Pedosverterne

Illustrasjonsbilde

Dette handler om en ”debattkultur” så beksvart at de færreste tror det før de ser det. Systematisk nedbryting av grenser for personangrep kan få katastrofale konsekvenser for offentlig ordskifte. Pedofilisverting er i ferd med å komme på moten igjen. Ulike konpirasjonsmiljøer og ytrehøyregrupper kommer sammen på nett, og gjør hverandre verre.

Øivind Bergh
Om Øivind Bergh (14 artikler)
Øivind Bergh. Dr. scient. i mikrobiologi, forsker, aktiv sosialdemokrat, antirasist og i fagbevegelsen. Tilhenger av kunnskapssamfunnet.

I en artikkel fra 13. november 2017 stiller Newsweek spørsmålet ”Hvorfor er alt-right så opptatt av pedofili?”. Svarene som gis er skremmende. Nettstedet InfoWars, ved den antakelig ”fremste” konspirasjonsteoretiker i verden, Alex Jones, uttalte følgende om Hillary Clinton fire dager før presidentvalget i 2016:

“When I think about all the children Hillary Clinton has personally murdered and chopped up and raped, I have zero fear standing up against her,” 

Uttalelsen viser til det såkalte Pizzagate, en konstruert historie om en pedofiliring rundt en pizzarestaurant i Washington D.C., som involverte Clintons valgkampleder John Podesta. Påstandene ble brukt hemningsløst av Trumps kampanje. Ansatte i restauranten opplevde grov trakassering, og en 4. desember troppet Edgar Maddison Welch opp i restauranten for å ”etterforske” saken. Han rakk å avfyre tre skudd med et automatvåpen før han ble arrestert. Welch har i ettertid sagt at han angret at han hadde latt seg lure av ”fake news”.

Helt nytt er dette ikke. USAs 36. president, Lyndon B. Johnson var kjent som en djevel til å føre valgkamp. En gang, i en valgkamp om en plass i Senatet foreslo han at man skulle sette ut et rykte om at motkandidaten likte å ha sex med griser. Valgkampmedarbeiderne var forferdet, dette var jo bare oppspinn? ”I know” sa Johnson, but let´s make the sonofabitch deny it!”

Rolf Erik Hanssen – ”Norges verste nettmobber”
I 2013 kom Gard Steiro, da sjefsredaktør i Bergens Tidende (nå sjefsredaktør i VG) i nærkontakt med en pedosverter:

Tidligere i år fikk jeg en e-post fra Rolf Erik Hanssen, en vaksinemotstander som er beryktet for å hundse sine meningsmotstandere.

En kvinnelig BT-journalist hadde skrevet en artikkel om ham. Den likte han dårlig. Hanssen krevde artikkelen fjernet, ellers ville han «dra både deg og den klamydiainfiserte sursklia inn i bloggverden dere ikke kan forestille dere hvordan ser ut».

Artikkelen ble ikke slettet, og Hanssen gjorde alvor av trusselen. To dager senere ble både journalisten og jeg omtalt i bloggen hans.

Jeg var angivelig en redaktør som «presset ansatte seksuelt» til å skrive de sakene jeg ønsket. I tillegg hadde jeg ifølge Hanssen pådratt meg en lei kjønnssykdom, riktig nok beskrevet i et noe mer fargerikt språk.”

Jeg hadde selv kontakt med både Steiro og den kvinnelige journalisten, som heller ikke jeg vil navngi, og jeg leste Hanssens blogg av en personlig grunn. Steiro skrev også om en annen sak med Rolf Erik Hanssen. Forskeren som er omtalt her er meg.

”Skulle du være så uheldig å motsi ham (Rolf Erik Hanssen, min anm.) i en debatt, risikerer du å bli hengt ut som nekrofil eller det som verre er. Og når sjikanen først er ute, er det nesten umulig å bli kvitt den.

Denne uken falt det en interessant kjennelse i Sør-Trøndelag tingrett. En forsker fra Bergen hadde fått nok av at Rolf Erik Hanssen omtalte ham som pedofil.

Forskeren har små barn, og var ukomfortabel med at vennene deres kunne lese at pappa var dømt for overgrep mot mindreårige – særlig siden det var blank løgn.

I mars gikk forskeren til retten for å få fjernet bloggen. Han vant frem, men Hanssen nektet å rette seg etter den midlertidige forføyningen. Dermed ble det et nytt rettsmøte. Også denne gangen tapte Hanssen.

«Saksøkte har vist at han har få, om noen, sperrer i forhold til hvordan han karakteriserer meningsmotstandere på internett,» skrev dommeren.

