En trussel mot rettssikkerheten

Faksimile Moss Avis.

Ulf Leirsteins (FrP) ”Stortingets rettssikkerhetsgruppe” fikk et kort liv, men miljøet rundt det er i høy grad aktivt. Selv om det er mest kjent for anti-barnevern-kampanjer utgjør det i stigende grad et senter for angrep på rettssikkerhet og radikalisering av ulike konspirasjonsmiljøer. Sentralt står ex-advokaten Marius Reikerås, men flere andre medlemmer av gruppen er aktive i ulike nettverk.

Øivind Bergh
Om Øivind Bergh (10 artikler)
Øivind Bergh. Dr. scient. i mikrobiologi, forsker, aktiv sosialdemokrat, antirasist og i fagbevegelsen. Tilhenger av kunnskapssamfunnet.
Da Ulf Leirstein, nåværende parlamentarisk nestleder i FrP, opprettet sin ”Stortingets rettssikkerhetsgruppe” i 2014 kom det etter en lengre rekke med halve og hele skandaler fra hans side. Leirstein hadde sluppet til temmelig grove utsagn av rasistisk og antimuslimsk karakter på sin Facebook-side, og også selv ”likt” slike utsagn. Det gikk særlig ut over Justiskomiteens leder, Hadia Tajik, i dag Arbeiderpartiets nestleder.

Denne artikkelen handler om et annet ekstremistmiljø enn min forrige, ”pedosverterne”. Siden miljøene nå synes å smelte sammen, blir dette likevel en oppfølger.

”Rettsikkerhet” i bakvendtland
”Stortingets rettssikkerhetsgruppe” var en underlig konstruksjon. Professor i jus ved Universitetet i Bergen, Hans Fr. Marthinussen påpekte raskt at gruppen ikke hadde noe mandat fra Stortinget, og at Leirstein ikke hadde noen myndighet til å gi den det. Det var rett og slett en privat gruppe opprettet av ham selv, med Stortingets navn (uautorisert) som staffasje. Og Marthinussen påpekte at gruppa også brøt loven:

”Leirsteins nettsideprosjekt var alvorlig nok av den grunn at det var en grov villedning av offentligheten og dessuten straffbart. Straffeloven § 328 rammer den som «offentlig … utgir sig for å inneha noen offentlig tjeneste eller medvirker hertil»”

Kanskje verre var gruppas sammensetning – og lederen, Marius Reikerås.

”…gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner.

Ifølge nettsiden ledes gruppen av Leirstein selv, mens en eks-advokat (Marius Reikerås, min anmerkning) er leder for arbeidsgruppen. Dette er en eks-advokat som er straffedømt og fratatt sin advokatbevilling for blant annet motarbeidelse av rettsvesenet og trusler mot en annen advokat…”

”Forøvrig består gruppen av flere personer som er aktive i kommentarfelter og sosiale medier med diverse konspirasjonsteorier, grove, udokumenterte beskyldninger om korrupsjon og maktmisbruk av offentlige myndigheter og enkeltpersoner, eller fremmer vedvarende svært ubalansert kritikk av barnevern og domstoler.”

Det påvirket imidlertid ikke Leirstein og gruppa, før TV2 konfronterte Leirstein med at to av medlemmene, Monicha Nyhus-Aas og Kristin Brataas, hadde framsatt svært grove og krenkende påstander om daværende statsminister Jens Stoltenberg, som de håpet ”skulle dø i et smertehelvete”. En tydelig presset Leirstein beklaget utsagnene, og gjorde det klart at han aldri ville ha opprettet gruppa hvis han hadde visst om dette.

At Marthinussen, Gunnar Tjomlid, Ronny Kjelsberg, og John Færseth da forlengst hadde påpekt at denne typen utsagn var ganske representative for gruppa, nevnte Leirstein ikke. Han hadde fram til da tvert i mot omtalt sine kritikere i relativt hånlige former, som påpekt av både Kjelsberg og Tjomlid.

Etter kollapsen i gruppen, har mange av medlemmene holdt sammen, med Reikerås som sentral person. En annen drivkraft er Rune Fardal, som omtaler seg som ”specialize in psychology” uten noen utdannelse i faget. Han er kjent for sine aksjoner mot barnevernansatte. Også de mindreårige barna til barnevernansatte har vært hengt ut i sosiale media av Fardal med navn og bilde. Fardal markerer seg også som sterkt ”islamkritisk” og ”antifeministisk”, men er likevel ikke så bred i sin aktivisme som Reikerås og Gregusson (se under). Fardal tror på kampen mot barnevernet, og er strengt tatt bare en aktivist som går alt for langt i valg av metoder.

Samarbeid med østeuropeisk ytrehøyre
Reikerås har også samarbeidet tett med ytre høyre-politikere i andre land, mest for å mobilisere motstand mot norsk politikk, særlig når det gjelder barnevern.

Tomás Zdechovsky er en tsjekkisk EU-parlamentariker som har engasjert seg sterkt mot det norske barnevernet. At motstanden er spesielt sterk i Tsjekkia er forklart dels ut fra populisme, dels ut fra tsjekkeres manglende kunnskaper om Europa og Norge, og dels ut fra politiske tradisjoner, der statlig inngripen ses på som kommunisme. Tsjekkia er preget av veldig konservative holdninger til familie. Barn har begrenset rettsvern, og likestillingen er kommet kort.

Zdechovsky, som beskrives som en høyreorientert populist, har fått sterk kritikk både fra tsjekkere og nordmenn for sin virksomhet, blant annet i et klageskriv til EU-parlamentets president. Han bruker svært sterke ord i sine beskrivelser av norsk barnevern, og klarer å trekke sammenlikninger til både kommunisme og nazisme samtidig, på en måte som er typisk for ytre høyre i gamle østblokkland.

En annen av Reikerås´samarbeidspartnere er den polske EU-parlamentarikeren Janusz Korwin-Mikke, som blant annet har hevdet at kvinner er mindre intelligente enn menn, og at Holocaust ikke var kjent for Hitler. Korwin-Mikke ble nylig en periode suspendert fra EU-parlamentet etter nedsettende uttalelser om kvinner.

Reikerås´ forhold til jus
Advokat Liv Torill Evenrud skrev en serie blogger om virksomheten til Reikerås tidligere i år. Like før hun døde i sommer ga hun meg lov til å bruke dem som grunnlag for den artikkelen du leser nå:

Reikerås´ korte advokatkarriere tok slutt da han truet en annen advokat grovt. Straffedommen kan leses her og inkluderer fengselsstraff. Dessverre ble dette senere omtalt i Bergens Tidende på en måte som kan feiltolkes som full frifinnelse av Reikerås fordi han samtidig ble frikjent for grovt underslag, og denne artikkelen har vært hyppig misbrukt av Reikerås og hans følgere. Det Reikerås er dømt for, er overtredelse av straffeloven av 1902 § 132a for motarbeidelse av rettsvesenet, og det er spesielt alvorlig at en advokat dømmes for dette.

Tilbakekallelsen av advokatbevillingen skyldtes et annet forhold. Reikerås utnyttet en alderdomssvekket klient til å overføre penger til seg selv. Han førte heller ikke tilfredsstillende regnskap, og kunne ikke vise dokumentasjon for at klientmidler var atskilt fra hans egen økonomi.

Advokatbevillingsnemden bruker svært sterke ord i sin omtale av Reikerås:

”svært kritikkverdig. … og helt uforenlig med utøvelse av advokatvirksomhet.” 

”Reikerås’ opptreden som advokat er funnet å være fullstendig uakseptabel,..”

”Det er imidlertid på det rene at Reikerås har vært … advokat i mange år. Det er videre under enhver omstendighet slik at Reikerås, ved mottak av de fire forannevnte store beløp på til sammen kr. 1.975.000,- fra … måtte sørge for at han, som advokat, kunne fremlegge en entydig og klar redegjørelse for grunnlaget for disse transaksjonene, sammen med tilhørende tilfredsstillende dokumentasjon. Styret finner det påfallende og svært kritikkverdig at advokat Reikerås ikke evner dette.”

Etter å ha blitt fradømt bevillingen for svært alvorlige forhold har Reikerås likevel fortsatt å drive advokatliknende ”rettshjelpervirksomhet”, noe som har bragt ham i klammeri med rettsvesenet på nytt. Han har også hevdet at han har ført en sak for den Europeiske Menneskettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg som aldri ble akseptert av domstolen. Han han har i ettertid representert en klient i den såkalte Lobben-saken, som nylig ble avgjort i klagerens disfavør under dissens. Dessverre ser det ut til at Reikerås vil følge opp med å kritisere domstolen, heller enn å ivareta klientens interesser.

Reikerås har skrevet flere artikler på Nyhetspeilet, og det enda mer konspiratoriske og antisemittiske ”Riksavisen”, uten å reflektere over at artiklene, som handler om juridiske spørsmål, står midt blant andre artikler med titler som åpenbart burde vekket mistanke hos en selverklært menneskerettsaktivist. Alt da han gjorde det, var Nyhetsspeilet kraftig kritisert for slike forhold.

 

Monicha Nyhus-Aas, et av medlemmene i ”rettssikkerhetgruppen” drev lenge en ”støttegruppe for Marius Reikerås´ menneskerettsarbeid”, der det ble hevdet i gruppens statutter at ”Staten hadde fratatt Reikerås advokatbevillingen uten lov og dom”. Reikerås var selv svært aktiv i gruppen, og gjorde aldri noe forsøk på å rette opp statuttene.

