11. september – konspirasjonsteorien som aldri dør

Ekstraordinære påstander krever en ekstraordinær bevisførsel. Når man i stedet legger opp til en detaljdiskusjon om byggteknikk og snur om på kravet om bevisførsel på hodet tyder det på at dens tore konspirasjonen ikke er der.

Ronny Kjelsberg
Om Ronny Kjelsberg (14 artikler)
Ronny Kjelsberg er Universitetslektor ved NTNU og tidligere fylkestingsrepresentant for Rødt 2007-2015.

Det har blitt en del debatt om gamle konspirasjonsteorier etter at avisa Ny Tid 14.9 trykket en artikkel om hvordan terrorangrepene i New York 11. september 2001 i realiteten var en «planlagt rivning». Avisa hadde også en sak om hvordan Barcelona-terroren nylig i realiteten var gjennomført av spanske myndigheter for å hindre katalansk selvstendighet (sic.), en kommentar av Ola Tunander som betegner kritikk av slik tenking som en «skjult fascisme» samt en leder som forsvarte herlighetene, så kanskje var det et slags temanummer. Jeg vil i det følgende likevel konsentrere meg om førstnevnte, men innlede litt mer generelt om hvorfor konspirasjonsteorier kan ha tiltrekningskraft og avslutte om hvordan man skiller ekte konspirasjoner fra ville teorier om sammensvergelser.

«Tilfeldig? Neppe!»
Psykologiske studier har vist at vi mennesker er dårlige til å beregne sannsynligheter, og vi har en tendens til å finne mønstre og til å se såkalt “agency” – dvs. en bevisst hånd – bak hendelser som ofte er helt tilfeldige. Disse mekanismene er blant tingene som gjør at mennesker kan begynne å se konspirasjonsteorier. “Konspirasjonsteorier” slik begrepet vil brukes i denne teksten beskriver ideer om store sammensvergelser som står bak ulike sentrale hendelser i verden, og som strider mot vår beste kunnskap om verden. Det finnes selvsagt også virkelige konspirasjoner i verdenshistorien, og det er viktig å kunne skille mellom reelle, ikke helt usannsynlige, og de usannsynlige som er preget av tankefeil som den nevnt over.

Det finnes også en del mekanismer som kan gjøre at når man først har begynt å lage seg bestemte oppfatninger, og havne i bestemte tankemønstre, vil disse forsterke seg over tid. Dette vil i høyeste grad også gjelde for konspirasjonsteorier. Når man først har begynt å snuse på konspirasjonsteorier vil denne mekanismen – om man ikke er seg den bevisst og aktivt søker å motvirke den – fort gjøre at man vil få forsterket tro på konspirasjonen gjennom at man stadig ser nye sammenhenger mellom hendelser som i realiteten er urelaterte.

Det er også naturlig å tro at slike mekanismer vil kunne bli ytterligere forsterket gjennom “ekkokammer-effekten” som enkelte har pekt på i forbindelse med utviklingen av subkulturer på internett. Om du skulle begynne å tvile kan du dukke ned i et mylder av forum og nettsider (som gjerne også refererer og lenker til hverandre, noe som kan skape tilsynelatende imponerende referanselister uten at man har særlig mange gode kilder). Der kan du få din gamle tro bekreftet og dermed slippe ubehaget som ofte følger med å sitte med motstridende ideer samtidig.

11. september
Vi kan se på et par eksempler på hvordan de gamle, men reaktualiserte 9/11-konspirasjonsteoriene bryter med grunnleggende prinsipper for vitenskapelig tenking.

Den såkalte “truther”-bevegelsen som mener Bush-administrasjonen (eller Mossad, eller “noen”) egentlig stod bak angrepene mot USA 11.9.2011 (eller lot de skje), er for det første et klassisk eksempel på å forsøke å omvende bevisbyrden. Der det normalt anses at den som fremmer ekstraordinære påstander må framsette ekstraordinære bevis, forsøker disse miljøene i liten grad å dokumentere sine egne påstander (i den grad de overhode er tydelige på dem). De bruker derimot all sin kraft på nettopp å finne feil i den “offisielle” teorien. Dette er særlig tydelig i Ny Tid-artikkelen hvor alt handler om bygningstekniske detaljproblemer den mener å ha funnet med den «offisielle» forklaringen. Heller ikke det gjør de særlig godt.

Et av de mest sentrale argumentene fra mange i disse miljøene var lenge at tvillingtårnene måtte ha falt som et resultat av en planlagt rivning, siden de falt i tilnærmet fritt fall. Problemet er bare at faktiske undersøkelser av filmene av kollapsen viser at den tok over 15 sekunder, mens fritt fall på 400 meter vil ta rundt 9. Så påstandene er rett og slett ikke riktige. Det nevnes ikke i Ny Tid-artikkelen selv om den påstår at også disse må være sprengt.

