Ulf Leirstein og NASJONALdagene: En invitasjon

FOTO: Fornyingsdepartementet

Jeg inviterer herved Ulf Leirstein og andre stortingsrepresentanter som måtte ønske det til Universitetet i Tromsø for læringsstunder om samiske og urfolksrelaterte forhold.

Torjer Andreas Olsen
Om Torjer Andreas Olsen (2 artikler)
Torjer A. Olsen er førsteamanuensis i urfolksstudier, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.

I forbindelse med Samenes nasjonaldag den sjette februar klarte Ulf Leirstein, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet fra Østfold, å hisse på seg svært mange. Med det jeg vil kalle for en slentrende, ironisk stil, langa Leirstein ut mot samene og samefolkets dag på sin Twitter-konto: ”Samenes NASJONALdag… Visste ikke at samene hadde eget land. Da kan sikkert det landet betale for Sametinget, støtte til samisk kultur osv”.

En drittpakke
Mye er allerede skrevet om dette. Satirenettstedene 5080, NRK Satiriks og Helt normalt sender trolig takkebrev til Leirstein for å gitt dem en gavepakke de sjelden får. De mange kritikerne av Leirstein (se tråden under den originale Twitter-meldinga) ser nok heller meldinga som en drittpakke levert med særs dårlig timing.

Når det gjelder innholdet i tweeten, er det noen mulige tolkninger. Jeg skal velge å være velvillig og empatisk med Leirstein. Det betyr at i stedet for å se utsagnet som et utslag av populistisk kynisme som spiller på mer eller mindre samefiendtlige holdninger blant de berømte folk flest, ser jeg det som et forsøk på humor. Leirstein får med seg at det er Sámi álbmotbeaivvi/Samenes nasjonaldag/Samefolkets dag, og at det skjer noe denne dagen. Han formulerer det han trolig ser som en snerten tweet og trykker ’Tweet’.

Vil at samene skal betale selv
Problemet med denne velvillige fortolkningen av Leirsteins melding er at den har et premiss som ikke holder. Ikke engang i en humortweet. Han gjør et poeng ut av at dagen kalles ”nasjonaldag” (eller ”NASJONALdag”, som det heter i den delen av samfunnet som trives best med en laustsittende capslock-knapp) og at samene har eller vil ha sitt eget land eller sin egen stat. Dette siste utdyper han i en seinere tweet med referanse til den samiske nasjonalsangen. Om det er en nasjonaldag, må det bety at en samisk stat skal betale for Sametinget og andre ting som den norske (og den svenske og den finske) staten betaler for.

Her ramler Leirsteins ikke akkurat Francis Underwood-aktige korthus sammen. Nasjon og stat er ikke synonymer. Dette er pensum i ungdomsskolen i Norge. Om dere vil lese mer om dette, er det veldig greit å lese NRK Sápmis kommentator Magne Ole Varsis klargjørende tekst om samene som Norges andre statskonstituerende folk.

Jeg har ikke tenkt til å ta dette poenget videre. Jeg vil inn på et annet spor.

Lav allmennkunnskap om samene
Leirstein sitter på Stortinget som representant for et regjeringsparti. Det er en ærlig sak at dette partiet ønsker å nedlegge Sametinget og gjennomgående har stemt nei til å støtte tiltak som støtter samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er også en ærlig sak at de har klart å få et visst gjennomslag i regjeringen, trass i at Erna Solberg har kritisert sin samarbeidspartner Leirstein for utspillet om NASJONALdagen.

Problemet er at Leirstein viser en ganske så klar mangel på kunnskap. Her skal jeg atter være velvillig, og velger å se Leirsteins kunnskapsmangel som et symptom på en generell tendens. Det er nemlig slik at kunnskapsnivået når det gjelder samisk historie og samfunnsliv er ganske så lavt. Forskerkollega Hadi K. Lile fant uttrykk for dette i sin doktorgradsavhandling. Andre forskere, meg selv inkludert, har sett på lærebøker og læreplaner for den offentlige skolen. Størstedelen her gir et heller dårlig utgangspunkt for kunnskaper om det samiske samfunnet.

