juridisk hjemmel og demokratisk godkjenning for det. E-tjenesten bekrefter at de har null respekt for rettsstaten eller demokratiet og vi burde overhodet ikke ha tillit til E-tjenesten.

LES OGSÅ av Tormod Fjeld Lie: 6 argumenter mot masseovervåkning

Bortforklaringer
De har åpenbart mange gode bortforklaringer på dette. Én, som også gjengis av NRK, er at denne overvåkningen ikke retter seg mot nordmenn i Norge. Den siste delen er essensiell, og det er også sånn E-tjenesten begrunner at de ikke retter overvåkningen mot nordmenn og at de ikke bryter norsk lov.

I en kronikk i NRK i dag sier sjefen for E-tjenesten, Morten Haga Lunde, nettopp dette. Problemet er bare at overvåkningen retter seg mot kommunikasjon med utlandet, og kommunikasjon må nødvendigvis ha minst to parter. Altså, innebærer overvåkning av kommunikasjon mellom to personer, én i utlandet og én i Norge, nødvendigvis også at personen i Norge overvåkes. At denne overvåkningen teknisk sett ikke retter seg mot nordmannen er bare semantisk flisespikkeri og dårlig fordekt løgn fra Lunde.

Dette bekreftet han videre i dagens politisk kvarter, hvor han nektet å garantere at nordmenn ikke blir overvåket av anlegget på Eggemoen. Han avslutter kronikken sin med å si: “Jeg vil imidlertid ta sterkt avstand fra påstander om at tjenesten bevisst bryter norsk lov, Grunnloven eller menneskerettighetene”. Bevisst er et nøkkelord her, og så lite bevisst Lunde har vist seg å være norsk lov, grunnloven og menneskerettighetene, er dette kanskje årets så langt magreste trøst.

Terrorisme som påskudd
Bildet E-tjenesten forsøker å skape er at deres manglende respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten er rettferdiggjort i kampen mot terrorisme. Dette skinner også gjennom i Lundes kronikk, hvor han skriver. “Dersom vi følger kommunikasjonen til en terrorist i Syria[…]”.

Dette peker på en viktig del av hvordan E-tjenesten forteller historien. De følger ikke kommunikasjonen til en nordmann som kommuniserer med en uskyldig person i Syria, nei de følger med på en terrorist i Syria. Problemet med denne forestillingen er at masseovervåkning nødvendigvis må innebære overvåkning av flere uskyldige mennesker enn terrorister, dersom det ikke gjorde det ville det bare være overvåkning uten masse- foran.

Masseovervåkning er dessuten en fryktelig ineffektiv måte å lete etter terrorister på, som den amerikanske sikkerhetseksperten Bruce Schneier ettertrykkelig har vist på sin blogg.

Videre er det heller ikke sikkert at kommunikasjonen E-tjenesten vil snappe opp går mellom Norge og et land som Syria. Internettkommunikasjon nordmenn imellom krysser også ofte landegrenser, noe som ikke utelukker at denne overvåkningen ikke foretas overfor uskyldige nordmenn som kommuniserer gjennom servere i utlandet, gitt at dette landet er et mål for E-tjenestens overvåkning.

Det er også verdt å merke seg at når de opprinnelige Snowden-lekkasjene gikk ut i 2013, oppsto det anklager mot E-tjenesten om at de overvåket norske borgere. I den anledning sa daværende sjef for E-tjenesten, Kjell Grandhagen:

“Dette dreier seg ikke om norske trafikktall, men trafikk i konfliktområder i utlandet. Dette er ikke snakk om overvåkning av norske borgere overhode”

E-tjenesten er med andre ord godt vant med å lyve til media.

LES OGSÅ: Alle kortene på bordet i Snowden-saken!

Vekk med tilliten
Mye av arbeidet til de hemmelige tjenestene baserer seg på at folket har tillit til at de skal handle i sin interesse. Dersom man skal si seg villig til å gi fra seg bestemte rettigheter for å garantere sikkerhet er dette helt nødvendig.

Problemet oppstår imidlertid når E-tjenesten konsekvent lyver om denne virksomheten til offentligheten. Fra Lundes kronikk til Grandhagens utspill vil de aldri fortelle oss sannheten frivillig, og vi burde slutte og forvente at de skal gjøre det.

Alt vi vet om statlig masseovervåkning vet vi på grunn av lekkasjer og varsler, som etterretningsorganisasjoner i tur og orden har forsøkt å lyve bort. Det er på tide vi slutter å la tvilen komme de hemmelige tjenestene til gode og bare anta at de har gode og lovlige hensikter. Det er på tide vi arbeider ut fra en virkelighet som blir stadig mer sannsynlig, nemlig at de hemmelige tjenestene overvåker all internett-, og teletrafikk, både inn og ut av Norge.

Selv om dette ikke nødvendigvis stemmer, vil det utvilsomt føre nærmere til sannheten og til en riktig dose mistillit overfor overvåkningsmakta. Før Snowden var det helt umulig å tenke seg hva NSA hadde kapasitet til, teknisk såvel som etisk. Det samme gjelder utvilsomt situasjonen vi befinner oss i dag. Kapasiteten fortsetter å øke, og hvem tror virkelig at vi ikke vil se flere, større avsløringer av masseovervåkning og løgn fra de hemmelige tjenestene?