Artikkelen er basert på et kapittel i boken Teknologi og vitenskap.

Når det for truther-miljøet begynte å bli vanskelig å fortsette på argumentasjonsrekken over fordi faktaene var såpass lette å undersøke, skjedde det en dreining – det vi ofte kaller “å flytte målstengene”.

Fokus skiftet til den såkalte “Building 7” som ikke ble truffet av noe fly, men av vrakrester av de to tårnene i tillegg til at grunnen den stod på ble utsatt for kraftige rystninger og den ble satt i brann. Dette gjorde at også denne kollapset, men også her er det altså blitt fremmet påstander om “kontrollert sprengning”, uten at det finnes noe i nærheten av dokumentasjon, og heller ikke disse påstandene står seg mot grundige undersøkelser av fagfolk. I Ny Tid-artikkelen er også påstandene der redusert til at den falt i «nesten fritt fall».

Videre argumenteres det med at ingen slike høybygg med stålramme hadde brutt fullstendig sammen som følge av brann. Men samtidig hadde heller ingen slike bygg blitt truffet rett på av fulle passasjerfly i høy hastighet. Det er vel mulig at dette kunne ha hatt en bitteliten effekt på bygningsstrukturen?

Både 9/11- artikkelen og Tunanders bruker en del tid på at det skal ha blitt funnes spor av «nanotermitt» i vrakrestene. En ting er at uavhengige forskere ikke har klart å replikere disse funnene. En annen er at ideen om at den svært reaktive termitten skal ha vært brukt for å svekke stålsøylene strengt tatt motbevises best av enkel matematikk. Dersom dette skulle ha svekket stålbjelkene tilstrekkelig ville det krevd flere tonn. Det kan vel også finnes enklere forklaringer for tilstedeværelsen av et aluminiumsoksid i vrakrester som delvis består av to passasjerfly – som altså i hovedsak består av aluminium?

Det har aldri vært gjennomført noen kontrollert sprengning av bygninger av type og størrelse som ligner tvillingtårnene, så det er dermed svært vanskelig å si hvordan noe slikt ville sett ut. Det nærmeste vi kommer er kanskje rivningen av Hudson-bygningen i Detroit i 1998. I forkant av rivningen av denne brukte 12 mann 24 dager på å sette ut 4118 separate ladninger i bygget. At en slik operasjon, endog betydelig oppskalert, skulle ha foregått i forkant av 11. september 2001 uten at noen la merke til det er i seg selv en absurd ide. Det samme er det at man skulle klart å få alle som måtte være involverte i en slik operasjon til å holde kjeft i etterkant. Eller en ekstraordinær påstand om du vil. Som krever ekstraordinære bevis. Men konspirasjonsmiljøer som dette har altså en tendens til å ikke forsøke å dokumentere egne påstander.

Noen slike vitner har altså de såkalte «trutherne» aldri klart å finne. På den annen side bruker Ny Tid-artikkelen masse tid på en gruppe vitner som visstnok påstod de hørte lyder som kunne minne om eksplosjoner. I et brennende bygg. Med strukturer som kollapser og materialer som sprenges av brann. Samtidig unnlater de å svare på helt åpenbare motargumenter som gjør hele teorien absurd. Når i all verden har f.eks. USA måtte drepe 3000 egne borgere i et fingert terrorangrep for å piske opp stemningen til en krig? Hvorfor skulle Bush-administrasjonen gått til et slikt skritt når sannsynligheten for lekkasjer er overveldende og resultatet ville blitt riksrett og henrettelse? Gjennomføringen er altså praktisk talt umulig, og mål og middel står overhode ikke i forhold til hverandre. Det gjør det selvsagt opportunt å heller diskutere bygningsteknikk, om enn på syltynt grunnlag. Slikt overbeviser bare den som er overbevist fra før.

Det siste halmstrået i artikkelen er at ordene «pull it» som visstnok skal ha kommet fra eieren av bygning 7, måtte tolkes som «spreng bygningen», heller enn «trekk ut brannfolkene før alt kollapser», slik han selv påstår. Dersom man må ty til slike påstander for å finne bevis, beviser det strengt tatt bare hvor lite bevis man har, og at alt annet enn bevis ligger bak konspirasjonsteorien.

