Helge Lurås og Johan Slåttavik til kamp mot verden

Foto: Paal Sørensen

Helge Lurås forsvar for Johan Slåttavik er uten presedens i norsk ytrehøyre. En mann som har fått døra slengt igjen av Rights, Frieord og Den nordiske motstandsbevegelsen, er blitt tatt inn i varmen hos Resett.

Øivind Bergh
Om Øivind Bergh (14 artikler)
Øivind Bergh. Dr. scient. i mikrobiologi, forsker, aktiv sosialdemokrat, antirasist og i fagbevegelsen. Tilhenger av kunnskapssamfunnet.

Helge Lurås og Resett begynte med å ville tilføre den norske mediavirkeligheten ”noe nytt”. De skulle blant annet skrive om innvandring, ”identitet” og ”klimaskepsis”. Innvandring er det jo visstnok ikke lov å skrive noe om i norske medier, ”identitet” er blitt et slags kodeord for de som liker at ras… eh folk med ulike etniske opphav holdes atskilt, og menn med dress uten geofysisk skolering som mener noe om klima er jo akkurat det verden trenger, mener noen. Men de skulle følge Vær-Varsom-Plakaten, så da så.

Mange artikler er publisert alt, mange kommentarfelt fylt opp med det som kan beskrives som ”den vanlige gjengen” fra Rights og Document. Investorene bak (Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann Andersen) er sikkert fornøyd.

Men så ble Johan Slåttavik skribent hos Resett!

Twitter-melding lagt ut av Johan Slåttavik på kvelden for hans første publisering på Resett.

Johan Slåttavik er nemlig noe så sjeldent om en ekte apologet for Anders Behring Breivik. En som mener at ABB er såpass ålreit at han er en flittig brukt referanse hos ham. En sterk oppsummerende kommentar ble postet av Jan Arild Snoen i konservative Minerva.

Slåttaviks skriverier taler for seg selv.

 

Det er også slik at Slåttavik ikke tar det så veldig høytidelig med hva slags virkemidler som blir brukt mot kvinnelige politikere han ikke liker. Litt voldtektstrusler for eksempel, det må man regne med.

Politikere fra alle partier var rasende, og Slåttavik fikk oppmerksomhet for første gang. Det er noe med temaet voldtekt og menn som tøffer seg med det.

Men han godtar slett ikke at noen bruker den skjermdumpen mot ham. Han utlovde i sin tid en dusør for dem som hadde publisert den skjermdumpen på en antirasistisk nettgruppe. Han fant dem aldri og endte i stedet opp med å oute personer som beviselig hadde tatt avstand fra hele nettgruppa, men som han selv hadde noe mot. Den som kanskje ble plaget mest av dette var navnebroren til en av dem. En prest i Trøndelag som stadig ble oppringt av en hysterisk (og åpenbart sinnssyk) rasist med beskyldninger om landsforræderi og det som verre var.

 

Trusler vet Slåttavik en del om. Det er blitt en del slike fra ham etterhvert. Mange har fått SMS om de er hjemme for en prat, om han skal ta med noe til ungene, han viser at han kjenner barnas navn. Han har levert falske klager til barnevernet fordi en forelder kan ha ytret seg kritisk om Slåttavik. Som utdannet journalist har han søkt opp personopplysninger. Selv fikk jeg personnummeret mitt publisert på Twitter, med en tekst om at «Øivind Bergh forfølger meg». Festlig. Han har også postet på sosiale medier at et av mine barn er multihandikappet og at min atferd måtte skyldes dette. (Mine barn er heldigvis friske).

Hans debattstil er ellers det Helge Lurås antakelig vil kalle ”frisk” (her angriper han Medier24s redaktør Gard Michalsen):

 

Andres barn er blitt direkte truet. Noen fysisk trussel utgjør Slåttavik sannsynligvis ikke, heldigvis. Vi velger å offentliggjøre dette i håp om at det kan lette situasjonen for de som er rammet, uten at det er noen grunn til å gå i detalj. Men det finnes andre måter å begå vold på. Dette er det som gjør at ”venstresiden”, for anledningen inkludert Minerva og Medier24, reagerer så voldsomt mye sterkere på Slåttavik enn på en hvilken som helst høyreekstrem skribent. Det er observasjonene til dem som følger med på hva han faktisk foretar seg.

Slåttavik blir ikke ”forfulgt” for sine meningers skyld. Slåttavik er en mann som forfølger deg for dine meningers skyld. Slåttavik er en mann som ikke bare truer mennesker, men iverksetter trusler. Å få Slåttavik etter seg betyr at du kan forvente at noen sender underlige brev om deg til barnevernet, til dine ex-er, eller din arbeidsgiver, der du framstilles om voldelig og rusmisbrukende. Å få Slåttavik etter seg betyr trusler om vold, fra et miljø med historikk for vold. Å få Slåttavik etter seg kan bety at du kan måtte iverksette ekstra sikkerhet rundt mennesker og eiendom. Og er du ”kulturmarxist” er det ingen tvil om hva Johan Slåttavik mener bør skje med deg.

