Bompenger blir ikke mer sosialt rettferdig av å gjenta det mange ganger

Illustrasjonsfoto: The U.S. Army

Forsøk på å basere klassefellesskap på hvilket transportmiddel man bruker, i stedet for å basere det på inntekt og formue, er feilslått. Slik går det når man tror at skillene ikke lenger går mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått.

Morten Johansen
Om Morten Johansen (28 artikler)
Morten Johansen er lønnsarbeider.

Én ting er Torkil Vederhus og jeg enige om, og det er at ”bompenger ikke er et perfekt tiltak”. Som påpekt i innlegget Dobler bompengene og blir selv millionær – ikke rart om folk blir lei miljøpolitikk rammer flate avgifter som bompenger de med dårlig råd hardest. De med dårlig råd kan enten fortsette å kjøre bil og få enda dårligere råd, eller slutte å kjøre bil slik at folk med god råd i større grad får ha veien for seg selv. Hvis man mener at bompenger ikke er et perfekt tiltak, antar jeg at det bunner i en innsikt om at det slår ut på denne måten. Da bør man ta konsekvensene av denne innsikten enten ved å innføre progressive bompenger basert på inntekt og formue, eller ved å få ned biltrafikken på en annen måte som ikke rammer sosialt skjevt.

LES OGSÅ: Dette er et tilsvar på innlegget: Kampen mot bompenger er ingen klassekamp

Samme hvem som slutter å kjøre bil?
Men det vil ikke Vederhus. I stedet prøver han å manøvrere seg unna med å siterer en rapport på at ”Når bompengers sosiale effekt har blitt utredet er det ikke overraskende at det er rike menn som i størst grad må betale”. Det er noe uklart hvor han vil med dette når han i neste setning skriver at ”det er selvfølgelig også fordi det er de som har råd til å betale. Bil er dyrt, og slettes ikke alle har råd til å eie en bil”. Hvis han mener det er et problem så gir det liten mening å øke en flat avgift som forsterker dette, at bil i større grad blir forbeholdt de med god råd. Eller er det sånn at Vederhus ikke mener dette er et problem? At så lenge biltrafikken går ned, så gjør det ikke noe om overvekten av de som slutter å kjøre bil gjør det fordi de har dårligere råd?

Det er noe freidig å påstå, slik Vederhus gjør, at det er vi som påpeker det sosialt urettferdige i dette som løper høyresidens ærend. Jeg vil vel heller si at det er de som innfører politikken som bør holdes ansvarlig. Vederhus og MDG  bør heller rette blikket mot seg selv og innføre miljøtiltak med klasseperspektiv. Bompenger blir ikke mer sosialt rettferdig av å gjenta det mange ganger.

Splitt og hersk i miljøinnpakning
Vederhus gjør et forsøk på å skvise ut et klasseperspektiv ved å påpeke at overvekten av de som bor der hvor luftforurensningen er høyest i Oslo, har dårlig råd. De gruppene som settes opp mot hverandre blir da 1) folk med dårlig råd som kjører bil (fordi de er de som i størst grad kommer til å slutte å kjøre bil som følge av høyere bompenger) og 2) folk med dårlig råd som bor der hvor det er høyest luftforurensning. Det er dette som kalles splitt og hersk. Vederhus forsøker å konstruere klassefellesskap basert på hvilket transportmiddel man benytter i stedet for å se på inntekt og formue. Resultatet blir at de rike kan farte rundt med mindre kø og god samvittighet. Slik blir enda ett fellesgode (tilgang til veier) effektivt distribuert til de som kan betale, ikke til de som har mest behov for det. MDG brukte lenge slagordet: ”skillene går ikke lenger mellom rødt og blått, men mellom grønt og grått”. De som lurte på hva dette betyr i praksis har nå fått svaret sitt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Johannes Wilm

    Det må generelt være dyrt å kjøre inn i sentrum av europeiske storbyer. Målsetningen burde være at ingen regulert kjører inn i byen med bil men at man enkelte ganger kan gjøre dette i absolute nødstilfeller og at alle kan gjøre det. Avgiften for å kjøre inn i byen burde derfor være høy.

    Men hvordan får man til en avgift som er høy for alle? Enten kan man prøve å ta ulike avgifter målt etter innkomst eller man kan prøve å få til likere inntekter. Sistnevnte er normalt enklere å regne på.

    • Espen Franck-Nielsen

      Da må folk ha et alternativ som fungerer. En god kollektivtransport basert på folks transportbehov er alfa og omega.

      • Rune Hansen

        I en familie med to voksne og tre barn som skal hhv på jobb og i barnehage. Finnes det i det hele tatt et realistisk kollektivt alternativ? Det var AP og SV som startet dette forbrukskjøret, med mål om at begge foreldre skulle jobbe og barna skulle i barnehage. Samtidig ble diesel bil hevdet å være miljø gunstig. Når man politikere plutselig ser at dette øker trafikken- ja da blir de overrasket! Dette er en god blanding av inkompetanse og idioti. Ikke rart folk føler seg lurt!