Så sent som i sommer uttalte han til Dagbladet at han hadde til hensikt å saksøke Staten for tapet av advokatbevillingen. Jamført med dommene og dokumentasjonen over, virker dette grovt uhederlig. Et søksmål ville aldri nå fram, og er selvsagt heller ikke fremmet. Det er kritikkverdig at Dagbladet kunne la Reikerås framme slike påstander uten kritiske spørsmål, og uten å nevne rettskraftige dommer mot Reikerås som er av en slik karakter at det er utenkelig at han noen gang igjen vil få praktisere som advokat i Norge. Evenrud oppsummerer sin kritikk av Reikerås i ”Å fremme rett og hindre urett”:

”Marius Reikerås fremstiller seg også som menneskerettsjurist. Jeg vet om flere svært dyktige menneskerettsjurister. Marius Reikerås er ikke en av dem. Han oppfører seg tvert imot på en måte som er et klart brudd på menneskerettighetene – hvis han hadde vunnet frem med sine aksjoner.”

Reikerås påstander om at Høyesterett bryter loven ved at Høyesteretts klageutvalg ikke begrunner avslag, dersom de er enstemmige, og hans kritikk av at domstolene vanligvis sender ut bekreftede kopier av dommene, ikke de underskrevne originalene, er typisk. Det tilligger som kjent Høyesterett å definere hvordan norsk lov skal praktiseres, og dette er, trass Reikerås’ påstander, ikke omstridt av overnasjonale menneskerettsorganer.

Reikerås produserer en endeløs serie ”bekymringsmeldinger” og klager til diverse offentlige etater, både statlige og kommunale. Svært mye dreier seg om helt andre ting enn hans hovedsak, kampen mot barnevernet. Han har markert seg som støttespiller for et par såkalte ”frimenn”, personer som knapt anerkjenner offentlige myndigheter overhodet, og han bruker svært mye tid og krefter på sine personlige juridiske kamper, ikke minst gjennom flere rettsnederlag mot advokat Per Danielsen, saker han umulig kunne vinne.

Karakteristisk nok mener han at Bergen Tingrett og Borgarting lagmannsrett bør settes ”under offentlig administrasjon”. Begge har nylig dømt Reikerås, sistnevnte ga ham også en rettergangsbot.

Reikerås virker ukjent med at Justisministeren, Justisdepartementet, Domstoladministrasjonen, Justiskomiteen og Kontroll- og Konstitusjonskomiteen ikke har anledning til å tilsidesette en norsk domstol – for han har faktisk tilskrevet disse organene gjentatte ganger med slike krav. En inngripen slik Reikerås etterspør ville bryte totalt med Grunnlovens skille mellom statsmaktene. Domstolenes uavhengighet fra den utøvende og lovgivende makt er også en sentral menneskerettighetsforpliktelse. Her vil jeg sitere Evenrud:

”man undres hvordan Reikerås i det hele tatt kom seg gjennom et jusstudium.”

Reikerås reaksjon på kritikken fra Gunnar Tjomlid var, trass i vel sterk ordbruk fra sistnevnte, klassisk pedosverting:

Reikerås skrev om meg til min arbeidsgivers eier, Nærings- og fiskeridepartementet 29. mars 2016:

”I en annen post skriver han :

«… at vi konsekvent bringer navn og bilde av pedosvertere….»

Hva mener for øvrig Bergh med dette? At han beskytter pedofile?” 

Slik er Marius Reikerås.

Elin Gregusson
Elin Gregusson var medlem av ”Stortingets rettssikkerhetsgruppe”, men trakk seg kort før Leirstein ble presset til å nedlegge gruppa. Hun har selv oppgitt at det var rasistiske og antisemittiske utsagn fra noen av medlemmene som var årsaken, hvilket bekrefter at slike utsagn forekom.

Hun har imidlertid fortsatt å skrive svært negativt om alle som kritiserte gruppa, både jussprofessoren Hans Fr. Marthinussen, dommeren Kim Heger, Rødt-politikeren Ronny Kjelsberg og andre. Om Marthinussen har hun skrevet:

”Professorer og dommere bør primært konsentrere seg om å passe arbeidet sitt, synes jeg. Sekundært bør de vurdere sine egne dustete ytringer i det offentlige rom, om de ikke skal fungere som et slags moralpoliti for oss andre. De har mer enn nok å ta av, begge to.”

Gregusson mener altså fortsatt at det er upassende at jussprofessorer og dommere diskuterer juridiske spørsmål, slik som ”rettssikkerhetsgruppen” i arbeidstiden.

I 2016 fant hun ut at jeg hadde kommentert under Marthinussens artikkel i Aftenposten (kommentarfeltet er nå fjernet). Hun begynte da å poste alle mulige steder på Facebook, Twitter og under helt irrelevante artikler i Aftenposten at jeg hadde kalt henne ”høyreekstrem og antisemitt” den gang, to år i forveien.

Problemet var at Gregusson løy så det formelig rant av henne. Jeg hadde aldri nevnt hennes navn i sosiale medier før hun lanserte sin stalkekampanje. Det ble fort så ille at jeg måtte advare venner og kjente offentlig.

At ”Rettssikkerhetsgruppen” inneholdt antisemittiske og høyreekstreme elementer er vel dokumentert. Kirsten Brataas, var medlem av gruppa og er i dag lokalpolitiker i FrP. Og lederen, Marius Reikerås skrev på Nyhetsspeilet og i Riksavisen – begge nettsteder der jødehat florerer. Gregusson hadde derimot ikke selv kommet med slike utsagn.

Derimot fant jeg fort ut at hun alt i flere år hadde kjørt en stalkekampanje av en annen verden mot Jon Wessel-Aas, som hadde overtatt som min advokat da Liv Torill Evenrud ble alvorlig syk. Hva hennes voldsomme interesse for Wessel-Aas kommer av har jeg egentlig oppgitt å skjønne, men Wessel-Aas hadde ihvertfall satt spørsmålstegn ved hennes kompetanse for å drive juridisk rådgivning. Betimelig nok, siden hun som ikke-jurist ikke har lov til å drive med slikt mot betaling, og det var, og stadig er, høyst uklart hva hennes firma ”Rettferdighetshjelpen” egentlig driver med. En foreløpig højdare i Gregussons stalkekampanje var påstandene om at det er Wessel-Aas som er juridisk ansvarlig for Twitter og Facebook i Norge. Det avstedkom en minneverdig tråd på Wessel-Aas´ Facebook-side, der Gregusson deltok, og eksponerte sin virkelighetsoppfatning.

Foranledningen var at Gregussons Facebook-konto var suspendert. Det har den vært flere ganger. Nylig kom hun tilbake etter en suspensjon i to måneder for gjentatt trakassering av en annen person.

Gregusson kan også bombardere mennesker med eposter. Her er utdrag av eposter til en bekjent:

”De fleste heldigvis kommer langt med alminnelig dannelse og folkevett, og reagerer fornuftig på henvendelser à la mine. ”

”Du er nå blitt kontaktet muntlig og skriftlig på en ordentlig måte, uten at det har ført frem.  Hvis du heller ikke NÅ ordner opp, kommer jeg til å omtale saken offentlig.  Blir det verre, går jeg videre.”

”Jeg presiserer at jeg har ingen «konflikt» med Øivind Bergh, Tore J. Næss eller Hans Petter Nenseth, slik du fremstiller det.  Jeg er derimot blitt angrepet av dem, i tillegg til av flere andre fra samme nivå, blant annet på de Facebooksidene du er ansvarlig for.  Åse Kari Kobbersletten, Audun Drivenes, Kalle Stokka, Sverre Tøfte, Håkon Mosseby, Johan Stub, Trond O. Kolby Meier.

”Det er en selvfølge at arbeidsgiver informeres om Berghs sjikane så lenge han er lønnet av det offentlige.”

Jeg minner om at jeg ikke hadde nevnt Gregussons navn på det tidspunktet hun lanserte sin stalkekampanje, og disse mailene ble skrevet.

Gregusson kaller seg for ”varsler”. Det er hun ikke. Skal man varsle må man ha noe substansielt å varsle om. Her er hennes omtale av advokaten Bengt Erik Waldow typisk. Waldow varslet om betydelige utbetalinger i form av naturalytelser, fra en skipsreder til Bergens daværende ordfører, Trude Drevland. Dette kom i forbindelse med Drevlands personlige engasjement i en svært kontroversiell lokalpolitisk sak: Feiringen av 17. mai i Bergen ble kombinert med dåp av et nybygd cruiseskip tilhørende samme reder.

Drevland ble etterforsket for korrupsjon, men tiltalen ble frafalt. Politisk og moralsk var det likevel ingen tvil om at hennes handlinger var et overtramp, og Drevlands politiske karriere var over. Mange kommentarer hevdet at henleggelsen dokumenterer hvor vanskelig det er å få politikere dømt for korrupsjon. Det er ingen tvil om at Waldow gjorde norsk politikk en tjeneste ved å varsle om forholdene. Underveis i denne prosessen ble Waldow syk etter stort arbeidspress, og Gregusson hånte ham offentlig, samtidig som hun bagatelliserte Drevlands overtramp.

Stilt overfor en virkelig varsler, valgte Gregusson å håne varsleren offentlig, mens hun forsvarer den som begikk overtrampet. Gregusson gratulerte Drevland med ”frifinnelsen”, og demonstrerte for all verden at hun ikke skjønte at det dreide seg om en henleggelse, og at de moralske og politiske aspektene ved Drevland-saken står ved lag.