Når man avviser å føre dokumentasjon, og i tillegg bare hopper videre når ens egne forsøk på å så tvil om en etablert teori blir dokumentert feilaktig, da er vi igjen ved det kjente kjennetegnet på pseudovitenskap: Konklusjonen kommer først, og ligger fast. Undersøkelser kommer i etterkant, og bare de faktabitene som kan støtte opp om konspirasjonsteorien anerkjennes.

Konspirasjonsteorier versus virkelige konspirasjoner
Når vi snakker om “konspirasjonsteorier” på den måten vi har gjort her snakker vi normalt om innbilte konspirasjoner. Det finnes som kjent et gammelt munnhell som sier “Det at du er paranoid betyr ikke at de ikke er ute etter deg”, og like selvsagt er verdenshistorien full av reelle konspirasjoner. Tre kjente historiske eksempler er kuppene mot Mossadeq i Iran i 1953, Lumumba i Kongo i 1961, og Allende i Chile i 1971 – alle med varierende grad av involvering fra ulike stormakter. Hvordan skal man da skille reelle – eller i det minste ikke helt usannsynlige konspirasjoner – fra ville og irrasjonelle konspirasjonsteorier?

Man bør se på mer generelle kriterier, heller enn å gå inn i detaljdiskusjoner, som altså gjerne baserer seg på ikke å ha forstått verken problemstillinger om bevisbyrde, eller “enten-eller”-tankefeilen. Forøvrig har de færreste av oss fagkunnskaper rundt konstruksjonsteknikk, materialfysikk etc. til å kunne ha noen meningsfull faglig diskusjon om slike detaljspørsmål.

Man bør heller se på den store helheten, på hvor omfattende en slik konspirasjon måtte være, på sannsynligheten for at noen skulle klare å gjennomføre noe slikt, på at ingen skulle plapre, og på hvorvidt omfanget av konspirasjonen virkelig står i forhold til hva konspiratørene kunne håpe å oppnå. De ekstreme variantene av konspirasjonsteorien faller nok for de fleste på sin egen urimelighet. At man får så mange ulike mennesker til å gå sammen om en slik aksjon, og til å holde kjeft er svært lite sannsynlig. Når man ser på Bush-administrasjonens inkompetanse i tiden etter 11. september og hvordan krigføringen i Irak og Afghanistan på ingen måte gikk etter planen og fikk masse utilsiktede konsekvenser, fremstår de som alt annet enn ufeilbarlige konspiratører. I virkelighetens verden er slurv, feil og tidvis inkompetanse helt vanlig – det er bare i konspirasjonsteorienes verden at storstilte operasjoner kan planlegges og gjennomføres helt etter planen og i skjul for hele verden.

På samme måte har vi det med de mektige nettverkene eller organisasjonene som visstnok styrer verden. Selvsagt finnes det maktstrukturer og kontakter mellom f.eks. mektige finansfolk og toppolitikere. Det er også gjort vitenskapelige analyser av slike nettverk. I 2011 ble det gjort en analyse av verdens mektigste selskaper som viser en svært sterk økonomisk maktkonsentrasjon. Denne konsentrasjonen fant man ikke i Frimurerlosjen, eller det ikke-eksisterende «Illuminati», men i store finansinstitusjoner.

Men i virkelighetens verden snakker vi om mindre konspirasjoner, eller om løse nettverk, og mange ulike former for kontakter, om folk som kan ha vekselvis sammenfallende og motstridende interesser. Vi snakker ikke om en stramt organisert konspirasjon som i skjul styrer verdens begivenheter og gjennomfører falske terroraksjoner mot egne borgere uten at noen lekker informasjonen.

Dypest sett er forskjellen mellom reelle konspirasjoner og slike konspirasjonsteorier den samme som mellom vitenskap og pseudovitenskap. Der vitenskapen systematisk utsetter sin egen hypotese for kritisk undersøkelse og forsøk på å motbevise den, samt å se på om det finnes enklere forklaringer på de dataene man har, handler det i pseudovitenskapen bare om å stadfeste og bekrefte en konklusjon som man er kommet fram til allerede før den kritiske gjennomgangen begynte, og man leter deretter bare etter informasjon for å bekrefte den, og ikke etter enklere forklaringer, eller fakta som kan motbevise teorien.

På tross av at alt altså tyder på at kollisjoner med kaprede passasjerfly var årsaken til at WTC falt 11/9 2001, kan i det minste de blant oss med sansen for slikt trøste seg med at den kontrollerte nedrivningen av Ny Tids rennomé bærer alle preg av å være en innsidejobb.

Artikkelen er omarbeidet fra et delkapittel i «Teknologi og Vitenskap – historie, metode, etikk og miljø», Universitetsforlaget 2017.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.