Hanssen ble pålagt å slette både bloggen og alle andre tilsvarende innlegg. Han fikk også forbud mot å omtale forskeren som pedofil i fremtiden”

Da Steiro intervjuet meg for denne artikkelen ble vi fort enige: det må finnes enkelte grenser for hva slags ytringer som kan tolereres. Vi kan ikke ha det slik at journalister eller andre vegrer seg for å skrive det som bør skrives av redsel for å bli uthengt som sexovergripere.

I tiden mellom det Steiro omtaler som første og andre rettsmøte ga Rolf Erik Hanssen et intervju til den kjente ”islamkritikeren” og høyreekstremisten Ronny Alte på sistnevntes blogg. Alte hadde også publisert Hanssens blogg, og jeg hadde stevnet dem begge. Intervjuet omtalte min advokat fra den gang, Liv Torill Evenrud.

”For å si det rett ut, så ser det mer ut som dette forferdelige kvinnemennesket som smykker seg med advokattittel, har tatt en «blowjob» på en dommer eller vært på  «shopping» å kjøpt en dom i retten. Jeg har ikke vært stevnet eller vært i noen rettssak. 
Jeg har ikke lest den angivelige dommen engang.”

”Både tjukken og advokatbærta skal da få kjenne hvordan en slik sak kan oppgraderes, så per dags dato vil ikke bloggen eller andre krav fra disse skapningene etterkommes. Bergh har fremdeles artikkelen som omhandler meg ute på blogg og her kjører vi hardt mot hardt.. Og skulle noen klare å få stengt kontoen min på bloggen vil selvfølgelig 50 
identiske blogger med samme artikler poppe opp rundt omkring.”

Advokat Evenrud leste dette høyt i retten. Hun så ned i teksten. Jeg satt ved siden av henne og så på dommeren. Det var samme dommeren som var ansvarlig for den første kjennelsen. Han var flink til å ikke vise følelser, men jeg så at blikket hans festet seg i et punkt på dataskjermen foran ham, mens munnen etterhvert ble veldig smal da han skjønte at teksten gjaldt ham selv og advokat Evenrud. Rolf Erik Hanssen satt med et hånlig flir om munnen.

Hanssen innrømmet i retten at påstandene om var rene løgner, framsatt som hevn. Om meg hadde han skrevet at

”…jeg (Hanssen, min anm.) føler en frihet til å skrive akkurat hva jeg vil om han de neste 30 årene eller til skapningen ligger som en forråtnende pedo trygt og godt under bakken”

Hanssen ble dømt til å fjerne bloggen sin, men nektet først. Etter noen dager fjernet han den imidlertid. Også påstandene om Gard Steiro og den kvinnelige journalisten ble fjernet fra nett.  Ronny Alte ble dømt for å ha publisert den samme bloggen, samt påstandene om Evenrud. Det sier mye om Hanssen og Alte at intervjuet med påstandene om ”blowjob” fortsatt ligger ute på nett på Altes blogg, også etter Evenruds død. Jeg ønsker ikke å lenke til dette.

Steiro og jeg var ikke de første som var borti Hanssen. Han hadde på det tidspunktet i flere år opptrådt under navnet ”Dr. Yppert” og kommet med støtende karakteristikker av nybakte mødre, på diverse mammafora. NRK omtalte hans nettmobbing alt i 2012, der det også ble gitt ”fargerike” eksempler på karakteristikker.  En mer omfattende beskrivelse av Hanssen ble gitt av bloggeren Gunnar Tjomlid, som også la fram de omfattende beskyldningene som var rettet mot ham selv, og forsøkene på å stemple ham som pedofil.

Det ble innledningen til en endeløs kampanje mot Tjomlid personlig fra en rekke personer både i og rundt anti-vaksine-miljøet. Som profilert skeptiker og popularisator av vitenskap var Tjomlid hatobjekt for det ”alternativmedisinske” miljøet.

Jeg har inngått et utenomrettslig forlik som innebærer at Hanssen ikke har anledning til å framsette slike påstander om meg i framtida. Forliket gjelder begge veier, og han har ut fra dette hevdet at jeg ikke har anledning til å skrive denne artikkelen, men forliket sier noe annet. Jeg har ikke lov til å fremsette påstander om at Hanssen skulle være pedofil eller ha vært fengslet for overgrep mot barn. Noe slikt har jeg selvsagt aldri skrevet, og kommer ikke til å gjøre det heller.

Vaksineaksjonen som arbeider for mer sykdom
Rolf Erik Hanssen er sentral i det norske anti-vaksinemiljøet, og utga også i 2006 en bok med ufattelig mange vrangforestillinger om hva vaksiner er og ikke er. Sentralt i hans virksomhet sto Facebook-gruppen ”Vaksineaksjon.no”, som han fortsatt er en av lederne for.  Jeg har selv omtalt gruppens virksomhet i Aftenposten og på Radikal Portal. Det er neppe noen tvil om virksomheten i og rundt denne gruppa er en trussel mot folkehelsa i Norge.

