Kampen mot bompenger er ingen klassekamp

Foto: Kjetil Ree

Sosialister som bastant påstår at bompenger er urettferdig gjør høyrepopulistene en stor tjeneste. Enda verre er det når kommunister med høy kulturell kapital setter seg på en pidestall som dommere over miljøpolitikeres moral.

Torkil Vederhus
About Torkil Vederhus (1 Articles)
Torkil Vederhus er leder for programkomiteen i Oslo MDG og til daglig byrådssekretær for finans i Oslo kommune.

De fattige rammes hardest av luftforurensing
Bompenger er ikke et perfekt tiltak, men det er gode argumenter for høye bompenger også i et klasseperspektiv. Oslo er en by med relativt store sosiale forskjeller. Flere av områdene med mange fattige har to ting til felles: lavere andel bileeierskap og høy luftforurensing. Luftforurensing er en kostnad de som ikke har råd til å kjøpe seg et annet sted å bo betaler i form av kortere levetid og dårligere helse.

LES OGSÅ: Dette er et tilsvar til artikkelen: Dobler bompengene blir selv millioner – ikke rart om folk blir lei miljøpolitikk 

De rike betaler
Når bompengers sosiale effekt har blitt utredet er det ikke overraskende at det er rike menn som i størst grad må betale. Det er selvfølgelig også fordi det er de som har råd til å betale. Bil er dyrt, og slettes ikke alle har råd til å eie en bil. Da må vi ha alternativer. Bompengene går til kollektivprosjekter og forbedringer for syklister og fotgjengere, tiltak som i stor grad hjelper de med lav inntekt. I tillegg til dette jobber byrådet aktivt med å utjevne forskjellene på andre områder, gjennom barnehagene, aktivitetskole og skolen og områdesatsinger. Anklagen om at byrådet gjennomfører en politikk uten hensyn til folk med lavere inntekt er rett og slett en skivebom.

LES OGSÅ: Bør sosialister støtte KAF? 

Løper høyresidas ærend
Når den radikale venstresiden argumenterer mot bompenger har de falt i en felle lagt av høyresiden. Bildet av bompenger som noe som hovedsaklig rammer sliterne gir dem legitimitet i sin konsekvente kamp mot å løse Oslos virkelige utfordringer med luftforurensing, kø og finansiering av viktige kollektivprosjekter. Når Johansen i tillegg setter klassebevisste politikeres motiver i tvil er gavepakken komplett. Det taper alle på.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

16 Comments on Kampen mot bompenger er ingen klassekamp

  1. Bompenger reduserer biltrafikken, og mest reduseres den hos bilistene som har dårligst råd. De rikeste endrer ikke sine kjørevaner på grunn av bompenger.

    Det er også dyrt å bo i sentrum, slik at en kan gå eller sykle til jobb. Mange med lavere inntekter bosetter seg utenfor bykjernen og blir derfor mer avhengig av bil.

    Så å hevde at det er rike menn som rammes hardest av bompenger er en sannhet med modifikasjoner, da det først og fremst er de med lavere inntekter som i størst grad føler bompengene som en økonomisk byrde og som i størst grad må endre sin adferd som følge av bompengene.

    Her kunne Mdg gjøre en bedre jobb i å presentere hele bildet på redelig vis. De mister troverdighet når de hevder at det er de rikeste som får svi mest i bomringen.

    • Jeg skrev ikke at de rikeste får svi mest, men det er de rikeste som betaler klart mest. Og så er det altså slik at bileierskapet er lavere blant mange av de svakerestilte gruppene.

      • Du skriver: “det er rike menn som i størst grad må betale”.

        Om jeg skal gjette, tror jeg at dette betyr at jo høyere lønn man har, jo større sannsynlighet er det for at du kjører bil til jobb, og jo større sjans for at du betaler bompenger, slik at rike folk er overrepresenterte blant de som betaler bompenger. De betaler altså ikke inn mesteparten av pengene, men de er overrepresentert som gruppe.

