Statsbudsjettet er fortsatt et budsjett for større forskjeller

Foto: Eirik Helland Urke

Forhandlinger om statsbudsjettet førte til gledelige endringer på flere områder. Budsjettet er likevel et budsjett for økte klasseforskjeller.

Christian Boger
About Christian Boger (6 Articles)
Christian Øivindsønn Boger er barne- og ungdomsarbeider. I tillegg er han utdannet innen journalistikk og media og har journalistisk bakgrunn fra A-Pressen.

Ordet «regjeringskrise» har vært på manges tunger den siste uken etterhvert som det ble meldt om store problemer med å komme til noen enighet i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og deres støttepartier Venstre og Kristelig Folkeparti. Det gikk så langt at enkelte politiske kommentatorer mer eller mindre var på vei til å garantere at det ville bli stilt ultimatum fra regjeringen for å få budsjettet igjennom. Til slutt ble det verken regjeringskrise eller noe ultimatum fra regjeringen.

Da regjeringens forslag til budsjett ble lagt fram tidligere i høst var det klart at dette var et budsjett som ville føre til større forskjeller mellom fattig og rik her til lands. Ikke minst var regjeringens varslede innstramninger i uføretrygden og arbeidslediges muligheter til å få feriepenger en het potet. Nå viser det seg heldigvis at Venstre og KrF har klart å presse gjennom et kompromiss som fører til at virkningene av innstramningene blir mindre alvorlige. Likevel utgjør disse et sterkt angrep på dagens velferdsmodell og vil uansett kunne førre til at de sosiale forskjellene her til lands vil øke.

LES OGSÅ: Budsjett for ulikhet

En annen stor seier for støttepartiene i forhandlingene har vært kampen for flyktninger og asylsøkere. Her har man gjennom forhandlingene klart å få reversert regjeringens forslag om å kutte i tiltak som gratis barnehage til fire og fem år gamle asylsøkere og man har også fått regjeringen til å gå med på at Norge neste år skal motta 200 flyktninger, som er 500 mer enn hva regjeringen selv ønsket. Gjennom dette og andre tiltak har støttepartiene lykkes i å sørge for at budsjettet blir noe mykere overfor flyktninger og asylsøkere. De har dog ikke lykkes i å endre verken regjeringens ønske om et høyere utsendingstempo overfor asylsøkere eller ønsket om å øke kapasiteten ved Trandum interneringsleir.

LES OGSÅ: Jeg savner ordet rettferdighet

 Miljø og kultur er andre områder hvor regjeringenes støttepartier har vært med på å dra budsjettet i riktig retning. Her er det viktig at man har fått gjennomslag for å verne om pressestøtten, slik at en fortsatt kan han en god og variert presse her i landet. Samtidig er det viktig at man presser igjennom flere miljøtiltak, spesielt gjennom avgifter, som gjør at budsjettet fører en sterkere miljøprofil enn det hadde i utgangspunktet. Når det er sagt, skal det også legges til at vi gjerne skulle ha sett et budsjett som i mye sterkere grad var egnet til å takle de store miljøutfordringer vi står overfor i årene som kommer. Slik sett er det ikke minst skuffende at det nok en gang ikke settes noe mål for utslippskutt av CO2 i budsjettet.

LES OGSÅ: Fornuftig kapitalisme er ikke lenger mulig

 Til tross for budsjettforhandlingenes positive effekt på mange sider av budsjettet må det ses at budsjettet alt i alt fortsatt framstår som et budsjett som er egnet til å øke forskjellene her til lands. Dette skyldes ikke minst den store skjevhetene i skattelettene som ligger i budsjettet. Dette kombinert med endringene i velferdsordningene er med på å sørge for at budsjettet blir direkte usosialt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*