Jeg inviterer Ulf Leirstein på besøk
Satt i alle fall litt på spissen betyr dette at Norge bryter med sine forpliktelser i både nasjonalt lovverk og internasjonale avtaler. Norge har forplikta seg til å sørge for at storsamfunnet, majoriteten eller hovedstrømmen av befolkninga har kunnskap om og kjennskap til samene som urfolk.

Når en av våre fremste likemenn, stortingsrepresentant Ulf Leirstein, ikke har fått eller erverva seg nok kunnskaper, er dette et tegn på at det er en vei å gå. Kanskje har humornettstedet Helt normalt rett i at Leirstein burde få erstatning for mangelfull skolegang.

Heldigvis er skolen i ferd med å bli bedre. De siste læreplanene viser en klar tendens til at Norge som stat i alle fall har en klar intensjon om å overholde sine forpliktelser. Jeg inviterer gjerne Ulf Leirstein og andre stortingsrepresentanter som måtte ønske det til UiT Norges arktiske universitet for noen læringsstunder om samiske og urfolksrelaterte forhold.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Nils Petter Mikkelsen

    Husk litt fakta: Hva og hvem er ’samefolket’ og hvor hen er dens kultur, og hva koster den. Det er ca 7600 voksne samer (14 %) i Finnmark, litt over 3600 (2,5 %) i Troms, og nær 1400 (< 1 % ) i Nordland. I landet som helhet er det mindre enn 4 promille. Reindriften sysselsetter mindre enn 1000 personer. Det bor mer enn 5 samer i 168 kommuner, og det er ingen eller svært ensomme samer (<5) i 257 kommuner. 80 % bord i NN. Nær 10000 bor i 15 kommuner i NN, og de har da mer enn 200 samer i hver av de.
    Det viktig å huske at alle bevilgninger over ordinære kanaler og organer også går til samer. De har sin del av disse, fordi de er av landets befolkning. Utover dèt, får da samene i 2016 nær 900 millioner over statsbudsjettet til ’samiske formål’. Omtrent 100 mill går til å fremme samisk kultur (2015). La oss anta at 70 % av dette brukes i Finnmark. I 2015 var kulturbudsjettet i i Finnmark FK plass mellom 70 og 80 mill kroner. Det utgjør ca 1400 kr pr voksne innbygger. En sammenligning med sametingets budsjett gir som resultat at dersom bevilgninger over det vanlige budsjettet skulle ha samme nivå ville kulturbudsjettet i Finnmark vært på mer enn en halv milliard. Sånt er og kalles selvsagt for diskriminering. Ta og med at driften av sametinget og all aktivtet derav er helt og holdent avhengig av det norske statsbudsjettet. Uten pengestrømmen derfra ville det vært stille på vidda. Tilogmed samenes supernæring, reindriften, mottar enorme subsidier pr årsverk, og er jo med rett kalt ´sosialhjelp´, som er kamuflert som næringsstøtte. Kort sagt, det er vanskelig ¨deg alvorlig, ikke pga manglende skolegang vel ?