I en mail til Waldow ba hun om et møte som hun ville ta opp på film. Der ville hun ha med seg Cathrine Woldstad, som Gregusson mente var utsatt for intens mobbing. Det går igjen i Gregussons mailer til ”ofrene” at hun først ber om en samtale, tar opp telefonsamtaler uten å gi beskjed om det, truer med å offentliggjøre samtalene, ønsker å møte, krever så videoopptak, og vil ha med seg flere vakter og medhjelpere.

Gregusson har også engasjert seg med konspirasjonsteorier om Utøya-massakren, der hun gikk langt i å hevde at noen i Arbeiderpartiets ledelse visste på forhånd hva som skulle skje. Hennes eneste kilde var en blogg hun hadde lest på nettet.

Gregussons vanlige strategi er å bombardere et offer med Twittermeldinger og andre henvendelser. Hvis man så svarer dem, noe jeg i en periode konsekvent gjorde, får man som svar at man bedriver stalking og personforfølgelse. Da produserer hun karakteristiske plakater på Twitter, der hennes egne twittermeldinger er klippet vekk. Det ser ut som om hun er blitt bombardert og stalket med Twittermeldinger, men hver av dem er i virkeligheten et svar på en (bortklippet) twitring fra henne selv.

Gregusson tolererer overhodet ikke kritikk av seg selv, eller Marius Reikerås. I en mail til min arbeidsgiver fra 3. november 2017 omtaler hun Liv Torill Evenruds blogger om Marius Reikerås slik:

”Det er verd å merke seg at Liv Torill Evenrud var dødssyk da hun selv ble aktiv innen netthets”

Evenruds fem blogger om Reikerås og hans virksomhet, som hun skrev det siste halve året hun levde, er lenket opp i denne artikkelen. De er definitivt kritiske, men svært langt fra ”netthets”.

Man kan lure på hvorfor Evenrud, som min tidligere advokat, ble omtalt i et brev til min arbeidsgiver? Gregusson har flere steder på Facebook, blant annet på siden til Helge Lurås, redaktøren for det sterkt høyreorienterte ”Resett”, ment at det var ”påfallende” at jeg skrev et minneord om Evenrud. Hun mener at flere advokater har et hemmelig nettverk som trakasserer henne:

”Wessel-Aas’ interesse for å henge ut Reikerås, er sammenfallende med Dag-Heine Bjørndal, Liv Torill Evenrud (Berghs forrige advokat, og juridisk ansvarlig for et hemmelig nettverk under HEF, med anonyme liksom-nettroll-jegere, som selv er de verste trollene), Øivind Bergh og Tor Jørgen Næss’ interesse for det samme. Det er veldig spesielt.”

(—)

” «Alle» er i all hovedsak «alltid» enig med Wessel-Aas, og mye av det han sier er selvfølgeligheter de færreste vil protestere mot, men det er nok generelt ganske lurt å danse etter hans pipe. 

Alternativet kan bli kostbart, for i dette landskapet finnes det kyniske folk som er mer opptatt av å legge feller de kan «bli» krenket for, enn de er i å unngå konflikter.”

Gregussons mailer til min arbeidsgiver er forøvrig så preget av faktafeil, og paranoia fra hennes side at jeg nekter å forholde meg til dem. Hun har hevdet offentlig at jeg har et abnormt forhold til omtale av fenomenet pedofili. Hun om det.

Gregusson finner gjerne fram til eldre, for lengst avsluttede polemikker. Hun har gjentatte ganger kalt mine artikler fra henholdvis 2008 og 2014 om skriveriene til Niels Chr Geelmuyden og Trond Skaftnesmo for ”nettmobbing”. Igjen, henne om det. De to forfatterne fikk selvsagt tilsvar der mine artikler ble trykket. Jeg er neppe alene om å hevde at de to er sterkt omdiskuterte og anti-vitenskapelige.

Gregusson har en enorm produksjon. Ved en anledning målte jeg den til en tekstmengde tilsvarende fem og en halv kronikk i Aftenposten per 24t. Hva gjør man med slikt? Ulikt de fleste av oss har hun neppe andre plikter i livet. Jeg må innse at det å svare henne, hvilket jeg gjorde en periode, ikke var en vellykket strategi.

Da er Marie Simonsens strategi, blokkering, langt lurere. Flere uavhengige kilder har opplyst meg at Gregusson har opparbeidet seg et ”navn” i de fleste større norske redaksjoner, som en person man aldri bør gå i dialog med.

Den beste framstillingen av Gregussons ”karriere” er gjort av Tøvsugeren Tor J. Næss i hans omfattende blogg om hennes virksomhet.

Gregusson har aldri gått i noen form for dialog med Næss, som hun vekselvis omtaler som et ”hjelpetroll” og ”et beryktet nett-troll”. ”Hovedtrollet” i hennes verdensbilde er Jon Wessel-Aas, mens hun ser ut til å tro at jeg har en slags mellomlederstilling i hennes ”trollfabrikk”. (Gregusson har tallrike ganger sammenliknet seg med den finske journalisten Jessika Aro, som fikk en KGB-trollfabrikk etter seg).

Som forsvar har hun funnet en anonym blogg (som vi i dag vet er signert pedosverteren Dag Fallet), der Næss omtales som en ”cyberstalker” på grunn av hans innsats mot pedosvertere og vaksinemotstandere.

Etter at Gregusson begynte å klage til min arbeidsgiver hver gang jeg besvarte hennes personangrep, fortalte jeg åpent om dette, og den åpenbare løsningen for de fleste var å beskytte seg. De som alt var eksponert, som jeg, kunne ikke bruke denne løsningen. Andre har gjort en utmerket debattjobb under falske navn.

En barnevernstjeneste et sted i Norge vil politianmelde Gregusson om det kommer flere henvendelser fra henne. I dette tilfellet ble ikke bare arbeidsgiveren kontaktet av en rasende Gregusson, men barnevernarbeiderens ektefelle ble også eksponert. Foranledningen var at barnevernsarbeideren hadde ytret noe Gregusson ikke likte. Gregusson har også bombardert en kommune i Hordaland med henvendelser, men etter det jeg vet har rådmannen sluttet å svare henne.

Hun har kontaktet konsernsjefene i flere selskaper, blant annet DnB og If forsikring, på grunn av kritiske ytringer fra personer som hun fant ut var ansatt i de aktuelle selskapene. Peter Lütkens blogg gir i så måte en svært god beskrivelse av Gregussons ”arbeidsmåte”.

Peter Lütken fikk Gregussons raseri mot seg fordi han hadde likt noe på en anonym Facebook-side. Gregusson selv var samtidig den mest aktive på en annen anonym Facebook-side, ved navn ”Hans Petter Nenseth og andre nett-troll”. Under ser dere en karakteristisk ytring fra Gregusson fra denne siden. Siden er nå nedlagt.

Gregusson mener seg åpenbart forfulgt. Samtidig strør hun om seg med påstander om at jeg og andre bedriver ”straffbar netthets”, endatil at disse har ”kostet samfunnet millioner”. Nå kjenner jeg personlig de fire andre mennene som er omtalt i denne skjermdumpen i tillegg til meg selv, og etter det jeg vet er ingen av oss noensinne saksøkt eller tiltalt for noe vi skulle ha gjort mot Gregusson.

Gregusson har riktignok blitt saksøkt, og hun har inngått et rettslig forlik. Det var mot en kvinne jeg ikke kjenner og i en sak jeg ikke har noe med. Men det var vanskelig å ikke legge merke til at konfliktnivået var og fortsatt er usedvanlig høyt.

Også pressen forfølger visstnok Gregusson og hennes allierte. Hun kan ta opp en sak med Dagbladets Marie Simonsen, som fikk e-poster med grove trusler, og kritisere at Dagbladet nevnte dommen mot Krudtaa i et avsnitt i en artikkel som primært handlet om noe helt annet, forbindelsen mellom Krudtaa og Kurt Oddekalv.

Det er åpenbart umulig for Gregusson å fatte at dommen mot Krudtaa er et offentlig dokument, som Dagbladet kan fritt kan sitere fra. Om Krudtaa skulle ha uttalt seg om dommen, ville det i henhold til vanlig presseskikk utløse tilsvarsrett både fra meg og mine vitner (som Krudtaa har trakassert), sannsynligvis også min advokat (Wessel-Aas, som han også har omtalt i grove ordelag). Skjermdumpen viser også det påfallende konspiratoriske hos Gregusson: hun ser Jon Wessel-Aas´ tilstedeværelse i alt som skjer.

Gregusson slutter seg til pedosverterne
Elin Gregusson tok opp en av bloggene til Dag Fallet, riktignok langt fra den verste blant dem. Hun fikk i den anledning svar fra Didrik Søderlind, kjent forfatter, redaktør og rådgiver i Human-Etisk Forbund, som påpekte at han ikke likte å bli kalt ”pro-pedofil” – han var selv omtalt i bloggen.