  • Espen Franck-Nielsen

    Man kan ikke løse problemene med bilkøer og forurensing fra biltrafikk med bompenger og ekstra avgifter. Send heller ut et spørreskjema til hver eneste husstand ikke bare i Oslo kommune, men i områdene rundt hvor mange pendlere bor. Spør hvilken strekning de reiser mellom bolig og arbeidsplass, anonymt, selvsagt. Legg opp kollektivtilbudet etter hva folk svarer, slik at man får et kollektivtilbud som er lagt opp etter folks faktiske behov, uavhengig av fylkesgrenser.
    Togforbindelsen mellom Vestby og Oslo S hjalp meg fint lite, da bedriften hvor jeg kunnefå lærlingplass 8 min ungdom lå på et industrifelt på Langhus, en halv times gange fra nærmeste jernbanestasjon, og når toget fra mitt hjemsted Vestby ikke en gang stoppet på den stasjonen. Kollektivtransport kunne jeg bare glemme, og det hjalp meg ikke at det gikk buss der, når den ikke gikk så ofte og rutetidene ikke klaffa med arbeidstidene.

  • Anders Ekeland

    Det er sjølsagt riktig som Johansen peker på at enhver pris rammer de som ikke har god råd hardere enn de med god råd. Og siden sosialister ikke anerkjenner de lønningene folk får som rettferdige (og sjølsagt ikke utbytte på aksjer ol) – så har arbeiderbevegelsen alltid vært knallhardt mot økte priser på nødvendighetsvarer.

    Dette er også grunnen til at i klimakampen så er Karbonavgift til fordeling veldig viktig, for uten omfordeling kan man ikke gjøre bensinen dyr – og det er vi nødt til å gjøre. Grunnen til at ingen ting skjer med utslippene er jo nettopp at de rike ikke tør å øke karbonrprisen av frykt for at det vil sette den urettferdige inntektsfordelinga øverst på den politiske dagsordenen. For mer om KAF se her: https://radikalportal.no/2017/03/31/bor-sosialister-stotte-kaf/

    Dessverre har ikke venstresida vært helt på ballen her, men det kommer seg. Rødt gikk på siste landsmøte inn for KAF, men gjør foreløpig ikke noe ut av det. SV er delt, mange er for, men en del er også mot. MDG har også KAF i programmet, men ledelsen gjør bare litt ut av det. Nevnte det ikke i siste valgkamp.

    Det er ikke noe teknisk problem lenger å gjøre bompengene inntektsavhengig (dvs. avhengig av inntekten til den som eier bilen). Systemet er elektronisk og eierens identitet er kjent. Og det er i 99 % av tilfellene også en mobiltelefon (eller flere) i bilen så man kunne også se på inntekten til mobiltelefoneieren, slik at ikke rike luringer registrerte bilen i navnet til sønnen som er student osv. De på venstresida som ser på dette som at overvåkingsstaten blir enda sterkere vil kanskje ha problemer med en slik ordning.

    Men det viktigste poenget er hvorfor bare ha inntektsavhengige bompenger? Hvorfor ikke kollektivsatser? Delvis har vi det ved ungdoms kort, men det får også de rikes barn. I mange år – på 80- og 90-tallet var det mye billigere å ta bilen til byen enn T-banen fordi T-banen var dyr og bompengene var lave. Det lønte seg helt klart å ta bilen – for fattig som for rik. Spesielt for de fattige som er mer prisfølsomme. Også den gang gjorde man (f.eks. i RV som jeg var medlem av) et stort nummer av økningen i bompengene.
    I dag – med den siste økningen – begynner det å bli mer likt. Kjøper man enkeltbillett i sone 1 må man ut med 66 kroner (fram og tilbake til jobben), mens man med autopass uten om rush betaler 39 kroner, i rush 54 kroner. Men du betaler bare på vei inn, så de er fortsatt billigere mye billigere . Har man månedskort kommer man noe bedre ut, da koster det ca. 60 kroner. (708 delt på 23 arbeidsdager i md.).

    OK så må bilisten betale bensin. Men poenget er at selv med den siste økningen («doblingen») er det fortsatt det ganske gunstig å kjøre bil. Hvis det er flere i bilen så er saken helt klar. En familie på fem må ta bilen! Og da blir spørsmålet til Johansen (og veldig mange andre på venstresida) – hvorfor hyler man opp om det sosialt urettferdiget med bompenger og ikke den akkurat like flate «skatten» som trikkebilletten er – f.eks. for en familie som ikke har råd til å ha bil.