”Vaksineaksjon” hadde flere ledere. Kjetil Dreyer drev i likhet med Hanssen en relativt omfattende pedosvertervirksomhet, og da først og fremst mot rettet mot Tjomlid.

Dreyer driver firmaet ”Altshop” som blant annet selger såkalt ”sølvvann”, og en rekke andre ”alternative” medisinske produkter. ”Sølvvann” har faktisk en effekt som overflatedesinfektant, men er helt ubrukelig, og tildels farlig når det gis innvortes, slik Dreyer anbefaler.

Forbrukerrådet har kommet med svært sterk kritikk av Dreyers og Altshops virksomhet, og har fått dokumentert at firmaet i sin markedsføring begår omfattende lovbrudd. Altshop ble slått konkurs i 2017, bare 16 måneder etter svært aggressiv markedsføring av en emisjon der over 2 millioner ble hentet inn.

Hans Petter Nenseths blogg ”Smaken av Tull er en god kilde til studier av Dreyers og medsammensvornes virksomhet, særlig fordi Nenseth i stor grad lar Dreyers og de andres utsagn stå for seg selv, uten overflødige kommentarer. Nenseths blogg om Dreyer forteller mye, og likeså Tjomlids blogger om Dreyers svært spesielle oppfatninger av såvel medisinske som politiske spørsmål. Dreyer har blant annet fremmet svært grove antisemittiske konspirasjonsteorier, noe som slett ikke er uvanlig i det miljøet han representerer. Han hevder å kunne kurere kreft, og han har påstått at ”shaken baby syndrome” skyldes vaksineskader, ikke fysisk mishandling av barn. Samtidig er han en sentral person i det norske anti-barnevern-miljøet, og har nylig uttalt at barnevernansatte må tåle hets av seg og sine familer.  Dreyer har også gitt uttrykk for sterke antifeministiske meninger.

En mer omfattende beskrivelse av ”vaksineaksjonens” virksomhet er gitt av bloggeren Tor J. Næss (”Tøvsugeren”), der den manglende kildekritikken, de omfattende konspirasjonsteoriene, og de medisinske konsekvensene av vaksinemotstanden er gjennomgått.

Hanssen og Dreyer har vært de mest artikulerte ”pedosverterne” på ”Vaksineaksjon, men også en tredje leder, sykepleieren Cathrine Woldstad har bidratt med slike påstander og en betydelig mengde netthets av meningsmotstandere.  Den fjerde lederen av gruppa, den pensjonerte farmasøyten Sandy Lunøe har vært noe mer tilbakeholden, men hun har i alle år støttet Rolf Erik Hanssens virksomhet helt åpenlyst. Hun har både likt og spredt hans påstander, også de som er åpenbart injurierende.

Lunøe har aldri kritisert pedosvertingen til de tre andre moderatorene, har aldri tatt avstand fra noen av dem som er dømt i retten for slik virksomhet, men tvert i mot vært støttende overfor dem. Lunøe har ikke selv hevdet ekstreme antisemittiske konspirasjonsteorier, som Dreyer og Tore B. Krudtaa (se under), men har uttrykt at det er mobbing å påpeke det faktum at hennes samarbeidspartnere sprer slike påstander. Hun har vært sterkt støttende overfor de som faktisk har drevet med slikt.

Hun leder fortsatt gruppen sammen med Hanssen, Dreyer og den tidligere læreren Are Hegrand, en mann som også har markert seg som spreder av klassiske antisemittiske konspirasjonsteorier.

Bloggen som Lunøe og Woldstad liker og synes er ”utrolig tankevekkende” fremmer påstander om at Human-Etisk Forbund er en slags pedofil sekt, og bedriver barneofring. Flere navngitte personer beskyldes for pedofili og/eller alkoholisme.

Bloggen er fortsatt publisert på konspirasjonsnettstedet ”Nyhetsspeilet” Innholdet er med høy sannsynlighet lovstridig og jeg lenker derfor ikke til dette. Et representativt stykke er vist i skjermdumpen under:

(Lys)Kilden Nyheter og tilliggende herligheter
Kilden Nyheter (i perioder kalt Lyskilden) er et nettsted der flere av de samme personene som er aktiv på ”Vaksineaksjon” har samlet seg. Også her har pedosverter-blogger blitt delt, og spredt. Særlig aktive har vært Anita (”Nita”) Sweeney, Dag Fallet, Cathrine Woldstad, Unni Anita Iversen (Ødegård)  og Ragnhild Madsen. Sistnevnte har også sine egne nettsteder, blant annet bloggen ”Nyinjeksjon”som fortsatt finnes. Hun drev også lenge Facebookgruppen ”Fri Presse” som stort sett var et speil av ”Lyskilden”/”Kilden”.

