Har klærne dine skylden? Eller skal vi kunne gå naken igjennom Sofienbergparken på høye hæler?

Posering ved filmfestivalen i Cannes på 1970-tallet.

#NobodysDoll går i strupen på kvinner som sexobjekter i filmindustrien. Det er vel og bra, men det er heller ikke opp til aktivistene hva som er respektabelt, det er det kvinnen som skal gå med klærne som bestemmer.

Camilla Hestvik
Om Camilla Hestvik (8 artikler)
Camilla Hestvik er Barne -og ungdomsarbeider, student, politisk aktiv i Rødt Vega, styremedlem i Rødt Nordland og feminist.

Berlins filmfestival gir rom for den tyske skuespilleren Anna Brüggermann å lansere hash-taggen #NobodysDoll, der hun med flere går imot det gamle synet på at kvinner skal måtte kle seg i dypt utringede og åletrange kjoler på ubehagelige stilett-hæler. Alt for å passe inn i en slags seksualisert kjønnsrolle. Presset på kvinner når det gjelder kropp er stort, og det hjelper ikke at det samtidig skal være en form for «konkurranse» i det å være tynn og pen, med de mest glamorøse kjolene etterfulgt av terningkast seks.

De blir derimot oppfordret til å kle seg i hva en vil og ikke gå inn i denne rollen om en ikke vil.

Høres helt greit ut for meg. Så lenge det ikke går inn på å «slut-shame» de som velger å gå i kjole og høyhælte sko.

På fest i hva en vil?
Hvem har vel ikke tenkt tanken i å gå med akkurat hva en vil ut på fest, eller for den sak skyld, en galla. På vanlige fester er takhøyden for dette mye romsligere enn på en galla, noe som her blir utfordret, og til kanskje en del kvinners lettelse. Hvor lenge dette vil pågå er noe annet, og hvor mange vil gå inn i den evige debatten om hva som er rett eller galt.

Samtidig hører jeg på radioen på NRK sitt program «Ukeslutt» nå forleden dag, en debatt mellom filmskaper Vibeke Løkkeberg og Ingeborg Sørensen, tidligere modell. Vibeke har kritisert kleskodeksen på den røde løperen, som kom frem i en kronikk på siden «Vårt Land» med tittelen «Dukkeoppgjør på den røde løperen», der hun utrykker sterkt sitt syn på dette.

To syn på saken
Vibeke Løkkeberg begynner raskt å sammenligne det å måtte gå i kjole og høye hæler på den røde løperen som en form for slaveri, og påpeker samfunnets krav til å vise mer og mer hud i kjendisverdenen.

Ingeborg er uenig i dette og på sin egen måte glorifiserer den røde løperen som vi for øvrig må vise respekt for.

To sider og to syn på saken.

Det påpekes også fra Vibeke, etter spørsmål fra intervjuer, at kvinner må kle seg i det de vil. Mens Ingeborg snakker med innlevelse at vi ikke må glemme å være feminine. Det må være lov å føle seg fin og pynte seg. Noe som en kan relatere ved.

Men så kommer det inn på noe annet. Noe som sniker seg inn og gjør det mer ubehagelig.

Kvinner må ikke vise så mye og heller ikke vise så mye pupper og rumpe. Det har i disse #metoo-tider vist seg viktig, å ikke dra den uønskede oppmerksomheten på kropp og hud.

Som også den tyske skuespilleren Anna Brüggemann vil formidle, å utfordre «det patriarkalske blikket» som hun mener kvinner møter på filmfestivaler og andre tilsettinger. Det vil si, kvinner er der for å bli sett og bedømt av det mannlige blikk, ikke ha det morsomt og være der som en talentfull person.

Din egen skyld, eller…
Hensikten i seg selv er kanskje litt banebrytende, og debatten har intensjonene på den gode siden. Men det feiler når en forsiktig og indirekte beskylder kvinnene selv for den uønskede oppmerksomheten og seksuelle trakasseringen som skjer, basert på hva de kler på seg.