    • Torjer Olsen

      Hei Nils Petter,
      Takk for innspill! Når det gjelder de tallene du beskriver, men ikke refererer kilde til, er det noen uklarheter. Jeg går ut fra at det er snakk om samemanntallet, ut fra antallet. I så fall er det en veldig dårlig kilde til hvor mange samer det er. Samemanntallet består av samer som kan svare til noen bestemte kriterier. Og det er kun snakk om samer over 18 år som ønsker å stemme ved Sametingsvalgene. Følgelig mangler alle under 18 år og alle som ikke er interesserte i å stemme. Jeg regner med at du vil telle som norske også alle under 18 år sjøl om de ikke har stemmerett til stortingsvalg. I Norge har vi ikke anledning til å gjøre folketellinger basert på etnisitet. Dermed finnes ingen klare tall på hvor mange samer som finnes i Norge, kun anslag. De anslagene som er gjort av forskere som jobber med en lang rekke statistikker (sjekk samisk statistikk, Samiske tall forteller), antyder at antallet samer i Norge er noe over 50 000. Kanskje er det opp mot 100 000. Det som også er viktig å huske, er at fornorskningspolitikken som blei ført fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet, gjorde at mange (igjen, vi vet ikke tall) samer langs kysten skifta etnisk identitet. De blei norske. Blant disse, eller etterkommerne av disse, er det igjen en lang rekke som har skifta tilbake som en del av det som kalles revitaliseringen av samisk identitet. I disse familiene regner noen seg som samer, andre som norske, andre som kvener, og andre som en blanding av alt. Hvordan skal vi telle? Det er vanskelig. Hvem tilhører samefolket? Det er vanskelig å svare på. Men jeg har nok respekt til ikke å definere hvilket folk et annet menneske tilhører. Hvordan penger brukes over statsbudsjettet, er ikke en diskusjon jeg vil gå inn på. At Norge har et ansvar for samene som urfolk, er avklart uavhengig av hva du og jeg måtte mene. Både Grunnloven, Sameloven og Norges ratifikasjon av den internasjonale traktaten ILO-169 forteller hva som er Norges offentlige politikk når det gjelder samene. En del av dette handler om kunnskaper. Og det var det som var poenget mitt med å utfordre stortingsrepresentanten som avslørte sin kunnskapsmangel. Jeg håper dette gjorde det lettere å ta meg alvorlig. Ha en fin dag!

      • Nils Petter Mikkelsen

        For å presisere fakta innledningsvis. Tallene om samenes utbredelse den senere tid har jeg kom med, er tall fra offentlig tilgjengelige statistikker , og bruker da begrepet ’voksne’ samer som er i samemanntallet. De samenlignes med det store norske manntall som gjelder staten Norge. Det skyldes at i kriterier for å være same i dag er knyttet til manntallet. Samekriteriet er 1/8 dels same, og da er man ’same’ og den øvrige ’del’ er da ikke vektet. Ta for deg dagens samemanntall, dets sammensetning med alder, kjønn, samegrad, og finn ut om det blir en samisk fremtid med eller uten samer. Dine drømmer om store masser av samer er patetiske og føyer seg inn i rekke av slike som er kommet fra andre. Der hvor ugjendrivelige fakta kommer opp , forsterkes og gjentas drømmene. Det er innlysende at det blir kaos av dette, og et kjent element, same-akademia ved UiT, hvor du tilhører. Jeg skriver ikke avhandlinger om ’samene’, og om jeg gjorde det ville det bli svært lite volum. Maset om kildehenvisninger får du begrense til dine kolleger. Jeg vet for og mye og har såpass lang erfaring at jeg for lengst har sluttet å presentere drømmer og fantasier som ikke er holdbare teorier eller fakta. Dè danner mitt grunnlag for mine meninger. Du er muligens en skolert mann, og burde vite at du skal basere dine skriverier på fakta først, så får drømmene komme deretter. Du og dine kolleger beskriver myter og bygger drømmer og angriper fakta som presenteres. Et velbrukt knep for å presentere ’forskning’ er å bruke sekundærdata og lite eller ingen primærkilder til viten. Innen såkalt samisk forskning er drømmer og fantasier, teser og og politiske tvilsomheter ofte anvendte grunnlag for de utroligste konklusjoner. Den mest kjente tøvet er vel at ’sameland og samene’ nå er i en postkolonial fase. Det er slike bevisste gjentakelser som danner grunnlag for det siste påfunn, nemlig at samene er utfolk, ihht ILO 169. Dette tøvet har fått festnet seg, men blir ikke mindre galt av den grunn. Det er nå urfolkstatus som danner grunnlaget for alle økonomiske krav som kommer fra lekestua på vidda, og søringan bit på, gang etter gang. Om noen stiller spørsmål så drar gasjerte agitatorer frem rasismekortet og kaller betimelige spørsmål for konspirasjonsteorier. Har det så skjedd noe nytt de siste årene. Nei egentlig ikke. Samisk kravstorhet som ble muntert fremført i Honningsvåg tidligere er nå systematisert og videreutviklet. Kravet om samisk overhøyhet stiger i takt med søljestørrelse og antall, på bringa til den kvenske sametingspresidenten og henne ”hoffdamer”. Nå er det visstnok dukket opp at samisk reindrift er en verdensarv, intet mindre. Avslutningsvis vil jeg utrykke meg på finnmarkingens vis. Æ måtte flire da æ leste ditt første skrift, og flirte litt mer da æ læste ditt andre, og flirte godt da verdensarven kom på raiden mot lekestua. Du vil ikke skrive om penger, nei, det forstår jeg. Men jeg vet at det er det utroligste hva folk (og samer) kan gjøre for penger.