Hovedvirkomheten var ukritisk propaganda for alternativmedisin, og konspirasjonsteorier om skolemedisin generelt og vaksiner spesielt, men personangrep (med høyt innslag av pedosverting) på skeptikere og humanetikere tok større og større plass.

De fleste vaksinemotstanderne og alternativmedisinerne var neppe politisk ekstreme i utgangspunktet. Flere ble det imidlertid underveis. Unni Anita Iversen (Ødegård) var samtidig en slags sekretær for Ronny Alte og hans ”Norges frihetsparti”. Alte er også tidligere leder av Norwegian Defence League og Pegida Norway.

Selv om Hanssen ga uttrykk for politiske sympatier et stykke ute på høyresiden var det ikke noe i hans øvrige ”virke” som i utgangspunktet skulle knytte ham til et såpass ytterliggående miljø som det Alte representerte. Snart konspirerte han og de andre livlig sammen med miljøet rundt Ronny Alte.

Hatet mot Human-Etisk Forbund var sterkt i store deler av det ”alternative” miljøet, ikke minst fordi forbundet sto bak kampanjen ”Ingen Liker å bli Lurt” som fikk betydelig slagkraft og etterhvert undergravde markedet for alternativmedisinsk humbug. En lang periode var ”Lyskilden”/”Kilden” kjernen i kampanjen mot Gunnar Tjomlid, og en del andre profilerte humanetikere og skeptikere – samt enkeltpersoner som av ulike grunner ble antatt å være humanetikere uten å være det.

Tilsvarende fantes og finnes det et hat mot venstresiden og særlig Arbeiderpartiet, og her fant disse delene av konspirasjonsmiljøene og de ”islamkritiske” miljøene fort sammen.

At flere ”alternative” etterhvert ga uttrykk for sympatier med ytrehøyre kan sees i lys av dette, men det er viktig å få fram at dette ikke nødvendigvis er et uttrykk for brede strømninger blant de ”alternative”. Det er kanskje heller slik at dette var et ekstremt miljø med begrenset oppslutning, akkurat som det fins mange i ”alternative” miljøer som gjerne benytter skolemedisin og endatil vaksinerer seg. Svært mange, kanskje de fleste er ikke særlig ekstreme hverken i generell politkk eller i helsespørsmål.

De ”moderate alternative” ble også gjenstand for pedosverternes vrede. Rolf Erik Hanssen var ekstremt ufin mot et tidligere voldtektsoffer som tok avstand fra pedosvertingen hans. Det samme gjaldt en leder for ”Alternativt nettverk” som Hanssen løgnaktig hengte ut som pedofil – en ren hevn fordi vedkommende hadde tatt avstand fra Hanssens virksomhet.

Det finnes også vaksinemotstandere som hører hjemme på venstresiden, ikke minst representert ved homeopaten Inge Ås, datter av SVs første leder, Berit Ås. Både mor og datter har fremmet flere konspirasjonsteorier, ikke minst ”chemtrails” og ”9/11-truthing”, men det finnes ikke noen grunnlag for å koble dem til pedosverter- og anti-Tjomlid-kampanjene.

Forfatterne Torgrim Eggen (”I skitstormen”) og John Færseth (”Med Human-Etisk Forbund som skyteskive”) har begge gitt personlige beskrivelser av kampanjen fra og rundt ”Kilden” i artikler på Tidsskriftet ”Humanist”. Hverken Eggen eller Færseth er medlemmer av Human-Etisk Forbund eller Foreningen Skepsis.

Dag Fallet, Trude Helen Hole, og kampanjen mot Tjomlid
Bloggene ”Garden of Serendipity”, ”Infiltered Perception” og ”The Beam” ble senteret for kampanjen mot Tjomlid og humanetikerne. Alle drives av Dag Fallet, en norsk frisør bosatt i Cambridge, England. Det er åpenbart at det meste av Fallets fritid en lang periode må ha dreid seg om å angripe Tjomlid og humanetikere. Noen få artikler dreier seg om det som antakelig var utgangspunktet, vaksineskepsis og alternativ medisin, men det aller meste kom etterhvert til å bli personangrep mot Tjomlid, og på hele Human-Etisk Forbund.

Alle angrepene dreide seg om eldre Tjomlid-blogger. Tjomlid hadde forlatt temaene rundt pedofili og seksuell lavalder flere år før, og skrev på dette tidspunktet, fra 2011 og framover, mest populærvitenskap om medisinske og andre emner. Han utga også boka ”Placebodefekten”, som fikk mye oppmerksomhet, og var svært kritisk til alternativmedisin.

«Garden of Serendipity» har en rekke artikler om ”sekulær humanisme”. Her finner vi overskrifter som «Vitenskapelig pro-pedofili fra Human-Etisk Forbund» og «The normalization of paedophilia in the secular humanist movement».