Gregusson har i etterkant fjernet noen av twittermeldingene, men til gjengjeld lagt dem ut på egen Facebookvegg, for, som hun skrev, ”hun fryktet for Søderlinds mentale helse”. På Facebook-veggen til redaktøren av det sterkt høyreorienterte nettstedet Resett, skrev hun at Didrik Søderlind drev med ”netthets”:

”En stakket stund trodde jeg at f.eks. at den fremtredende rådgiveren, Didrik Søderlind, ville slutte med netthets, hvis han bare lyttet til det jeg faktisk sa selv, fremfor å forholde seg til udokumenterte løgner fra folk som ikke kjente meg, men som skrev de mest elleville påstander vha skjermdumper og krysskoblinger hinsides all fornuft og anstendighet. Han avslo kontant, og det har vært fullstendig nytteløst å etablere dialog. ”

 

Gregusson stiller spørsmålet om Fallets blogg er ”lovlig”, og om hvorfor ingen av de omtalte, eller Human-Etisk Forbund har ”anmeldt” den. Fallets blogg er nok injurierende, men en anmeldelse ville neppe ha ført fram, siden injurier ikke lenger er en del av strafferetten. Dommen mot Krudtaa sier ingen ting om at det er ulovlig å publisere Fallets blogg. Det den derimot sier er at det kalle slik publisering for ”pedosverting” er en tilstrekkelig underbygget påstand til at den er vernet av ytringsfriheten.

LES OGSÅ: Pedosverterne

Kreftmobbingen
Pedosverterne nådde et nytt bunnnivå nylig. Under Liv Torill Evenruds sykdom mottok hun en del meldinger der det gikk fram at noen håpet hun ikke hadde lenge igjen. Slike påstander ble også framsatt i Facebook-gruppen ”Blokkerings- og rapporteringsprat” av Johan Slåttavik, som heller ikke unnlot å ”feire” da hun døde.

Da Didrik Søderlind nylig sto fram med kreft gikk Slåttavik også løs på ham. Det gjorde også Tore B. Krudtaa. Søderlind omtalte dette selv i ”Humanist”, og også den kristne avisen Dagen støttet humanetikeren og skeptikeren Søderlind. Krudtaa svarte med å poste en nyskrevet anonym blogg med åpent hån mot Søderlind, og blant andre Marius Reikerås syntes dette var verdt å like.

Radikaliseringen av miljøet, og behovet for å sette punktum
Alt tyder på at de ekstreme gruppene radikaliseres. Det gjelder både anti-vaksine, anti-barnevern og ulike typer av ytre høyre. Villigheten til å sette ut falske rykter, til å bedrive trakassering ved å kontakte og familie og arbeidsgivere er stigende.

Selv om de amerikanske konspirasjonshistoriene nok er sterkere enn de norske, mener jeg at det bare er ulik tilgjengelighet av våpen som er forskjellen mellom USA og Norge. Alex Jones og hans ”InfoWars”, som sto bak påstandene om en pedofiliring som involverte Hilary Clinton, er ekstreme, men ikke mer ekstreme enn det man kan lese på de norske nettstedene ”Nyhetsspeilet” og ”Riksavisen”.

Intensiteten i konspirasjonsteoretikernes kampanje mot Gunnar Tjomlid var definitivt på amerikansk nivå. Hatnivået og den voldsomme produksjonen i Elin Gregussons, Marius Reikerås´ og Tore B. Krudtaas virksomhet er også det.

Siden jeg har vært i retten mot pedosvertere tre ganger, og vunnet mot alle tre, må jeg regne med å være hatobjekt for denne delen av ekstremist-Norge resten av livet. Det er da også typisk at noen av dem jeg har omtalt, har kamp mot rettsvesenet, og mot Norges påståtte ”menneskerettsbrudd” som hovedsak i livet. Dette gjelder særlig Reikerås og Gregusson, men har etter rettsnederlaget mot meg også blitt en kampsak for Krudtaa. Og store deler av miljøet fra Lyskilden/Kilden og kampanjene mot Tjomlid og humanetikerne har nå sluttet seg til troen på at Norge har et korrumpert rettsvesen. Såvel Krudtaa som Anita Sweeney, Unni Anita Iversen Ødegård, Trude Helen Hole, Cathrine Woldstad og Sandy Lunøe har dukket opp som gjester på Elin Gregussons og Marius Reikerås´ Facebookvegger. Nylig dukket også ”frimannen” Gunnar Virittsekk Håvik opp med sterk støtte til Gregusson.

Konspirasjonsteoretikerne tror nok på sine teorier selv. Samfunnet kan et stykke på vei leve med det, ihvertfall så lenge ikke f.eks. vaksinemotstanden fører til at vi igjen får epidemier av farlige sykdommer. Det er selvsagt en avsporing når ”miljøvernere” gjør kampen mot ”chemtrails” til en hovedsak – og de antisemittiske konspirasjonsteoriene til ytre høyrepartiene gir grunn til alvorlig bekymring.

Det farligste er kanskje mangelen på grenser i metoder for aksjoner. Det kan synes som om kontakten med Reikerås og Gregusson har bidratt til radikalisering også av andre konspirasjonsmiljøer i så måte. Kampanjer rettet mot hatobjektenes arbeidsgivere, og enda til familiemedlemmer har dukket opp. Det er også registrert falske bekymringsmeldinger til barnevernet, der en barnefar løgnaktig ble påstått å være både voldelig og alkoholisert. Heldigvis hadde han et godt samarbeidsforhold til barnets mor, og saken ble raskt sjekket ut av kompetente barnevernarbeidere.

Det er en generell trend at konspirasjonsteoretikere av ulike typer søker sammen på nett, og ”lærer” av hverandre. Flere forfekter etterhvert flere ulike typer ekstremisme og konspirasjonsteorier, og samtidig blir metodene til verstingene overtatt av flere.

Mens Hanssen, Krudtaa og miljøet på ”Kilden”/”Lyskilden” antakelig en gang hadde saker de trodde på og på sitt (fanatiske) vis kjempet for, er Reikerås bare en avskiltet advokat som ble kriminell og mistet all etikk på veien.

Hva som driver Elin Gregusson har jeg aldri skjønt. Det kan i mitt tilfelle være så banalt som at jeg var klient hos hennes hoved-hatobjekt Jon Wessel-Aas. Det er i hvert fall klart at hun trass i å være uttalt politisk liberal, human-etiker og ”vitenskapsorientert” nå bruker kolossalt mye tid (hun er ikke beheftet med jobb) på å være selvutnevnt forsvarer for ekstreme vitenskapsmotstandere og ”alternative”, tildels også direkte høyreorienterte, som Krudtaa.

Jeg konkluderer: disse aktørene spiller hverandre verre.

Jeg tror ikke det er tilfeldig at et flertall av aktørene i disse miljøene hører hjemme langt ute på den politiske høyresiden. Dette er mennesker med et samfunnssyn som i betydelig grad avviker fra det som er vanlig i Norge. Det er typisk at initiativtakeren til ”Stortingets rettssikkerhetsgruppe” var en så spesiell politiker som Ulf Leirstein (FrP). Leirstein har ved flere anledninger etter ”rettsikkerhetsgruppens” oppløsning ytret seg støttende til Reikerås. Som parlamentarisk nestleder i et regjeringsparti, og partiets fraksjonsleder i Justiskomiteen, bidrar han utvilsomt til å legitimere virksomheten.

Reikerås´ mye omtalte kontakter i EU-parlamentet er også på ytre høyre fløy, ihvertfall etter norsk målestokk.

Krudtaa pluss minst ett medlem fra ”rettssikkerhetsgruppen” har bånd til det antisemittiske Norgespartiet, andre i miljøet, bl.a. Brataas, er lokalpolitikere for Fremskrittspartiet. Jeg kjenner ikke til at noen av aktørene er aktiv i noe parti til venstre for FrP. Tendensen til å gjøre arbeidsgivere ansvarlig for arbeidstakeres private ytringer hører hjemme i korporativ fascisme.

Det kan selvsagt innvendes at alle med et visst kjennskap til persongalleriet automatisk vil stillee spørsmål ved alle påstander fra slike hold. Problemet er imidlertid åpenbart: de fleste vet ikke noe om disse miljøene. Uheldig for dem som rammes av kampanjene.

Det hører også med at dette klientellet for en stor del står utenfor arbeidslivet, og har ubegrenset tid til virksomheten.

Tilsynelatende kan forespørsler være seriøse, utformet som ”varsler”, og i utgangspunktet bli tatt alvorlige, f. eks. av arbeidsgivere eller barnevern. Det er plagsomt, men hvis mengden henvendelser blir for ekstrem, blir det en betydelig avsporing av arbeidstid og -fokus. Mange kan nok takle ”skitstormen” for egen del, men ikke for andres.

Som offentlig ansatt har jeg selvsagt ytringsfrihet på linje med alle andre i Norge, noe både Henning Jakhelln og Jon Wessel-Aas har skrevet grundig om. Om noen vil kritisere mine ytringer er det jeg som er adresse, ikke min familie eller arbeidsgiver. Om meningsmotstandere likevel velger å la sitt raseri gå ut over andre, som barn eller arbeidsgivere blir situasjonen likevel umulig. Konsekvensen blir at drittkasterne, pedosverterne, vinner fram.

Intensiteten i henvendelser overfor andre, i mitt tilfelle særlig arbeidsgiver, er blitt så høy at jeg velger å legge sakene åpne her, med disse to artiklene, og med dette avslutte all videre dialog med motparten.

Jeg gikk på trolljakt. Dette var det jeg fant. Resten er taushet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • bippe stankelbein

    Blir du ikke lei av å sloss på nettet mot idioter? Du kan jo ikke vinne, ettersom deres idioti ikke kjenner noen grenser og de er immune mot fornuft.