        • Torjer Olsen

          Hei igjen Nils Petter. Dette er et felt med mange sterke meninger. Tallene er vanskelige, det kan vi enes om. Dine personkarakteristikker er mer ufine, og er ikke noe jeg trenger å forholde meg til. Men jeg synes det er respektlaust å omtale andre mennesker, sjøl om det er sametingspresidenten, på en måte som innebærer at du skulle vite mer om deres etniske tilhørighet og identitet enn det de sjøl gjør. Torjer

        • Leif Stian Leffi Svendsen

          Uten kildehenvisninger er ikke påstandene dine vert et øre. Jeg forstår det slik at du ikke er særlig glad i samer, på bakgrunn av at de er samer. Jeg har en lignende innstilling til rasister.

          • Ole Martin Ronning

            Jeg skulle gjerne vite kildehenvisninger til både det du og Torjer Olsen kommer med. Så kom gjerne med en kildehenvisning som klart forteller hvordan vi samer er blitt urfolk? Når kom så de første samene til Nordkalotten, og hva er det som underbygger at vi er for urfolk å kalles. Kildehenvisningene bør helst ligge utenfor alt det som er produsert ved UIT de siste par tiår for å være troverdig.

          • Ole Martin Ronning

            Når det gjelder antallet samer, og hvem som er samer, har akademia laget mye tåke. Kriteriene for å stå i manntallet, må i så fall være det mest ekstreme. Å utvide begrepet til 40.000 50.000 eller som noen hevder 100.000, blir bare tull, Da er man så langt ute på viddene, at det blir bare tull. 1/8 same, slik som meg, blir et tøvete begrep, og skulle man se dette ut fra et etnisk ståsted, burde grensene gå ved 50%. Så, hvor mange samer var det i gammel tid? I 1567, var det ca 840 finner totalt (Finner, Samer og Kvæner) i Finnmark. Da kommer regneoppgaven til akademia. A) Finn ut hvor stort fødselsoverskuddet pr år det var i Finnmark i 1567. Når du har funnet dette ut, setter du dette inn i et regnestykke og beregner antall samiske individ 100 år tidligere, og mens du fortsatt regner, gjør du lignende beregninger helt tilbake til 1000 årskiftet. Hvor mange Finner var det i Finnmark i år 1000.? Klarer du det ikke,?? Spør noen som studerer matematikk og statistikk ved UIT om de kan hjelpe deg. Tallet for 1567, er hentet fra J.A.Friis bok hvor han legger fram egne statistikker og refererer til Skattelister. I de samme skattelistene går det frem at det faktisk var 3000 norske i Finnmark, men det antallet var fallende. I tillegg til de 3000 skattepliktige kom alle embedsmenn, handelsmenn, militære og deres husholdninger som den gang ikke var skattepliktige. Så antallet nordmenn var nok betydelig høyere enn 3000. Når regnestykket ovenfor er utført, forstår man kanskje hvorfor samer umulig kan ha vært en stor befolkning som var her som de første. Det er bare slik at det var folk her lenge før de kom hit. Drømmen om at det har vært et Storsapmi her i middelalderen og før den tid, er oppstått i Tromsø de siste 40 år. Ingenting, hverken skrevne kilder, arkeologi, eller noe annet, forteller noe som kan bygge opp under «Samehistorien» Selv om Senter for samiske studier forsøker så godt man kan.