Fallet angriper den internasjonale humanistbevegelsen, inklusive Human-Etisk Forbund. Humanistbevegelsen beskyldes for å ha som mål å normalisere ikke bare pedofili, men også nekrofili og sex med dyr.

Et gjennomgående trekk ved Fallets blogger er en påfallende tendensiøs sitering av Tjomlid. Et isolert sett frastøtende avsnitt i en blogg om et avskyelig fenomen, nekrofili, ble utlagt alene, på en slik måte at det så ut som om Tjomlid mente at slike handlinger var likegyldige og måtte være lov, siden han skriver at liket bare er en død ting. Fallet unnlater å sitere konklusjonen, der Tjomlid skriver at slike handlinger bør være forbudt av hensyn til de levende.

Bloggen kan leses som et kanskje naivt, men kurant lærestykke i etikk for ateister. Også uten tro på noen Gud bør slike handlinger forbys, men da av hensyn til de etterlatte, ikke av hensyn til liket som bare er en død ting. Selv om emnet er aldri så avskyelig, er dette et vanlig syn blant ateister. Lover og regler er noe vi mennesker som lever har for å ta hensyn til hverandre. Et menneske som er dødt, er strengt tatt ikke lenger et menneske, og når vi likevel behandler liket med respekt skyldes det ansvaret for de levende, et ansvar som er uavhengig av gudstro.

Tilsvarende ble Tjomlid beskyldt for å ville tillate sex med dyr, og å ville ha seksuell lavalder på 12 år.

Det Tjomlid stilte spørsmål ved var om ikke seksuelle overgrep mot dyr også i realiteten var forbudt også etter den tidligere ”Lov om dyrevern”, av 1974 som påla alle å se til at dyrene ”ikkje lid i utrengsmål”. I den nyere ”Lov om dyrevelferd” av 2009 er seksuell omgang med dyr eksplisitt forbudt. Heldigvis har det aldri vært nødvendig å prøve hverken den gamle eller den nye lovteksten i retten.

Tjomlids holdning til lavalder var at han antydet at Nederlands lov kunne være bedre enn den norske. Her er lavalderen differensiert, slik at unge som debuterer med hverandre ikke straffes som lovbrytere, mens overgrep fra voksne mot barn er strengt forbudt, som i Norge. Det er en helt annen holdning enn Fallet tilla Tjomlid. Nederland er definitivt ikke et land uten rettsvern for barn.

Fallets påstand er at Tjomlid – og dermed Human-Etisk Forbund – har som mål å rive ned tabuet mot barnesex. Fallets viktigste kilde i kritikken av Tjomlid er Judith Reisman, en sterkt kritisert forsker og motstander av blant annet homofiles rettigheter og seksualundervisning i skolen, som blant annet har hevdet at ”mykpornobladet” Playboy har publisert nakenbilder av barn. Påstanden er, som de fleste norske menn og ganske mange kvinner ihvertfall en gang i løpet av livet har kunnet konstatere ved selvsyn, åpenbart feil, men har blitt brakt videre av flere konspirasjonsteoretikere.

Reismans mest kontroversielle påstander er knyttet til hennes homofobi og til hennes ekstremt revisjonistiske påstander om en parallell til Holocaust: nazistenes masseutryddelse av homofile. I The Pink Swastika” hevder hun at nazistene var sympatisk innstilt til homofile, ja faktisk at store deler av nazilederskapet i virkeligheten var homofile, og at utryddelsene av homofile aldri fant sted. Hun ”begrunner” dette med uttrykket til den kjente homoerotiske tegneren ”Tom of Finland”, og det voldsomme maskuline estetiske uttrykket som nazismen ofte sto for.

Hun hevder også at en kjent nazileder, Ernst Röhm, som ble myrdet av SS i forbindelse med ”De lange knivers natt” i 1934, sannsynligvis var homofil, og trekker ut fra det slutningen at en rekke andre naziledere også var homofile.

Realiteten er som kjent at nazistenes forfølgelse av homofile startet med en voldsom propaganda mot alt som ble oppfattet som ”unaturlig”, ikke ulik det man finner i konservative kristne miljøer som Reisman representerer. Dyrkingen av maskuline idealer og et estetisk uttrykk deretter inkluderte ikke noen aksept av noen seksuell praksis som avviker fra det heterofile. Likevel har konservative kristne i etterkrigstiden, så vel som kommunistisk propaganda fra samme periode, inkludert forestillinger om at homofile menn var en slags ”spydspiss” i nazistenes forfølgelse av jøder og andre. Jahn Magnus Eriksson skriver om dette i en ennå upublisert rapport: ”Nordiske motstandsbevegelsen – forestillingen om en homolobby” (2017, manuskript).