        Det er sikkert riktig, men retorikken skjuler det faktum at det er de med lavere inntekter som først og fremst opplever bompenger som en økonomisk belastning, og som i størst grad må endre sin adferd og la bilen stå.

        Kan man da si at bompenger er en sosial ordning?

        Jeg mener tvert imot. En kunne jo sette prisen i bomringen til 1000 kr. per passering. Resultatet ville bli at kun de rikeste ville passere og dermed betale avgift. Resten ville være nødt til å la bilen stå. Har man så utjevnet forskjellene i samfunnet?

        Nei, man har forsterket forskjellene og gjort bilkjøring til et privilegium forbeholdt de få rike.

        Da har man oppnådd miljømålsetningen og redusert biltrafikken, men feilet på utjevning og økt forskjellene i samfunnet.

        • Jeg skriver også, i neste setning, “Det er selvfølgelig også fordi det er de som har råd til å betale.”. Vi er altså ikke uenige om hvorfor de rike må betale. Men det er altså de rike som betaler mest (de er såpass overrepresentert at det også er snakk om en betydelig andel av pengene jo), riktignok i bytte med et gode.

          Det er heller ikke slik at noen argumenterer for at bompengene skal skrus opp i skyene slik du beskriver. De må selvfølgelig avpasses. Påstanden du, og Johansen, fremsetter om at bompenger _alltid_ feiler på utjevning og øker forskjellene i samfunnet holder likevel ikke vann. Siden svake grupper rent faktisk er underrepresentert blant bileiere og bompenger bidrar til å løse utfordringer som rammer de svake hardest (dårlig kollektivdekning og farlig luft) feiler de ikke på utjevning og bidrar til å redusere forskjellene i samfunnet.

          Det virker på meg som om du og Johansen har en trang til å lage to alternative verdener, en med og en uten bompenger, og alt annet er likt. Da er verdenen uten bomstasjonen bedre. Men bomstasjonen bidrar altså til å løse noen utfordringer i resten av verden.

          • Bomstasjonen bidrar til å redusere biltrafikken, så den er et effektivt virkemiddel i så måte.

            Problemet er at i det avgiften innføres, la oss si en lav avgift først, så begynner man nedenfra og fjerner fra veiene de som bare så vidt har råd til å kjøre bil til jobb. Så øker man avgiften og fjerner stadig flere grupper nedenfra.

            Suksess på det ene området – færre biler, er altså avhengig av fiasko på det andre området, da man får større klasseskille på veiene.

            Dette er det vanskelig å vri seg unna.

            Mer sosiale virkemidler finnes og tas allerede i bruk: flere gågater og trafikkfrie soner, bedre kollektivtrafikk, færre parkeringsplasser, nummerkjøring ved høy luftforurensing, osv. Virkemidler som slår likt ut for alle, og som ikke først og fremst er en belastning for de med dårligst råd.

  2. erik amalsrud // at // Reply

    Det er 2,6 millioner registrerte personbiler i Norge. Hvor fra kommer ideen om at bil er noe for rikinger?

    • Hvertfall ikke fra meg. Men det er likevel slik at rikinger i større grad eier bil(er) enn fattige.

      • erik amalsrud // at // Reply

        Og større sjanse for at en riking har en bil som er unndratt både avgifter, moms og bompenger.

        Resultatet av bompengeregimet er at en rik fyr med enebolig kan skaffe seg en ekstrabil i millionklassen og kjøre gratis til og fra jobb, mens en med beskjeden inntekt(for eksempel det Lan tjente før hun ble byråd) må ut med 20-30000 i året i bompenger, og kanskje mer, etter at MDG har fått viljen sin. Tror veldig få deler MDGs oppfatning om at dette er god fordelingspolitikk.

        • Asle Runar Borgersen // at // Reply

          Så får heller miljøskadene komme i fattige land som produserer råvarene til den avgiftsfrie elbilen……Out of sight, out of mind. Hva som skjer i fattige land bryr ikke MDG seg om, bare de kan “redde verden” her hjemme.