        • Nils Petter Mikkelsen

          Til de norske borgere, hr Torjer Olsen og hr Leif Stian Svendsen. Jeg noterer at ikke en eneste påstand jeg har kommet med har dere motsagt, enn si motbevist. Når det angår søljer og presidenten ser enhver som har fulgt med at slik er det. Men jeg ser at det er en ting jeg må oppklare. Postkolonial fase/æra har absolutt ingen ting å gjøre med at det faktisk er etablert Post i Butikk på Prixen i Karasjok.

      • Jarl Torfinn Hellesvik

        En med samisk avstamming som er «fornorsket» kan da umulig regnes som same. Den som gjør det, har henfalt til GENETISMEN, eller læren om at det er genene som bestemmer eller påvirker hvilken etnisitet et menneske kommer til å få eller har.

        Tilogmed i «Samiske tall 5» , som Sametinget er utgiver av, blir det nærmest raljert med at antallet samer i Norge er 40 000.

        • Torjer Olsen

          Hei Jarl Torfinn. Takk for kommentar. Jeg synes det er underlig å skulle bestemme hvilken etnisitet et annet menneske har. Det handler om respekt. I flere steder i verden er dette allment anerkjent og akseptert at personer med familier som har vært utsatt for assimileringspolitikk, kan «hente tilbake» sin identitet. Som det er akseptert at noen ikke gjør det. Det handler ikke om genetisme. Torjer

          • Jarl Torfinn Hellesvik

            Den som mener at en av samisk avstamming som er blitt «fornorsket» kan betraktes som same, trenger et lite helgekurs i grunnleggende logisk slutningslære.

          • Leif Stian Leffi Svendsen

            Da ses vi på det kurset da Jarl 🙂

          • Nils Petter Mikkelsen

            JTH, ja du har et svært bra poeng, men æ trur at dæm vill ikke.

      • Ole Martin Ronning

        Har du hørt om Bjarmene som fikk komme til Norge i 1238 ? De var betydelig fler enn de fjell lappene som fikk komme til riket i 1251. Bjarmene ble så mangfoldige, selv om de startet i Malangen som sitt første bosted, så spredte de seg over hele kysten, og bare i Tysfjord var de i 1599 hele 500 individer?? De var også «Finner» men hvor ble de av? Bare Tysfjord hadde nesten like mange «finner» som hele Finnmark i 1567!! Kanskje de er de egentlige sjøfinnene, som er blitt omskrevet til å bli «Sjøsamer» Henvisning Håkons saga. og Lagmann Peder Hansens ærklæring av 1599.

  • MatsAlbinsson

    Jeg er svært overaska – Torjer A. Olsen en førsteamanuensis i urfolksstudier, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet inviterer til debatt, det er vi ikke vant til i Nord Norge. Vanligvis er folk av hans størrelse totalt fraværende fra den offentlige samtale. Kanskje det ikke er debatt det inviteres til uten heller det at førsteamanuensisen skall lære alle andre vad som er den riktige politikken, politiske uenigheter løses ved opplæring. Så langt vi kjenner «urfolksstudier og Senter før samiske studier» er det bløff juks og fanteri fra a til å. Folk rundt i hele verden skifter tru,språk, etnisitet osv ver ætandes dag, også i Norge. Torjer kan fortelle oss vorfor en person som tar på seg en bunad, feirer en dag/nasjonaldag og med det skall omfattes av spesielle politiske ordninger.

    • Joakim Moellersen

      Hadde du vært interessert i å vite noe om dette temaet hadde du neppe stilt et spørsmål av typen «hvor ofte slår de deres kone?»