”The Pink Swastika”, som jeg har lenket til under sterk tvil, er svært støtende lesning, både på grunn av det voldsomme homohatet og i kraft av den åpenlyse historieforfalskningen. Reisman er sterkt kritisert i amerikansk akademia og av amerikanske borgerrettsforkjempere og har ikke hatt noen posisjon ut over stipender fra høyreorienterte kristne stiftelser.

Likevel: Gjennom Dag Fallets blogger har Reisman indirekte blitt hovedinspiratoren for en svertekampanje mot Gunnar Tjomlid i særdeleshet, og hele humanetiker- og skeptikerbevegelsen.

Tjomlid forsvarer seg selv godt gjennom egne blogger og bøker. Jeg er selv temmelig forskjellig fra ham, i alder, bakgrunn og livssyn, og mener ofte noe annet. Jeg har aldri hatt andre meninger om overgrep mot barn enn det nesten alle andre har, at slikt må være strengt forbudt, og jeg mener selv at 16-års-grensa vi har i Norge er en fornuftig lov. Jeg har ikke andre forutsetninger for å mene dette enn det å selv ha oppdratt barn.

Det hører også med til bildet at Tjomlids blogger om disse temaene ble skrevet for etterhvert mange år siden, og at han selv ikke nødvendigvis forsvarer alle sine tidligere utsagn i dag.

Jeg ser et element av storhet hos Tjomlid i denne debatten: samtidig som han understreker at overgrep mot barn må være forbudt er han tydelig på at vi ikke skal fordømme folk som sliter med ”skitne” og ”forbudte” tanker. Tvert imot: demonisering kan bidra til utstøtelse og realisering av fantasiene, og slett ikke øke beskyttelsen av barn. Tjomlid er en klar stemme for at de som sliter med slike tanker bør få profesjonell hjelp og velferdsstatens støtte, og at dette kan bidra til å unngå tragedier. Det er også et viktig prinsipp i rettsstaten at vi kan forby handlinger, men aldri tanker, om enn aldri så avskyelige.

Kampanjen mot Tjomlid er noe av det styggeste vi har hatt på nett i Norge. Med systematisk sitatfusk koblet med en pseudoakademisk tone, og den systematiske bruken av en så suspekt kilde som Reisman, er Dag Fallets nettmobbing direkte farlig.

Selv om Fallet, i motsetning til Hanssen, aldri tok til orde for voldsretorikk, inspirerte hans blogger til det. Tjomlid måtte se tegninger av seg selv spredt på sosiale medier, der han ble voldtatt av afrikanere. Mange innlegg i sosiale medier var av svært grov og truende karakter. Akkurat som med ”Pizzagate” ble påstander spredt av noen, og fulgt opp med truende handlinger av andre. Pedosvertingens logikk er at noen blir inspirert til vold.

Tidlig i januar 2014 gikk bloggeren Trude Helen Hole til frontalangrep på Gunnar Tjomlid. Hennes blogg var, som Tjomlids, knyttet til Nettavisen, og man kunne lese over hele nettavisens forside: ”Gunnar Tjomslid (skrivefeilen var Holes egen) bagatelliserer voldtekt og drap av barn”. (Ordet ”drap” ble senere tatt vekk). Teksten, selv den tendensiøse siteringen, var nesten rein avskrift fra Fallet. Da var det mange som hadde fått nok.

Humanetikerne går til motangrep
Trude Helen Holes beskyldninger mot Tjomlid var så grove at han umiddelbart så seg nødt til å reagere med to bloggposter under tittelen: ”En historie om sitatfusk og løgner del I og del II”. Bloggene ble publisert på Nettavisen, og Hole besvarte. Hun hevdet å være en enslig kvinne i kamp mot tusen menn, og i de elleville kommentarfeltene (nå slettet) ble hun blant annet besvart av en aksjon fra kvinnelige medlemmer av ulike skeptikergrupper. Holes egne støttespillere var for det meste ”ekstremalternative”, vaksinemotstandere og miljøet rundt ”Kilden”, men også flere kjente høyreekstreme fra ”Stopp Islamiseringen av Norge” og ”Norwegian Defence League”. Hopehavet mellom høyreekstreme og de ekstreme alternative var her tydelig.

Human-Etisk Forbund gikk ut offisielt, og pressesjef Jens Bruun-Pedersen kalte pedosverterkampanjen for ”avskyelig”.

I en engasjert kommentar skrev Even Gran på Fri Tanke:

”Å diskutere med denne gjengen kan føles som å spille sjakk med noen som hele tiden forandrer reglene etter hva de har fordel av i øyeblikket, før de til slutt velter brikkene, gjør fra seg på sjakkbrettet og påstår triumferende at de vant. Plutselig er forskningsresultater kjempeviktige. I neste sekund kan de ignoreres. Plutselig er en sju år gammel setning fra en bloggpost kjempeviktig, mens nyanseringen i neste setning, som snur opp ned på meningsinnholdet, ignoreres. Du kan ikke vinne.”