  • Jeg har varslet Radikal Portal om at jeg kommer med et eget tilsvar i Radikal Portal – til denne, og Berghs forrige personangrep og spredning av flere grove usannheter om meg og Norgespartiet. Kan allikevel kort påpeke her nå at Berghs sjef, direktør Sissel Rogne GREMMES over egen ansatts oppførsel i det offentlige rom. Dette etter at hun var blitt informert om at Bergh beviselig har sittet i arbeidstiden ved Havforskningsinstituttet og publisert usanne og grovt ærekrenkende påstander om meningsmotstandere i det offentlige rom. Her er noe av det direktøren uttaler om Øivind Bergh – etter at hun var gjort oppmerksom på Berghs omfattende NETTHAT:

    «…Men Tore, jeg, jeg kjenner deg, og jeg kjenner Øivind Bergh og vi har hatt en veldig streng diskusjon med Øivind Bergh her, og da lovet han meg å ikke være tilstede på noen av disse Facebook-sidene mere, og hvis han nå er der igjen og i arbeidstiden, så har han.. så må jeg ta den saken på nytt. Og jeg vet jo at dette her er over alle støvleskafter… og … jeg forstår at du er dødsfortvilet, og det hadde jeg vært også, Tore, og jeg tar dette veldig alvorlig. Det vil jeg at du skal vite…»
    […]
    «…hvis du sender meg nå den dokumentasjonen, så tar jeg det videre, fordi at disse tingene her har jeg hatt oppe, så hvis dette nå er på nytt igjen, så er det brutt avtaler her på havforskningsinstituttet…»
    […]
    » …Ja, men vet du hva, Tore, jeg forstår deg veldig godt, og jeg må også si det, at dette er helt ødeleggende, og jeg mener også det som er veldig greit her, det er at jeg mener også at jeg kjenner deg, og jeg vet hvor absurd dette er, og jeg vet hvilket stort problem dette er, og jeg tar det dødsalvorlig, og jeg, når jeg får dette fra deg, så går jeg på banen, og jeg skal love å gjøre alt jeg kan for å beskytte deg. Jeg gremmes, jeg gremmes over dette og jeg kommer til å være din allianse i en sånn en sak, fordi at dette mener jeg er helt uakseptabelt, Tore…»
    […]
    «…Og det som også er så ille her, det er jo dette her at han vant den første saken…»

    Sissel Rogne, direktøren i Havforskningsinstituttet – om Øivind Bergh
    https://www.youtube.com/watch?v=uYDDpIY9gHc

    Rogne nevnte i den samtalen at Bergh vant den første saken. Til det er å si at tvistesaken mellom meg og Bergh kun har vært behandlet i Sandefjord tingrett. Agder lagmannsrett avviste min anke kun få dager før saken var berammet, uten noen gyldig grunn. I Høyesterett ble anken avvist uten at HR begrunnet avvisningen – noe som strider med konvensjoner i FN og EMK. De fleste mennesker forstår intuitivt at enhver domstol som tillater at det utstedes ubegrunnede ankenekter og avgjørelser – er en domstol som er korrupt.

    Mer om justismordet kan man lese her:

    JUSTISMORDET OG RETTSFARSEN:
    https://rettsfarsen.wordpress.com/2016/04/04/justismordet-og-rettsfarsen-oivind-bergh-vs-tore-b-krudtaa/

    NETT-TROLLET ØIVIND BERGH HEVDER AT “RESULTATET [AV ANKESAKEN] ER OPPLAGT”
    https://rettsfarsen.wordpress.com/2016/08/19/nett-trollet-oivind-bergh-hevder-at-resultatet-av-ankesaken-er-opplagt/

    Påstander fra Bergh om at Norgespartiet er antisemittisk, bare understreker hvor useriøs og uansvarlig Øivind Bergh er. Jeg har avslørt at John Færseth er en særdeles uetterettelig skribent – som ofte strør om seg med anklager om at noen skal lenke til antisemittisme til tross for at det det lenkes til ikke har noe å gjøre med antisemittisme. Alt tyder på at Færseth er en politisk aktivist som sverter varslere og maktkritikere:

    DET JOURNALISTISKE DOPET – JOHN FÆRSETH OG DAGBLADET
    https://rettsfarsen.wordpress.com/2016/04/26/det-journalistiske-dopet-john-faerseth-og-dagbladet/

    Færseths grove usannheter om politiske motstandere er også avslørt i denne alvorlige saken:

    ANTIRASISTISK SENTER MED KARAKTERDRAP OG KONSTRUERT ANTISEMITTISME
    https://rettsfarsen.wordpress.com/2017/09/25/antirasistisk-senter-med-karakterdrap-og-konstruert-antisemittisme/

    • Skal du spamme ned dete kommentarfeltet også, med telefonsamtalen du tok opp uten å informere om det, og ikke har innhentet tillatelse til å publisere på nett?

      • Jeg trenger ikke å be direktøre Sissel Rogne om lov til det. Jeg er part i telefonsamtalen og det er av allmen interesse at det Rogne avslører blir offentliggjort. Publiseringen er mao. fullt lovlig. Rogne er også informert om at dette er publisert, og hun har ikke kommet med noen klage på publiseringen. Nå er det heller ikke slik at jeg «løp» og publiserte dette umiddelbart. Jeg ventet faktisk (nesten ett år) for å se om Bergh kanskje skulle komme til fornuft. Men siden han valgte å fortsette med å spre bl.a. grove usannheter om meg og antisemittisme, så jeg på den publiseringen som en siste-utvei aksjon fra meg. At Bergh fremdeles fortsetter med å spre grove usannheter om meg – vel det er vel mye som tyder på at han kommer til å fortsette med det uansett hvor skarpe tilbakemeldinger Bergh får fra hans direktør om at den type oppførsel er uakseptabelt. Det er Berghs valg, men det valget gjør ikke ytringene til Bergh mer legitime.

        For å illustrere dette med total mangel på evne til forståelse for selv det enkleste innen bevisførsel og argumentasjon (som også angår deg Nenseth da du har spredd samme type irrasjonelle og uansvarlige anklager mot meg) kan jeg vise til dette:

        Bergh har et ikke-eksisterende forhold til fakta når han omtaler meg på Internet og under rettssaken mellom ham og meg. I rettssaken ble det bl.a. påstått fra motparten v/hans advokat at jeg skal ha ytret meg antisemittisk ved at jeg skulle ha skrevet:

        «Israel did 9/11»

        Hvorpå Berghs tidligere advokat Liv Torill Evenrud kommer med følgende grove usannhet:

        «Dette er et antisemittisk utsagn»

        Det jeg faktisk skrev på Facebook var dette:

        «Israel Did 9-11: Jewish Ex-Marine SPEAKS OUT»
        og hvor jeg lenket til denne videoen:
        https://www.youtube.com/watch?v=zxJm9z8UwFc

        Ingenting i det jeg skrev eller innholdet i videoen har noe med antisemittisme eller rasisme å gjøre.
        Det å påstå at Israel skal ha stått bak noe uhyrlig, er ikke et angrep på jødene, men det handler om at f.eks. MOSSAD og antakelig flere sentrale beryktede kjeltringer i Israelsk politikk og militære kan ha vært delaktig i falsk flagg operasjonen 9/11 hvor altså minst 3 bygninger ble sprengt i fillebiter.

        At det ikke er antisemittisme er også bekreftet i en vitneuttalelse fra jøden Musa Moris Farhi. Den vitneuttalelsen kan leses her:
        https://rettsfarsen.files.wordpress.com/2016/04/vitneuttalelse-krudtaa-vs-bergh.pdf

        Hvis noen påstår at Norge terrorbombet Libya, er ikke det et «angrep» på den norske befolkningen, men det er en påstand om at noen høyt oppe i norsk politikk har vært delaktig i uhyrlige handlinger mot det libyske folk og vært med på å drepe og lemleste en haug med uskyldige mennesker – samt bidratt til å legge et land i ruiner og drive millioner av mennesker på flukt. Mer om den skandalen her:

        Anmeldelse Jonas Gahr Støre for krigsovergrep i Libya krigen – i dag er Støre partileder, ble aldri sendt til krigsdomstolen i Haag – slapp glatt unna
        http://www.hannenabintuherland.com/news/anmeldelse-jonas-gahr-store-for-krigsovergrep-i-libya-krigen-i-dag-er-store-partileder-ble-aldri-sendt-til-krigsdomstolen-i-haag/

        Når man sier at Norge, USA eller Israel står bak noe, er det ikke hele befolkningen man anklager – det er ledelsen i landet.
        Selv noe så enkelt klarer altså ikke du Næss, Nenseth, Bergh og advokat Liv Torill Evenrud å ta inn over dere. Skulle man følge Øivind Berghs, noen fanatiske nett-troll og denne bløffmakeren Liv Torill Evenruds irrasjonelle måte å argumentere på, er vel nå Aftenposten antisemittisk:

        Israel bombet mål i Syria
        https://www.aftenposten.no/verden/i/J1dpj/Israel-bombet-mal-i-Syria

        Hvor mye uhyrlige handlinger ledelsen og etterretningen i Israel står bak, er bl.a. godt dokumentert i dette foredraget av Christopher Bollyn:

        Christopher Bollyn Speaks at Portland Community College

        Det ligger i kortene at en slik oppførsel fra en statsansatt forsker i det offentlige rom må være svært pinlig, ikke bare for Berghs arbeidsgiver (Havforskningsinstiuttet) og eventuelle oppdragsgivere (f.eks. Vitenskapskomiteen for mattrygghet), men også for forskere generelt. Årsaken til det er fordi Berghs utallige uansvarlige personangrep og fremming av grove usannheter om meningsmotstandere – vitner om en fyr som har en pill råtten holdning til fakta, bevisførsel og argumentasjon. Hvordan kan vi innbyggere i dette landet ha tillit til en offentlig forskningsinstitusjon og f.eks. Vitenskapskomiteen for mattrygghet når de henholdsvis ansetter eller gir oppdrag til – en forsker hvis forhold til fakta og bevisførsel ser ut til å være på et absolutt lavmål. Hvordan kan man stole på at Bergh i sitt virke ved disse offentlige organa ikke er like uetterrettlig som han er når han f.eks. fremmer grove usannheter om meg og antisemittisme? Dette er noe som bør bekymre nevnte offentlige institusjoner mye – for både Havforskningsinstittutet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet burde være opptatt av at de har tillit fra befolkningen.