Jeg reagerer på at Vibeke snakker om dette midt i debatten, der hun mener kvinnene må kle seg mer tildekt for å unngå slike hendelser som det er blitt avdekket i filmbransjen med mer.

Ingeborg Sørensen snakker så om hennes bekymring for «staylettene» som nærmest hiver seg over et kjent fjes, «og nærmest ber om problemer». Samtidig som hun lovpriser #metoo-kampanjen. Dette er også en ting jeg reagerer på.

Hvor i denne debatten skal det snakkes om det virkelige problemet uten å dra inn kvinnenes egen skyld i det om de blir utsatt for trakassering eller overgrep? Hvor ledes egentlig de signalene Vibeke snakker om? Er det dobbeltmoralsk å snakke om det positive ved at hendelser kommer frem etter at #metoo-bevegelsen satt i gang, samtidig som en vil begrense kvinner i å kle seg sexy for at de kan bli sett på som intet annet enn sex-objekt?

Hvor skal en legge skylden på at ting skjer da?
Kan en si at ting bare skjer, som et fenomen? Er de som utfører det mot kvinnene helt uforskyldt, for de kunne jo ikke noe for det når kvinnene viser så mye av seg selv? Går de på instinkt mens andre må beskytte seg fra dem?

Det er jo noen bak dette som bare skjer. De problemene kvinnene bare ber om når de kler seg på en måte som ikke krever respekt.

Så sort-hvitt kan jeg ikke se på det. En kan ikke skylde på kvinnene for de hendelsene som har skjedd og skjer, basert på at de ikke kler seg på en måte som enkelte andre mener «krever» respekt. De skal egentlig kunne gå hvor som helst naken, uten at det skal skje noe som helst med dem. Men så langt har ikke samfunnet kommet, og om vi kommer dit er en annen sak. Det å statuere seg selv som et eksempel på hvordan en selv skal kle seg for å kreve respekt, er for meg urettferdig for de som velger å kle seg mer feminint. Det er ikke det at en trenger å vise alt en har for å få oppmerksomhet, men det fokuset på hva som er respektabelt er faktisk ikke opp til Vibeke Løkkeberg å bestemme, men kvinnen som selv skal gå med klærne. Å snakke nedlatende om dette på bekostning av kvinner gjør ikke saken bedre for de som allerede har dårlig selvfølelse eller har blitt utsatt for overgrep. Heller vil det gjøre dialogen og forståelsen vanskeligere. Hvor ble det av solidariteten for kvinner, uten å legge skyld på kvinnene selv?

Hvorfor skal fokuset kun rettes på hva kvinnene kler på seg, som en desperat løsning på en ukultur i filmbransjen? For jeg kan absolutt tenke meg til at det finnes noen andre tiltak som kan gå først

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Simon Karlsson

    Moderne, feministiske kvinner vil ha alle friheter og rettigheter uten noe ansvar. Det er vel ingen som sier at kvinner kan skylde seg selv for å ha blitt voldtatt eller utsatt for overgrep, bortsett fra visse muslimske miljøer. Det man har sett seg lei på, er kvinner som viser null hensyn til sin egen sikkerhet og utfordrer skjebnen på tross av at de vet at det kan gå galt. På samme måte som kvinner skulle ha fått lov til å kle seg så seksuelt forførende de bare vil, blant selskap av folk de har null kjennskap til, burde jeg ha fått lov til å parkere bilen min midt i byen uten å låse den. Dessverre har ikke samfunnet kommet så langt enda…

    • Joakim Moellersen

      Norske dommere har frikjent folk for voldtekt basert på hva kvinner har hatt på seg. Disse dommerne var ikke muslimer.

      Kvinner, som alle andre, vil ikke ha ansvar for hva andre gjør mot dem.

      Du har lov til å parkere bilen din ulåst midt i byen. Hvis den blir stjelt slipper du at ytre høyre og religiøse fundamentalister gjør en stor politisk sak om hvordan du folk om deg, være seg menn, hvite menn, folk av svensk avstamning eller lignende, må oppføre seg annerledes. Det er en ganske stor forskjell.