Psykologen Kirsten Holtmon Resaland, som selv har betydelig faglig og terapeutisk bakgrunn i behandling av pedofile, var kritisk til noen av Tjomlids eldre tekster, og samtidig sterkt kritisk til kampanjen fra Fallet og Hole.

”Tjomlid sluttet å skrive om dette temaet for lenge siden, og jeg ser ikke nødvendigheten av til stadighet å hente opp gamle sitater og svare dem med nye motargumenter og dramatiske utsagn om pedofili. Spissformulerte, offentlige debatter om pedofili og overgrep bidrar sannsynligvis kun med dette ene: flere seksuelle overgrep mot barn og flere ulykkelige pedofile som blir overgripere når de ikke hadde trengt å bli det. Derfor skulle jeg ønske Tjomlids argeste kritikere lot akkurat pedofili-temaet falle dødt til jorden. Ordskiftet som det har pågått nå bekymrer meg – som psykolog, som samfunnsengasjert og som mamma.”

Trude Helen Holes kampanje ble i praksis avsluttet da Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, på lederplass ga Gunnar Tjomlid en uforbeholden unnskyldning for å ha publisert bloggene hennes. Kort etter forsvant Hole fra Nettavisens spalter.

NB! Tore B. Krudtaa vil komme med et tilsvar på denne artikkelen

Tore B. Krudtaa
Det finnes knapt den konspirasjonsteori som ikke blir aggressivt forsvart av Tore B. Krudtaa. Siden jeg selv har hatt en langvarig rettstvist med ham vil jeg her overlate ham til andres beskrivelser.

Den opprinnelige dommen, som nå er rettskraftig, ble omtalt av Fri Tanke kort etter saken i Sandefjord tingrett. Krudtaa førte sin ankesak på en slik måte at lagmannsretten etterhvert krevde at han måtte stille med prosessfullmektig, noe han nektet. Anken ble derfor avvist, og Høyesterett avviste.

Alle kjennelser, og dommen, kan lastes ned fra Tøvsugerens (Tor J. Næss´) blogg. Krudtaa har i ettertid skrevet trakasserende om såvel dommere som mine vitner (John Færseth, Shoaib Sultan og Sturla Hansen) og advokater (Liv Torill Evenrud førte saken i Sandefjord Tingrett, men på grunn av hennes sykdom overtok Jon Wessel-Aas saken overfor Agder Lagmannsrett og Høyesterett).

Krudtaa har også henvendt seg til min arbeidsgiver, åpenbart i den tro at en statlig arbeidsgiver kan overprøve en kjennelse fra Høyesterett.

Krudtaa har en rekke utsagn og lenker til antisemittiske konspirasjonsteorier. Hans Petter Nenseths blogg ”Smaken av Tull” gir utsagnene direkte, mens en mer omfattende kontekstualisering av dem er gitt av ”Tøvsugeren”.

Krudtaa er i dag aktiv i det åpent antisemittiske ”Norgespartiet”. Han var tidligere lokallagsleder i Miljøpartiet De Grønne i Sandefjord, men ble i praksis presset ut av partiet i 2014.

Inntil nylig var Krudtaa fylkesleder og ansatt i Norges Miljøvernforbund under Kurt Oddekalv, men samarbeidet er nå brutt (artikkelen er bak betalingsmur), på grunn av uenighet om klimaspørsmål. I en blogg fra november 2017 hevder Krudtaa at han ikke visste at Oddekalv og Norges Miljøvernforbund var opptatt av global oppvarming. Jeg lurer selv på om det utsagnet sier mest om Krudtaa eller Oddekalv.

Det er imidlertid klart at Oddekalv ansatte Krudtaa etter dommen mot ham, og må ha vært klar over sistnevntes spredning av antisemittiske lenker og pedosverting. Dette har også skjedd i etterkant av Oddekalvs promotering av nazisten Tore W Tvedts anmeldelse av Eskil Pedersen, som vakte sterke reaksjoner. Feministen og SV-politikeren Anna Katrine Eltvik skrev ”Oddekalv er ikke lenger et forbilde”, og i VG skrev Mads A. Andersen ”Skam deg, Oddekalv”. Oddekalvs hopehav med Krudtaa tyder på at denne kritikken ikke nådde inn.

Pedofilisvertingen er omtalt av Gunnar Tjomlid, som også omtalte dommen mot Krudtaa i en egen blogg.

I konteksten av denne artikkelen er følgende avsnitt av dommen sentralt:

«Retten går så over til å behandle påstanden om at NN driver med pedofilisverting.