      • Sven007 // at // Reply

        Det er nok heller slik at rikinger i større grad eier fly og yatcher enn fattige. Du fallt visst av lasset i det forrige hundreåret.

  3. Marco Venzi // at // Reply

    Uenig, poenget til de som er opptatt av sosial rettferdighet er at bompengesystemet reduserer bilbruk hos folk med dårlig råd, men ikke de med fet lommebok. Dette er usosial politikk!

    • Sven007 // at // Reply

      Mener du at de som kan dokumentere at de har dårlig råd bør få offentlige kuponger så de kan kjøpe billigere bensin. Det vil jo være et treffsikkert virkemiddel for å motarbeide fattigdom i trafikken? Og ikke minst vil det ramme dem med fet lommebok som må sitte i lengre bilkøer.
      For noen år siden var kamp for sosial rettferdighet å redusere momsen på melk og liknende nødvendighetsvarer fordi det ble hevdet at slike varer ble brukt mer av dem med dårlig råd enn dem med fet lommebok.
      Jeg føler sterk at vi idag må kreve reduserte alkoholavgifter på Cava fordi sånn “billigsjampanje” blir drukket i større grad av dem med dårlig råd enn de med den fete lommeboka. De vil nok heller drikke sjampanje.
      Kampen for sosial rettferdighet har tydeligvis mange flere muligheter enn det jeg egentlig visste.

      • Marco Venzi // at // Reply

        Mulig dette er tåpelige prinsipper, men jeg synes alle skatter (inkl. avgifter) burde ideelt beregnes i forhold til inntekt og formue, og helst progressivt (gjerne med et tak slik at Witzøe ikke må betale 1.000.000 kr pr. bompassering…). Skjønner at det blir vanskelig å gjennomføre i praksis, og at det blir et komplisert system som sikkert er lett å jukse med. Moms og drivstoffavgifter er kanskje innafor siden forbruket gjenspeiles i kjøpekraften. Men for meg virker det som om det er for lett i Norge å sette en eller annen fast avgift, i steden for å heller finansiere gjennom direkte skatting.

  4. Asle Runar Borgersen // at // Reply

    Jeg tror heller at Torkild Vederhus skal se etter andre årsaker til at de “fattige” lever kortere enn de “rike”. For de som bor på vestkanten av Oslo puster vel også inn den samme lufta som de på østkanten, det er vel ikke så at det går ei usynlig gardin langs Akerselva eller deromkring, som stenger luftforurensning ute fra de som bor vestover? Jeg tror man heller skal se på levevaner, matvaner treningsaktiviteter osv osv. For det er vel ingen tvil om at tobakksforbruket er høyere på østkanten enn i Holmenkollåsen. Bl.a våre nye landsmenn har et rimelig stort forbruk at tobakk,spesielt menn. Det er mulig de ikke vet så mye om kosthold, men sjokoladepålegg og loff, som mange har i matpakka til barna, bidrar heller ikke til sunnere helse. Og en annen ting – jo mer de må betale i bompenger for å komme på jobb, skole, narnehage, fritidsaktiviteter for barna osv osv jo dårligere råd får de, og det går igjen utover matvanene. man kjøper billig usunn mat, istedet for sunn mat som dessverre er dyrere.

  5. Asle Runar Borgersen // at // Reply

    Trygve Hegnar sa på spøk i et diskusjonsprogram for noen år siden at han så gjerne at bompengene ble satt opp til både ett hundre og to hundre pr passering, for da slapp han å sitte i bilkø inn til jobben om morgenen. Og personlig hadde han råd til det…. MDG sier de tenker på de “fattige”, men er i virkeligheten de rikes beste venn og hjelper.

  6. Olaus Trøgheim // at // Reply

    De fattige har ikke råd til å flytte, ei heller bompenger. De grønne og røde stalinistene gjør som de alltid har gjort. Tråkker på folket.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*