        Det er selvfølgelig ikke spam å bevise at Bergh f.eks. fremmer grove usannheter om meg (og Norgespartiet – som jeg har vist til i en annen kommentar under dette personangrepet til Bergh). Hvis Bergh slutter å spre usannhetene om meg vil det nok også bli stille fra denne kanten – såfremt Bergh sletter alle usannhetene han har spredd om meg på Internet, pluss endel andre krav han er informet om via hans nåværende advokat.

        • Det eneste du gjør er å underbygge det Bergh påpeker. Og det er ikke av allmen interesse hva Rogne mener fordi det ikke betyr noe hva Rogne mener om disse tingene. Eller er det slik at du hadde publisert samtalen om hun var uenig med deg også?

        • Marius Aanonlie

          https://uploads.disquscdn.com/images/b980f8ff6c5b412e3cfb6771a971f09fdd3e921a5b00c4e9c71703a27879dc08.jpg

          Wow. Ser du virkelig ikke at alt du gjør er å understreke artikkelforfatters poeng, Krudtaa? Helt utrolig.

        • Helge Skou Dale

          Groundhog day.

        • «At en dom er referert til, betyr ikke at konklusjonene eller bevisførselen i dommen har noen gyldighet»

          Akkurat. Fornektelsen er sterk ser jeg. Det spiller ingen rolle. Du ble dømt i Tingretten for ærekrenkelser . Du klarte å kjøre ankesaken i dass på ettertrykkelig vis, det er helt utrolig hvordan du fikk det til.
          Jeg gidder ikke en gang å linke til dommen eller alle dokumentene i saken. For de som er interessert, send meg en mail eller PM.
          Det samme gjelder hvis noen vil oppleve den repeterende linkingen din til antisemittisme og andre skrullerier du rører rundt med. God jul Krudtaa. Tror du trenger det. Spise og kose deg, være sammen med familie og venner er nok lurt nå. 🙂

        • Tore, denne setningen fortjener en justering:
          «At Bergh i denne åndssvake artikkelen viser til at Dagbladet har referert til dommen er jo bare tåpelig. At en dom er referert til, betyr ikke at konklusjonene eller bevisførselen i dommen har noen gyldighet.»

          At Krudtaa i sin åndssvake kommentar viser til at Rogne angivelig er enig med ham er jo bare tåpelig. At en telefonsamtale er referert til, betyr ikke at konklusjonene i den har noen gyldighet.

          Håper ikke du syns det var usympatisk av meg.

        • Christian Kristiansen

          Har man lest en Krudtaakommentar så har man lest alle. Han er som en keyboardist på danskebåten som bare kan «living next door to alice».

        • Syns det er rart du ikke legger ut lydopptakene fra saken din i tingretten Krudtaa. Du har skrytt av at du har tatt lydopptak av saken. Utfordrer deg til å legge ut opptakene. Men, det ville vel ikke passet særlig godt med det bilder du forsøker å gi. Eller hur?

    • Arnt Inge Hansen

      Kjære vene Tore. Du er ikke hovedsaken i denne artikkelen av Bergh. Det er faktisk ikke alt Bergh sier som er rettet mot deg.

      Helt ærlig er det at du kommer drassende med klin identisk tekst et godt argument for at Bergh har rett i sine karakteristikker av deg. At du ikke ser det selv understreker videre hans argumentasjon.

      Du er din egen verste fiende, Tore.

    • Så under en artikkel som diskuterer problemet med å forsøke true meningsmotstandere til taushet ved å gå på arbeidsgiverne deres poster du bevis på at det er slikt du driver med?

      • Arnt Inge Hansen

        Jepp, selvsagt. Jeg har aldri sett Krudtaa benekte det. Men Krudtaa er amatør på feltet. Marius Reikerås og Rune Fardal regisserte en drittpakke mot en kommuneadvokat tidligere i år, som skapte omfattende merarbeid for hele kommunen – og antakelig visse personlige konsekvenser også. Formål? Stoppe kjeften på en som kledde Reikerås faglig naken.

  • Ukjent for meg til nå dette med ei slik gruppe.
    Barnevern-saker og omsorgsovertakelse og slike saker bør gå til de vanlige og de normale domstolene som finnes og ikke til den såkalte Fylkesnemnda.
    Jeg vet ikke hva FrP nå har av politikk angående dette.
    Normal rettssikkerhet må skaffes i og med normale domstoler.
    Det er min løsning.
    Den såkalte Fylkesnemnda er en merkelig bastard- ordning.
    Det beste for alle parter er at alle saker får normal behandling i normale domstoler.
    Da mener jeg sivile saker og i fredstid.
    Jeg trenger ingen gruppe for å mene noe slikt.
    Løsningen er så enkel som å bruke normale domstoler til alle saker eller til så mange saker som mulig. Dommerne og domstolene bør være kvalifiserte til det allerede nå.

    • Arnt Inge Hansen

      Ankeinstans fra fylkesnemda er de alminnelige domstolene.

      • Sakene om omsorgsovertakelse bør gå direkte og rett til normale domstoler.
        Det kan ikke være tvil om at det var min mening.
        De såkalte fylkesnemndene bør rasjonaliseres bort og nedlegges fortest mulig.
        Normale domstoler vil fint klare å ha og å innhente nok kompetanse.
        Hva er feilen i og hos de normale domstolene etter din mening?
        Det er ingen feil der etter min mening.

        • Arnt Inge Hansen

          Jeg er ikke så veldig uenig med deg. Jeg bare presisere faktum.

          • I noen kommuner fungerer barnevernstjenestene ganske bra med vektlegging av ulike hjelpetiltak for barn og familier.
            Da blir den såkalte rettssikkerheten bra for mange.
            Men dette varierer så mye at saker om omsorgsovertakelse bør gå til normale domstoler snarest mulig.
            Jeg tror at systemet med fylkesnemnder er en viktig årsak til misnøye og til store forskjeller i samme land.
            Kvaliteten i grunnskolene tror jeg også varierer urovekkende mye.
            Barn og elever bør få noenlunde samme tilbud og samme retter til hjelp og god oppvekst og god undervisning samme hvor familien bor her i landet.
            Det tror jeg kan fungere best når saker og tvister kan gå som saker i normale domstoler både når det gjelder omsorgsovertakelser og klagesaker som gjelder skoler.
            Jeg kan ikke se noe behov for såkalte fylkesnemnder så lenge sakene om omsorgsovertakelse likevel ender i normale domstoler i de fleste tilfellene.
            Og jeg tror at kvaliteten på saksforberedelser og tiltak og utredninger vil gå opp hvis og når kommuner og fylker vet at saken går rett til en normal domstol.

  • Erik_Strand

    Artikkelen handler om «Stortingets rettssikkerhetsgruppe» og miljøet rundt det. Som det skrives innledningsvis: «Selv om det er mest kjent for anti-barnevern-kampanjer utgjør det i stigende grad et senter for angrep på rettssikkerhet og radikalisering av ulike konspirasjonsmiljøer.» Hva som presenteres av «ulike konspirasjonsmiljøer» er noe også undertegnede er opptatt av, om enn med et annet utgangspunkt. Mitt utgangspunkt er kjennskap til at det over lang tid er blitt dokumentert alvorlig korrupsjon og maktmisbruk i Norge, og at mye av det dokumenterte har blitt fortiet av media. Jeg vil anbefale denne artikkel- og litteratursamlingen: http://fampo.info/saksforhold.html. Som en liten kuriositet vil jeg nevne at jeg har hatt nytte av en artikkel på Radikal Portal i arbeidet med å redigere artikkel- og litteratursamlingen.

    De forholdene som tas opp i lenken over, er noe det er ytterst viktig å gjøre noe med. Vi bør både sette oss inni materien og anbefale den overfor andre. Og det må gjøres på en seriøs måte. Det som bekymrer undertegnede er i mindre grad «radikalisering av ulike konspirasjonsmiljøer» enn personer og grupperinger som på ulikt vis opptrer som «nyttige idioter» eller det som verre er. Uten at jeg skal gå god for alt Øivind Bergh skriver, vil jeg si at det er nyttig å se på hva den såkalte rettssikkerhetsgruppen representerer. Jeg har skrevet en liten sak om hva en av de involverte har bedrevet i andre sammenhenger, her: http://www.fampo.info/kb.html

    Det kan være interessant med et lite tankeeksperiment her. Hva om Leirstein – eller en annen stortingsrepresentant – hadde samlet en gruppering av mennesker som har jobbet seriøst, og tatt opp saker hvor det foreligger dokumentasjon. Gjerne både fra Stortingets talerstol, i innlegg, i sosiale medier, innad i eget parti og i det hele tatt der hvor det hadde vært meningsfullt å ta opp forholdene.

    • Arnt Inge Hansen

      Ah, Strand! Det var lenge siden!