    • Torjer Olsen

      Hei Mats! Takk for kommentaren! Jeg er ikke helt sikker på hvor du vil hele kommentaren din gjennom, men skal prøve å svare som best jeg kan. Du har litt rett i at mine kolleger og jeg ved UiT (og andre universiteter og høgskoler) kan være flinkere til å delta i offentlig debatt. Dette er jo nettopp et uttrykk for et slikt forsøk! Ellers er min invitasjon til Leirstein et forsøk på å bidra til debatten gjennom å bringe mer kunnskap inn. En debatt som har som premiss at samene ikke er en nasjon, blir ingen reell debatt. Jeg antyder at Leirstein – og mange andre med ham – kunne ha godt av å lære mer. Da er det ikke snakk om å dosere hva som er «den riktige politikken». Som jeg sier er det en ærlig sak å mene for eksempel at Sametinget skal legges ned. Men også dette standpunktet – som helt motsatte standpunkter – kan jo tjene på mer kunnskap. Det er i alle fall min mening. Din påstand om at urfolksstudier og Senter for samiske studier er bløff, juks og fanteri fra a til å er jeg litt interessert i. Jeg kjenner ikke til verken bløff eller juks fra arbeidsplassen min. Kanskje litt fanteri, men det får være greit. Din siste utfordring til meg tror jeg angår at personer som ikler seg samekofte og definerer seg som same, med det omfattes av spesielle politiske ordninger. Her vil jeg egentlig referere til at staten Norge befinner seg på to folks territorier, samer og norske. Som nevnt i svaret mitt til Nils Petter over, har Norge en offentlig politikk som anerkjenner samene som landets urfolk. Dette innebærer spesielle rettigheter, noe som er i tråd med internasjonale avtaler og lover. Norge skal legge til rette for bevaring og utvikling av samisk kultur og språk. Sett i sammenheng med den ganske så harde politikken som er blitt ført mot samene og andre minoriteter i Norge, er det ikke vanskelig å forstå at staten har en del å gjøre opp for. Kong Harald har jo for eksempel offentlig beklaga overfor samene denne politikken.
      Jeg håper dette besvarte litt av dine spørsmål og kommentarer. Ha en fin dag! Torjer.

  • Jarl Torfinn Hellesvik

    Det var Samekonferansen som i 1992 som vedtok å kalle 6.feb. for «Sámi álbmotbeaivvi». Beaivvi betyr dag, álbmot er et norrønt låneord for allmue. Oversetter man den autoritative samiske teksten til norsk så blir det . «Den samiske allmuens dag». Dagen samepolitiske nasjonalister er blitt så
    pågående med sin nasjonalisme, at de ikke en gang har respekt for den samiske autoritative teksten. De oversetter álbmot til nasjon. Den norske betegnelsen
    som de nå pukker på at 6. feb. skal omtales som er «Samenes nasjonaldag.».

    Ikke en gang de mest norsk-norske nasjonalistene krever at det skal innføres en dag som heter «Nordmennenes
    nasjonaldag». Det forteller sitt.

    • Leif Stian Leffi Svendsen

      Har ikke Nordmenn allerede en nasjonaldag da?

  • Jarl Torfinn Hellesvik

    Torjer Olsen skriver at «Nasjon og stat er ikke synonymer.» Nasjon blir rett som det er benyttet som et synonym for stat. vet ikke Olsen DET? Jeg skal gi et eksempel: som han kanskje har hørt om: «Forente Nasjoner» (FN)

    • Kristian L. Bredal

      At man har kalt organisasjonen «Forente Nasjoner» er vel fordi den anerkjenner nasjonalitet som noe annet en statsborgerskap. La meg gi deg et eksempel: På 1800-tallet eksisterte mange tyske stater side om side. Nasjonalister ønsket forening i en stat, fordi de mente språkfellesskap, felles kultur og historie gjorde dem til ett folk. De ville at nasjonen også skulle bli en stat.

      • Jarl Torfinn Hellesvik

        Stater har statsborgerskap for sine godkjente innbyggere. Nasjonene eller statene som er medlemmer i FN likeså. Det er statsborgerne som utgjør nasjonen i en slik sammenheng.

    • Torjer Olsen

      Takk til Kristian for presisering. Nasjon og stat kan brukes som synonymer, men er ikke som sådan synonymer. Dette skriver Magne Ove Varsi fint om i teksten jeg lenker til. Ordet nasjon brukes også i mange sammenhenger om statslause folkegrupper i ulike deler av verden. Et eksempel er de mange «first nations» i Nord-Amerika.

      • Jarl Torfinn Hellesvik

        Vet det,men har du sett hva NSR toppene legger i dette mangslungne begrepet når de bruker setningen Samenes nasjonaldag? Og hva legger du i ordet nasjon i en slik sammenheng?