Slåttaviks tilsvar til Snoens artikkel er så spesielt at store deler vil siteres her. Det er en endeløs pseudointellektuell tale der Slåttavik prøver å framstå som en lærd, og definerer ”kulturmarxisme” som en mental sykdom.

Teorien legger til grunn at siviliserte verdier er en byrde for de mentalt underlegne kulturmarxistene, og at venstresiden og deres politiske korrekthet kun er rasjonalisert psykopati.”

Noen kulturmarxister kan til og med være nesten like intelligente som fullverdige mennesker. Men at de likevel befinner seg i en slags borderline tilstand mellom logikk og uttalt galskap. Disse utgjør den intellektuelle «eliten» blant kulturmarxister. Noe vi kan se med at de ofte inntar akademia, medier, forlag og lignende. Likevel er de ikke fullverdige intellektuelle. De mangler forståelse for moral, samt for hva som er riktig og galt.”

En annen ting er kulturmarxistenes generiske personlighet. Eller rettere sagt, deres mangel på personlighet. Har man møtt én så har man i praksis møtt dem alle. Blir man kjent med Jan Arild Snoen så blir man i samme slengen også kjent med figurer som Hillary Clinton, Børge Brende og Nina Hjerpset-Østlie. De har på en måte samme personlighet. En grå, kjedelig og forutsigbar karakter.”

I dette universet trekkes grensen for det venstreradikale lenger til høyre enn det som forsiktig anslått er ”vanlig”. Avslutningen tar imidlertid kaka, særlig i lys av Slåttaviks uttalelser om kulturmarxisten som ”en fiende som kan drepes”

Kulturmarxisten er med andre ord dypest sett en delinkvent. En som fullstendig mangler moral og evne til ettertanke. Nettopp derfor er kulturmarxister å anse som degenererte. Som et problem for samfunnet.”

Som journalist er Slåttavik et null. En artikkel han skrev om meg på naziavisen Frieord oppga meg med feil arbeidssted, etter at jeg har hatt samme hovedarbeidssted i 23 år og, som akademikere ofte er, vært temmelig synlig. Journalistkarrieren fikk et avbrudd etter at en artikkel i Vikebladet Vestposten måtte slettes da åpenbart juks med kildene ble avslørt.

Frieord har i ettertid nektet enhver befatning med Slåttavik og hevder (bare tull) at de aldri har hatt noe med ham å gjøre. ”Den nordiske motstandbevegelsen” har bryskt nektet å ”bistå” ham (”Vi driver for fan inte med torpedvärksämd), HRS og nettstedet Rights.no beklaget at de publiserte en artikkel av Slåttavik da de oppdaget hvem opphavsmannen var. Kudos til dem for det. Det er ikke hver dag de får det fra Radikal Portal. Vi legger samtidig til at det får ikke Helge Lurås!

Slåttavik er anmeldt en rekke ganger, men anmeldelsene blir konsekvent henlagt, uvisst årsak.

Lurås kommentar til kritikken mot at han bruker Slåttavik som skribent er kort. Problemet var at «Slåttaviks tone var skarp. Vi tok derfor ned artikkelen og satte en journalist på saken for å gi både redaktøren og Slåttavik en mulighet til å komme med sine betraktninger…»:

Angående Slåttavik har vi nå – dagen etter – fått en bedre innsikt i hvor han står politisk og hvordan han ytrer seg på sosiale medier. Mye av det som kommer frem, ikke minst det Snoen selv peker på om Slåttavik fra tiden etter 22/7, er ytterliggående og noe vi tar sterk avstand fra.

Men vi holder altså ytringsfriheten høyt og er ikke forberedt på å ekskludere noen fra å ytre seg før vi ha sett hva de skriver i hvert enkelt tilfelle. Også den venstreorienterte «terroristen» Lars Gule har vi gitt tilbudet om å publisere hos Resett (men det han har altså takket nei til).”

Min kommentar: Lars Gule gjorde noe fryktelig dumt i 1977. Det er førti år siden. I alle årene siden har han dypt og inderlig beklaget dette. Så får andre vurdere om det er nok. Skjermdumpene fra Johan Slåttavik er ferskvare. Med unntak av dumpen om Sandra Borch er de fra det siste året.

Og denne er fra i går.


I en epost til Radikal Portal skriver Johan Slåttavik at «når jeg går ut mot såkalte antirasister og venstreaktivister er det alltid en god grunn til det», og beskylder dem for sjikane og personhets. Han sier han bare har blitt anmeldt én gang. Videre inrømmer han å ha tatt kontakt med Antirasistisk Senter, men «hvorvidt det er trusler stiller jeg meg kritisk til». Han sier imidlertid at han kan finne opplysninger om personer inkludert hemmelig adresse og at han vurderer å offentliggjøre adressene til antirasister fordi de har mottatt penger fra det offentlige. 

Radikal Portal har vært i kontakt med flere personer som sier de har anmeldt Johan Slåttavik.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.