      For det første er jo innlegget ditt skivebom. Du har ikke forstått problemet med gruppen. Det er forsåvidt ikke sjokkerende, gitt at du har klokketro på FAMPO! Men uansett – vi har grundige instanser, nemlig domstolene. Veldig mange av de sakene Gregusson, Reikerås m.fl. trekker frem i lyset er behandlet i domstolene. Problemet er bare at domstolene er ikke alltid enige med herr Reikerås – og da tar de kategorisk feil, ifølge Reikerås.

      Du trekker også frem FAMPO. Felles for de sakene FAMPO nevner er vel at de enten er avslørt av noen helt andre enn FAMPO, og FAMPO utelukkende forsøker å sole seg i glansen av dem – eller så har ikke Dag Hiåsen forstått sakene. Som for eksempel Bygdeposten-saken, der deres fremstilling av den hadde vært rasende morsom, om saken ikke i utgangspunktet var så tragisk.

      Uansett er dette en digresjon, Strand. For uansett menneskerettsbrud og overgrep, så legitimerer det på ingen måte retorikken blant annet Gregusson og Krudtaa har benyttet, der det i beste fall har handlet om å antyde at motparten er pedofil. Det kan faktisk innvendes at staten etter menneskerettene har en PLIKT til å gripe inn mot slikt, for å nettopp forsvare ytringsfriheten.

      Tankeeksprimentet ditt faller derfor på steingrunn. For det faktum at Leirstein var dum nok til å opprette en så brokete gruppe taler i mot gruppens legitimitet.

      Førivrg Strand, jeg anbefaler deg å lese gjennom diskusjonen på venstres diskusjonsliste om bygdeposten-saken. Fampo blir rimelig avkledd der.

      • Erik_Strand

        Jeg har aldri forsvart den såkalte rettssikkerhetsgruppen, og det kommer frem av min kommentar over at jeg mener at kritikk av gruppen er riktig og viktig. Det blir derfor litt snodig å beskylde meg for ikke å ha forstått problemet med gruppen. Derimot synes det som du ikke vil innse et sentralt problem med dagens norske samfunn, nemlig systematisk ikke-rettsstatlig rettsutøvelse fra domstolene. Eksempler finner man i lenkesamlingen jeg viste til over. For å rydde unna enhver misforståelse: dette innebærer ingen støtte til Reikerås.

        Så kommer du med en påstand om Fampos motiver med å vise til saker som andre har avslørt. Det er riktig at de fleste sakene i artikkelsamlingen er behandlet av andre enn Fampo. For eksempel krediterte jeg i min åpningskommentar Radikal Portal med en av artiklene. Å påstå at Fampo viser til andres arbeide for «å sole seg i glansen», er sedvanlig ad hominem-preik som hverken kan bevises eller motbevises. I og med at det er undertegnede som har redigert http://fampo.info/saksforhold.html, kan jeg si litt om bakgrunnen.

        Jeg mener det er viktig å ha en nettside hvor man samler omtale av ikke-rettsstatlige forhold, uavhengig av hvem det er som har stått for avsløringen. Én sak er tragisk for de utsatte. Fem saker gjør at det lukter. Tyve saker gjør at vi kan stille et berettiget spørsmål om hva slags samfunn vi lever i. Ellers har du ikke skrevet noe om hva som er galt med Dag Hiåsens fremstilling av Bygdeposten-saken (www.fampo.info/ytringsfriheten.pdf).

        Så vil jeg si at jeg sliter med å forstå poenget når du skriver: «Tankeeksprimentet ditt faller derfor på steingrunn. For det faktum at Leirstein var dum nok til å opprette en så brokete gruppe taler i mot gruppens legitimitet.». Javel? Jeg skal fortsatt ikke forsvare denne gruppen. Jeg skrev om det hypotetiske tilfellet at en stortingsrepresentant hadde satt i gang et samarbeide med en helt annen gruppering.

        Jeg har lest og deltatt i den nevnte diskusjonen på det som var Venstres debattforum på Internett. Diskusjonen er avslørende. Sentrale personer innen Venstre ble rimelig avkledd der.

        • Arnt Inge Hansen

          Sukk. Jeg registrerer at du mener fampo gjør et viktig arbeid. Det bør strengt tatt være tilstrekkelig å lese fampos egne «rapporter» (som i realiteten er en samling påstander for det meste) for å fastslå at så ikke er tilfellet.

          Som eksempel kan jeg dra frem http://fampo.info/ytringsfriheten.doc – leser man dommen i angjeldende sak forstår man at fampos fremstilling mildt sagt er mangelfull.

  • En glimrende artikkel. Vil bare minne om at Marius Reikerås opprettet en underskriftskampanje i 2015 via sine alltid trofaste og ukritiske drabanter: nå måtte stortingspolitikerne gi ham tilbake «lisensen» han aldri har søkt om å få tilbake.
    http://www.underskrift.no/vis/5357

    Reikerås våpendrager Joan Myhre, kjent fra den store tenniskonflikten som medførte en egen master i dygdsetikk, krevde at Tilsynsrådet skulle gi ham tilbake bevilgningen:
    https://drive.google.com/file/d/1fUFGvemHapTfYZp0ZybGX95qXbXYwBP_/view?usp=sharing

    Tenniskampen: https://www.aftenposten.no/norge/i/gW7GJ/Tenniskamp-har-kostet-millioner
    Myhre om Gunnar Tjomlid: https://drive.google.com/file/d/0B8tr1n_8qRl2XzBIeWo4RGlGVDg/view?usp=sharing
    Myhre sier at alle i rettssystemet i Oslo er frimurere – https://drive.google.com/file/d/0B8tr1n_8qRl2WUswS0hlNnVjZnM/view?usp=sharing (08.03.2016)
    Joan Myhre om syrisk innvandring: https://drive.google.com/file/d/0B8tr1n_8qRl2dHBwVTctZkdDeFk/view?usp=sharing
    Joan Myhre deler sjikanevideo om Eskil Pedersen: https://drive.google.com/file/d/0B8tr1n_8qRl2ajJZdWhEcVdBRU0/view?usp=sharing

    Man ser at det ikke bare var Kristin Brataas som hadde et problematisk syn på innvandrere i den angivelige «Rettssikkerhetsgruppen», og man noterer seg hvem som har like problematiske holdninger, og at disse «menneskerettsforkjemperne» og «heltene» og rettshjelperne skjuler dem som er «inne» i varmen, og gir skylden til dem som er ute.

  • Elin P. Gregusson

    Øivind Berghs artikkel, som i høy grad omhandler undertegnede, er simpelthen gjennomsyret av løgn. Det som hevdes er kort og godt ikke sant, og påstandene er følgelig heller ikke dokumenterbare. Tvert imot – det motsatte er tilfelle.

    Hvem er så jeg? Er jeg en mektig, offentlig person? Svaret er nei. Jeg er ikke det.

    Den som er reelt interessert i hvem jeg er, og hva jeg står for, oppfordres til å se og høre dette innlegget jeg holdt på et debattmøte i regi av Polyteknisk Forening. Det handler om rettsikkerhet, likhet for loven, bekjempelse av inhabilitet, samrøre og korrupsjonslignende forhold blant advokater, finansfolk, byråkrater og sågar dommere. https://www.youtube.com/watch?v=ZfMK6O2pbnY

    Videre er et godt tips å lese det jeg selv skriver på Facebook og Twitter, fremfor å gå via Øivind Berghs forskrudde hode, som bobler over av ufriske fantasifostre. Her er en ganske personlig tekst, skrevet på julaften 2017.
    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=859536190874255&id=100004536465723

    Her er notater jeg har skrevet på Facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=100004536465723&lst=100004536465723%3A100004536465723%3A1514200622&sk=notes

    Følg meg gjerne på Twitter, https://twitter.com/EGregusson

    Kortversjonen er at jeg er født, oppvokst og bosatt i Oslo. Jeg er gift og min mann og jeg har tilsammen 7 voksne barn. Jeg har juridisk grunnfag samt en fireårig pedagogisk høyskoleutdannelse. Jeg er medlem av KIB (Kvalitet i barnevern), er partipolitisk moderat men uavhengig, har vært medlem av Human-Etisk Forbund siden 1990, og følger ganske godt med på hva NIM (Norges Nasjonale Institusjon for Menneskerettigheter) bedriver. Jeg har mitt eget konsulentselskap, http://www.Rettferdighetshjelpen.com

    Skulle det være noen som lurer på noe mer, er det bare å ringe meg på mobil: 95857251, eller sende en epost til [email protected]. Jeg forholder meg dog ikke til folk som skjuler seg bak anonyme profilnavn, og dem er det mange av i Øivind Berghs sfære.


    Øivind Bergh har blant annet stjålet selektive utdrag av tekster fra meg, som han har brukt i nærværende artikkel. Han har krysskoblet, fordreid, og fått sin venn, redaktør Joakim Møllersen i Radikal Portal, til å publisere en verbal gjørme av de sjeldne, som om det for det første var objektive sannheter, og for det andre som om jeg var en uhyre mektig og viktig, offentlig person.

    Det er knapt til å tro hvor viktig jeg er i havforsker Øivind Berghs liv. Han stalker meg 24 timer i døgnet. «Husk at jeg leser alt. Alltid» erklærte han den 29. september 2016 i en serie trusselmeldinger han pepret meg med. Og det er i det minste sant. Han kalte meg «Elin Pedosverter Gregusson», og «lille venn». Han hevdet at jeg skulle eksponeres og at min stalking(!) skulle «termineres med alle tenkelige midler». «Redaktøren maser.», maste Øivind Bergh, og ga følgende råd: «Du bør forberede familien din om at det kommer til å stå mindre hyggelige ting om deg på nettet framover». Det var ekstremt, og til slutt anmeldte jeg ham. Da repliserte han: «Jeg skal tørke meg i ræva med politianmeldelsen, hvis politiet gidder sende den over» osv.