  • MatsAlbinsson

    Jeg skriver «bløff juks og fanteri» For å undersøke dette litt nærmere starter jeg med Nynorskordboka og Bokmålsordboka – Vi har dessverre ingen informasjon om ordet ‘urfolk’ i bokmålsdatabasen. – ur|folk n1 første, opphavlege folkesetnad eller folkeslag på ein stad, Nynorskordboka. – Vi har dessverre ingen informasjon om ordet ‘urfolksstudier’ i bokmålsdatabasen. – Vi har dessverre ingen informasjon om ordet ‘urfolksstudier’ i nynorskdatabasen. – «Nynorskordboka og Bokmålsordboka er definisjons- og rettskrivingsordbøker for nynorsk og bokmål. De kom ut første gang i 1986 som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norsk språkråd.
    Nynorskordboka og Bokmålsordboka er utarbeidet av leksikografer ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo, i samarbeid med Språkrådet.» Jeg mener jeg er inne på noe.

  • MatsAlbinsson

    Som vi ser i mitt forrige innlegg er noe som er en selvfølgelighet for Torjer Olsen ikke kjent av Nynorskordboka/ Bokmålsordboka og det i et fag som han er amanuensis i. Ikke heller er det noen enighet om ordet «urfolk», ikke kjent i den ene og en forklaring i den andre som han, ivertfall ikke i offentligheten vil bekjenne seg til. Om vi vi på samme vis går til ordbøkker, lexikon eller ser på den lange debatt om vad en nasjon er, så vil vi finne uenigheter og ulike definisjoner på ordet. Så vorfor ønsker man å bruke ord som er så ukjent eller så forskjellige forklaringer på? Samefolketsdag har aldri utløst de store uenigheter å hadde man oversatt ilo konvensjonen som den står i original, innfødte stammefolk, ville ikke heller av det blitt en masse mer eller mindre forvirra uenigheter. Bakgrunn til dette er forståes politikk, man skall konfrontere sine motstander og liv og læven er en vesentlig del av det. En søring fra frp er her den perfekte motstander. Man trenger ikke å være en søring i frp for å ha meninger som går på tvers av Torjer eller «samiske studier» i Tromsø. I Finnmark er det mange av dem og det i alle politiske lægre å det uansett vad man ellers måtte mene om mangt i samepolitikken. Torjer og «senter for samiske studier» er mere av politikere en akademia og det er han sikkert mer en klar over, tilsammen med sine fagfeller og han har sikkert gått inn i dette som en som ønsker å få bekreftet sine politiske holdninger istedenfor å studere noe.

    • Torjer Olsen

      Hei igjen, Mats. Det er interessant at de ordbøkene du refererer til, ikke har oppslag om urfolk. Det burde de ha! Som du sikkert vet, er ikke ordbøker eller leksika bærere av evige, uforanderlige sannheter. Tvert imot blir de skrevet, oftest av fagfolk, i bestemte tider. Når det gjelder begrepet «urfolk», er det heller intet evig, uforanderlig ord. Det er først og fremst i løpet av de siste førti årene at begrepet har kommet i bruk. Det samme gjelder med det engelske motsvaret «indigenous people». Hva begrepene betyr eller innebærer, finnes i liten grad en universell utvetydig enighet om. Men både nasjonalt og internasjonalt er det nok felles grunn til at begrepene nå brukes i nasjonal lovgiving så vel som på FN-nivå. At ord og begreper som definerer en fagdisiplin ikke har en felles definisjon, er regelen mer enn unntaket. Spør en kunstviter hva kunst er, en religionsviter hva religion er eller en sosiolog hva samfunn er. Du vil ikke få et entydig svar. Dine anklager mot slutten av kommentaren over er egentlig bare ufine. Du vet lite om mine tanker og intensjoner. Og «søringer fra Frp» er en gruppe jeg ikke forholder meg til eller adresserer på noen måte. Torjer

      • Jarl Torfinn Hellesvik

        Olsen sklir unna problemstillingen. Fortell oss hva du legger i ordet urfolk og i formuleringen indigenous peoples. Du er jo ansatt på «urfolkstudiet» så du har vel en mening om det?