Bergh har forklart at påstanden bygger på at NN linker til sider som klart antyder at bloggeren Tjomlid er pedofil, forsvarer pedofili, eller fremmer pedofili eller pedofile standpunkt.

… Slik retten ser det har Tjomlid skrevet relativt nyansert omkring en del temaer som f.eks. seksuell lavalder, om tegninger med barnepornografisk innhold skal være forbudt o.l. Dette er vanskelige temaer, men det er selvfølgelig helt legitimt å diskutere dem uten at man selv skal risikere å bli fremstilt som pedofil. … Til tross for at enkelte uttalelser og oppfatninger Tjomlid gir uttrykk for kan virke provoserende, er retten ikke i tvil om at dersom man leser innleggene i sin helhet, og ikke bare trekker ut enkeltstående deler, er det på det rene at Tjomlid ikke fremmer eller forsvarer pedofili. NN har linket til flere innlegg av bloggeren Dag Fallet, som har engasjert seg sterkt i debatt med Tjomlid, men uten å være like nyansert. Samlet sett kan det ikke være noen tvil om at innleggene Krudtaa linker til gir inntrykk av at Tjomlid fremmer pedofili.

Retten er ikke enig med Krudtaa i at det dreier seg om en ordinær debatt med forskjellige standpunkt i pedofilidebatten. Med overskrifter som «Normalisering av pedofili i den sekulære bevegelse», «Seksuelt misbruk av barn – no big deal?» og «Vitenskapelig propedofil fra Human-Etisk Forbund» kan det ikke være noen tvil om at man fremstiller det slik at Tjomlid og Human-Etisk Forbund fremmer pedofili. Retten finner derfor at Bergh har ført sannhetsbevis for sine uttalelser om at NN driver med pedofilisverting. Svertingen fremstår som et forsøk på å stanse debatten eller debattantene, og Bergh hadde derfor en aktverdig grunn til å fremsette disse uttalelsene.» 

Krudtaa har utelukkende seg selv å takke for sitt eget rettsnederlag. Jeg ønsket ingen sak, og hadde han ikke saksøkt meg, ville han derfor heller ikke blitt dømt som følge av mitt motsøksmål. Jeg tilbød ham både megling og forlik underveis, også fordi jeg så at saksomkostningene vokste ut over kapasiteten til Krudtaas privatøkonomi. Han nektet, og insisterte på å forfølge saken i rettssystemet, noe som skaffet ham betydelig gjeld, både til meg og til sin advokat.

Det kan virke som om det rettslige nederlaget har radikalisert Krudtaa, og gjort ham mer aggressiv. Da ett av hans hatobjekter, forfatteren John Færseth, nylig ble slått ned av en konspirasjonteoretiker på en pub i Oslo, reagerte Krudtaa med rasende utfall mot Færseth, og publiserte gjentatte ganger at dette kunne være ”fake news”, en konstruert historie for å skape sympati. I diskusjonstråden, der også minst en person med grove voldsdommer deltok, ble det gitt uttrykk for at Færseth ”fikk som fortjent”.

Vender pedosverterne tilbake?
Det kunne først se ut som om rettsnederlagene til Hanssen, Alte og Krudtaa, samt Trude Helen Holes ydmykende retrett fra Nettavisen kan ha dempet pedosvertermiljøet en stund. ”Lyskilden”/”Kilden” er i dag langt mindre personfokusert, og fremstår stort sett som et vanlig alternativmedisinsk nettsted. Dreyers firma er konkurs og Dag Fallet er stort sett taus.

Imidlertid kan nye allianser ha oppstått. Det er en generell trend at konspirasjonsteoretikere ”lærer” av hverandre, og overtar hverandres teorier. På samme måte som Lyskilde-miljøet koblet seg til det åpent høyreekstreme miljøet rundt Ronny Alte, kan det synes som om de samme menneskene i dag finner allianser i det ekstreme barnevernhatermiljøet. Kjetil Dreyer har lenge vært på det sporet, men det siste året har vi også sett mange kontaktpunkter med miljøet rundt Marius Reikerås.

De ulike gruppene, ytrehøyre, ”ekstremalternative” og ”anti-barnevern”-aktivister lærer også aksjonsmetoder av hverandre, Mye tyder på at disse miljøene radikaliserer hverandre, og gjør hverandre verre. Det er emnet for min neste artikkel: En trussel mot rettssikkerheten.

*John Færseth har ikke bidratt eller medvirket til denne artikkelen

** Radikal Portal har vært i kontakt med flere av de anklagede i artikkelen. De fleste ønsker ikke svare, men kaller innholdet løgn. Noen har truet med rettslige steg og varslet Kripos. Tore B. Krudtaa har sagt han vil komme med tilsvar.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.