    En redelig og dyktig advokat innen opphavsrett ville kunnet argumentere for at tyveri av tekst og bilder i seg selv er straffbart. Sine selektive utdrag har Bergh videre sauset sammen med sine egne forvirrede fantasier. Målet hans var å få Dagbladet til å publisere angrepene, men da det mislyktes, måtte han til slutt ty til noen som ikke er bundet av pressens Vær Varsom-plakat. Det ble Radikal Portal. Sukk og stønn.

    Resultatet er så vanvittig at ingen som kjenner meg forstår det er mulig, når jeg viser dem hva Øivind Bergh og Joakim Møllersen har kokt ihop – uten tilsvarsrett. Sannsynligheten er stor for at denne kommentaren slettes også.

    Å være dr. scient. i mikrobiologi og forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen, er altså ingen garanti for at man er redelig, ryddig, etterrettelig, kunnskapsrik og vitenskapelig orientert mht metodikk og retorikk. Faktum er at Øivind Bergh projiserer. Det vil si at han (og hans hjelpetroll) overfører sine egne og åpenbare menneskelige skrøpeligheter til den som er utvalgt som offer for personangrepene.

    Berghs historikk innen debatteknikk er beksvart. Han og hans samarbeidspartnere innen nettrolling er kjent for utstrakt bruk av anonyme og falske profiler, som eksempelvis «Arnt Inge Hansen», som boltrer seg i kommentarfeltet nedenfor, eller «Tore B. Nilsen», som har gjort det samme på Facebook-sidene til Radikal Portal under promoteringen av nærværende artikkel. Andre kjente Bergh-profiler er «Johan Pedersen», «Hans Jørgensen», «Øyvind Hansen», «Thomas Hansen», «Hans Thomsen» osv.

    Bergh m/venner bruker gjerne anonyme nettsider, eksempelvis «Forulempingstilsynet», «Vi som foretrekker fakta», «Frognerfruers Forening», «Tinnfoliehatt-et-eller-annet» osv, der de blokkerer den de angriper. Jeg har dokumentert mye av dette i denne kommentaren om #Trollfabrikker.
    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=662809127213630&id=100004536465723

    Radikal Portals redaktør Joakim Møllersen, er blant Berghs nettrollvenner. Artikkelen har en selsom forhistorie der alt peker i retning av at «noen» har et grep på Møllersen som gjør at han oppfører seg som en hodeløs høne. Berghs personangrep er så massive at det er nytteløst å gå inn på alt, men OBS! Som nevnt over – hvem som helst er velkommen til å kontakte meg direkte, om hva det måtte være. Den eneste forutsetningen er at man må tørre å stå frem med eget navn og kontaktinformasjon.

    For å si bittelitt om artikkelens forskrudde utgangspunkt; Rettssikkerhetsgruppen ble opprettet på Stortinget av Ulf Leirstein den 4. juni 2014. Jeg trakk meg fra gruppen etter 6 effektive uker, dvs. 10. september 2014, og gruppen ble nedlagt på TV2-nyhetene ytterligere 6 uker senere, dvs 18. oktober 2014.

    Bergh og hans «disipler» påpeker ofte at de synes det er skikkelig dårlig gjort å vise til hans totale mangel på evne og vilje til sivilisert og kunnskapsbasert dialog, samt manglende impulskontroll, da han den 11. mars 2016 kastet kaffe på Kurt Oddekalv, etter å ha hengt ham ut i et separatintervju på TV2-nyhetene dagen før.

    2016 er altså lenge siden, i Berghs hode. Men Rettssikkerhetsgruppen, fra 2014 – ja DEN vil han og menigheten hans gjerne snakke om! Om og om og om igjen, med sine forvirrede og forkvaklede vinklinger. En kjempeviktig «nyhet», ikke sant? Sukk og stønn igjen. Logikk er et fremmedord i Trollfabrikken, og når «selveste» Øivind Bergh, den 5. juni 2014, erklærte i Aftenpostens kommentarfelt (i ordinær arbeidstid) at han – eller «vi» – som han grandiost og mer enn gjerne kaller seg, «visste alt» om «hver enkelt» av de 9 – ni – medlemmene i gruppen, og følgelig stemplet MEG som høyreekstrem, antisemitt osv. ja da MÅ det jo være sant? Også når det er usant. Men det er ikke det, og en løgn blir ikke sannhet, selv om den gjentas x antall ganger av en forsker som BURDE brukt tiden sin på «flo og fjære, tang og tare».

    Jeg ble med i Rettssikkerhetsgruppen fordi jeg hadde hatt utstrakt kontakt med flere Stortingspolitikere om forbrukernes manglende rettssikkerhet i finansmarkedet. Ulf Leirstein var en av flere som forstod problemet med et førsteledd ved det ordinære domstolsapparatet, det som heter Finansklagenemnda-Bank, der den økonomisk sterkeste parten lønner dommeren.

    Les mer om min rolle i Rettssikkerhetsgruppen i notatet «En fordømt tweet». https://www.facebook.com/notes/elin-p-gregusson/en-ford%C3%B8mt-tweet/540119742815903/

    Faktum er at Øivind Bergh er et sørgelig casus som klamrer seg til bloggere som den ekstremt håpløse helsefagarbeideren Hans Petter Nenseth, som attpåtil dyrker jødehets som humor: https://twitter.com/EGregusson/status/944543767964643334
    Det samme gjelder stalkeren og bloggeren Tor J. Næss.

    (Beklager det store profilbildene av meg, som stalkerne kaller «Gregers», «Greggis», «Frognerfrua», «Den skilte Frognerfrua», «Den godt gifte Frognerfrua», «Den rødkledte», «Fru Rød» osv. De kommer automatisk når jeg lenker til noe på Twitter)

    Her kan den som fortsatt skulle være i tvil, lese, høre og se litt, vedr. den paranoide konspirasjonsteoretikeren Øivind Berghs mangslungne historikk innen cyberstalking og nettrolling. For vi er vel tilhengere av ytringsfrihet på Radikal Portal, også når det rammer en venn, Joakim Møllersen? Eller hur?

    1) OEP (Offentlig Elektronisk Postjournal), klager på Øivind Bergh fra 2016:
    https://oep.no/search/result.html?caseNumber=2016/367&searchType=advanced&list2=109&caseSearch=true&sortField=documentNumber

    2) Havforskningsinstituttets direktør i åpenhjertig samtale om problemet Øivind Bergh, fra 2016. Lyd og transkripsjon:
    https://twitter.com/EGregusson/status/939939463463165953

    3) Miljøvernforbundets filming av Øivind Berghs vanvittige reaksjon på Kurt Oddekalvs rimelige krav om tilsvarsrett etter å ha blitt hengt ut på TV2-nyhetene 10. mars 2016: https://www.youtube.com/watch?v=oyxVctImLJQ

    4) TV2s filming av samme hendelse som under pkt. 3: http://www.tv2.no/a/8128477/

    5) Forfatter og journalist Niels Chr. Geelmuyden avkler Bergh i artikkelen «SKUP-pris til den som vil», fra 2008 (redigert i 2014): http://journalisten.no/story/50269

    6) Filosof, naturforvalter og forfatter Trond Skaftnesmo i artikkelen «Upresis og uhemmet giftbruk fra Øivind Bergh», fra 2014: https://radikalportal.no/2014/09/09/upresis-og-uhemmet-giftbruk-fra-oivind-bergh/

    7) Elin Gregusson om #Trollfabrikken, og Berghs rolle i denne, fra 2016: http://bit.ly/2A4K6ho

    Jeg vet at denne kommentaren vil føre til at nettrollene vil løpe extrarunder i sirkelargumentasjonen sin. De er som en flokk illsinte hamstre som løper i hjul, og tror de kommer noen vei. Jeg vet at kommentarer fra meg, gir trollene næring. Jeg har ingen ønsker om å mate dem, men jeg HAR ønsker om å avsløre dem, og få flest mulig til å se hvordan dette sinnssvake nettrollsystemet faktisk fungerer, og til overmål legitimeres av jurister.

    Dette har den amerikanske økonomiprofessoren Robert Reich satt ord på i en pedagogisk god fremstilling av fenomenet «SLAPP», dvs. «Strategic Lawsuit Against Public Participation».

    Reich var arbeidsminister under Bill Clinton, frem til han erkjente at hans ideer om å fordele godene ikke fungerte i praksis. Den økonomiske ulikheten har eksplodert i USA. I dag hevder Reich at det voksende gapet mellom fattig og rik truer begge grupper, og utgjør en fare for demokratiet. Det tror jeg òg, og selv om Norge er «verdens beste land», så merkes dette hos oss også.
    Robert Reich snakker tydelig og enkelt om kompliserte forhold. Her forklarer han hvordan advokater deltar i personangrep, for å stoppe kritikk og dreie det offentlige ordskiftet bort fra forhold folk med makt ønsker å tilsløre.

    Vi kan mislike det så mye vi vil, men vi har det samme i Norge.

    Hvorfor er ikke Radikal Portal opptatt av disse problemstillingene?

    Hvorfor babler dere på vegne av den åpenbart forvirrede havforskeren Øivind Bergh og hans fjollete hoff av nettroll, Joakim Møllersen?