    OK – man er for gratis kollektivtransport og jobber for lavere priser, men man lager et stort nummer ut av en økning i bompengene som fortsatt knapt nok gjøre det like dyrt som å kjøre kollektivt – selv for en person. Du må regne inn en del i bensin for at det skal bli dyrere (slitasjen kan man glemme for bilen skroter seg selv med kapitalistisk innebygd sammenbrudd etter 15 – 20 år nesten uansett hvor mye du bruker den).

    Konklusjonen blir at Johansens helt riktige påpekning av det usosiale ved bompenger – og en hver annen pris i et samfunn med store inntektsforskjeller blir en blindhet for klima og miljø. Man ender opp med å være en del av motstanden mot å få redusert en bilisme som ikke er bærekraftig – og som et bolsjevikisk regime umiddlebart pga. klima og nærmiljø – måtte ta kraftig virkemidler i bruk for å redusere. (Jeg er helt klart en motstander av «krigskommunism», men en av grunnene til at bolsjevikene (som jeg generelt støtter) havnet der var nettopp en idealistisk oppfatning av økonomi, ikke noe jordnært økonomisk program. Det kostet revolusjonen dyrt, veldig dyrt. )

    På toppen av det hele kommer at det å ha bil i seg selv er ganske skeivfordelt. Det er mange som ikke har bil – ungdom, studenter, de med virkelig lave inntekter, så når bompengene går delvis til kollektiv så blir disse gruppene (og bymiljø og klima for alle) begunstiget. Sjølsagt burde *alle* bompengene gå til kolletiv – ny E18 er blå-blått vanvidd – vil ikke engang hjelpe mot køene inn mot Oslo.

    Helt enig med Johansen i at man må ha et klasseperspektiv på bompenger – men det må man også ha på trikkebilletter – og ikke minst på klima. There is no jobs on a dead planet – som er den int. trade union congress (ITUC) sitt gode slagord.

  • Hans Hansen

    Bompenger er et diskriminerende og antisosialt uvesen i system. Dypt urettferdig fordi systemet slår ulikt ut. Rikingene har fint råd, uføre og ufaglærte lavtlønnede arbeidere får svi på pungen. Er dette greit? Nei!

  • Jeg leser om planer eller ønsker om fangst og lagring av co2 til prisen 70 milliarder kroner.
    Det skal mye bompenger til for å komme opp i det beløpet.
    Jeg kan ikke se at noen pensjonister, trygdede, uføre, arbeidsfolk, studenter eller kakser og rikfolk får noen nytte av fangst av co2 og lagring.
    Bare fangst-industrien og co2-lobbyen kan få profitt på det kosmetikk-opplegget.
    Det er viktig å se stort på pengebruk og fordeling her i landet.
    Det er viktig å klare å telle og å se forskjell på tall.
    70 milliarder er mye det.
    Så er det tomtepolitikken og sentraliseringspolitikken og ekstremreguleringene og boligpolitikken som fører til at så mange må pendle og må bruke privatbil og passere så mange bomstasjoner.
    Feil tomtepolitikk og feil boligpolitikk og feil næringspolitikk blir dyrt for arbeidsfolk og for flertallet.
    Eiendomsspekulasjonene og boligspekulasjonene og høye boutgifter i Oslo er en del av helheten.
    Krev jordreform.
    Jeg forklarer jordreform på min hjemmeside min blogg og ikke her.
    En samfunnspolitikk og en bypolitikk tilpasset boligspekulasjon og spekulanter er en del av helheten.

  • Per Sigvald Johansen

    Begriper ikke at klimareligionen har tilhengere i det hele tatt.

    • Rolf Egil Pedersen

      Uff ja; å være opptatt av klimaet, miljøet og vår felles framtid er en skikkelig uting gitt.

  • Atle Turøy

    Alle typer avgifter er usosiale.

  • Lab Roy

    Økt fattigdom som virkemiddel? Det høres ikke bra ut.
    Hegnar gleder seg, snart kan rikingene slippe å måtte kjøre i kø i bygatene og på veiene.

    Man skal huske på at billig og effektiv transport er en av grunnpilarene i det moderne industrisamfunn. Man skal feks kunne bo et sted og jobbe et annet sted, og man skal kunne skifte jobb uten nødvendigvis å måtte bytte bosted samtidig (og kanskje får man også pendlerfradrag). Videre skal bedrifter kunne flytte på seg geografisk uten samtidig å pådra seg en voldsom økning i sine transportkostnader eller å miste ansatte som slutter fordi de må betale mye mer i bompenger for å reise til det nye arbeidsstedet.

    Det kan høres ut som positive virkemidler slik som subsidiert kollektivtrafikk, subsidierte el-biler og hydrogen-biler er veien å gå inntil disse typer biler blir enerådene i markedet. Mulig at en moderat KAF-løsning også kan brukes. (KAF er en slags mini-borgerlønn eller kompensasjonsordning hvor samtlige husstander får utbetalt et fast beløp i måneden avhengig av husstandens størrelse eller beliggenhet som kompensasjon for økte CO2 avgifter).