      • Simon Karlsson

        Kan du lenke til et referat for denne dommen?

        Hvis min ulåste bil blir stjålet, er det tvilsomt at jeg får igjen på forsikringa, og jeg ville blitt stående igjen med mye av ansvaret for at det gikk som det gikk. Ikke at jeg FORTJENTE å miste bilen, men jeg hadde muligheten til å usannsyliggjøre det med enkle grep, og valgte å la vær. Ville ikke du fortalt meg at det ville være klokt å låse bilen neste gang?

        • Joakim Moellersen

          Det virker som du har lært leksa allerede og ikke trenger at noen forteller deg noe som helst. Forholdet mellom deg og forsikringsselskapet er en økonomisk kontrakt dere har underskrevet, men det er fremdeles like ulovlig å stjele bilen din.

          Her har du en doktorgrad som ser på voldtattes møte med norsk rettsvesen og en stor vektlegging blant annet på hvilke klær de har på seg: http://www.krisesenter.com/backup240616/filer/pdf/materiell/Voldtektsofres-mote-med-rettsapparatet.pdf

          «Mann (26) drept – kunne holdt seg hjemme, men valtge å dra på jobb den dagen»
          VG svarer opprørte lesere: «Vi prøvde jo bare å gi gode råd til etterlatte og andre om at han selv hadde valgt å utsette seg for risiko»

          • Simon Karlsson

            Så du mener seriøst at jeg skal tråle gjennom 185 sider for å spore opp argumentet ditt? Tøysekopp.

  • Camilla Hestvik

    Simon Karlsson, det er ingen som snakker om biler her, men jeg ser at du gjerne vil bruke det som eksempel. Kanskje du føler at det er lettere å relatere til (her bruker jeg hersketeknikk ) og kanskje du ser på kvinner som objekt (siden du sammenligner oss med en eiendom du skulle i hovedsak kunne la stå ulåst over alt) så er det for såvidt fremdeles to forskjellige ting. Jeg står ikke naken i gata hele natten ubevoktet, men ser meg den retten å kunne gå i kjole og hæler, uten å skulle pådra meg skylden om jeg blir voldtatt. Jeg er ikke ubevoktet, jeg har øyne, en kropp og en stemme! Det både høres og kjennes. Er det så vanskelig å godta?

    • Simon Karlsson

      Godt å se at du i alle fall er bevisst om dine egne hersketeknikker. Om vi prøver å ha en saklig diskusjon, kan du vel innrømme at å låse bilen sin på åpen gate er skadeforebyggende på samme måte som det å unnlate å gå med miniskjørt og bli overstadig full blant folk man ikke kjenner?

      Argumentet ditt er kun en stråmann. Det er ingen her som unner noen å bli voldtatt på grunn av uaktsomhet, eller mener man har fortjent det. Jeg ville sett ingenting mer enn at våre jenter og kvinner kunne beveget seg fritt, når og hvor som helst, uten å måte ta hensyn til skadeforebyggende tiltak. Men det er ikke den verden vi lever i, og da må man rette seg etter det. Inntil videre.

      For øvrig skulle jeg gjerne sett dødsstraff for grove voldtekter, og har grepet inn og innblandet meg i mange hendelser på gater og på byen hvor overstadig berusa jenter har vært i ferd med å bli utnytta. Ofte med stor sannsynlighet for å havne i store vansker selv. Likevel vil jeg bli ansett som «kvinnefiendtlig» av merparten av dagens feminister, rett og slett fordi jeg våger å «sette halen på grisen» og påpeke virkeligheten. Det bidrar til lite annet enn å skyte dere selv i foten.

      • Camilla Hestvik

        Snakker om å snakke i mot seg selv. Jeg reserverer meg mot å diskutere noe så sneversynt med en som tydeligvis heller vil kneble utviklingen, med å sette skylden på kvinner, med unnskyldningen i at «sånn er det bare». Takk for meg.

        • Simon Karlsson

          Vær så god. Håper du fikk noe å gruble på.