Det nye klassesamfunnet

Illustrasjonsbilde. Foto: Mauritzvink

Stadig nye avsløringer om bemanningsbransjen gir innblikk i konsekvensene av vikarbyrådirektivet og den nye arbeidsmiljøloven. Det forteller oss om hvilket løsarbeider- og klassesamfunn regjeringen ønsker seg.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (59 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

I forbindelse med de rødgrønnes implementering av vikarbyrådirektivet i 2009 hadde vi en av de heteste diskusjonene vi har hatt i norsk arbeidsliv i nyere tid. Dette ved siden av sittende regjerings lovfesting av løsarbeidersamfunnet i arbeidsmiljøloven i 2015 – ovenfor arbeidstakere i ikke-akademiske yrker i tillegg til helse og servicenæringen.

LES OGSÅ: Beklagelse av tariffknusing holder ikke, Støre. Du må gjøre noe!

Verre arbeidsliv med høyresiden
I disse dager ønsker Fremskrittspartiet-/Høyre-regjeringen å endre arbeidstidsbestemmelsene som Arbeidstidsutvalget forslo i 2016 – stikk i strid med hva all forskning sier om helse og belastning hva angår arbeid. Det handler selvsagt om å tilrettelegge for EU og kyniske bemanningsbyråer (spesielt utenlandske) og løsarbeidere (midlertidige ansatte).

Varselklokkene burde for alvor ha ringt hos våre politikere i 2011, da hele Norge fikk grundig innsyn i personalpolitikken til et av verdens største vikarbyråer i forbindelse med Adecco-skandalen ved det privatdrevne Ammerlunden sykehjem i Oslo. Alarmklokkene burde egentlig ringt allerede i 2004, da Oslo kommune ble kjent med 24-timers vakter i tilknytning til ei 80 år gammel dame falt ut av et usikret vindu. Men det borgerlige flertallet i Oslo ignorerte dette. Det understreker hvilket syn og holdninger markedsliberalistiske partier har ovenfor arbeidstakere

Heller ikke daværende eldrebyråd i Oslo, Sylvi Listhaug (FrP) tok affære i 2010 da det ble bedt om gjennomgang av lønns- og arbeidsvilkårene ved blant annet Ammerudlunden sykehjem. Det ble avvist av Sylvi Listhaug. Søppelskandalen i Oslo nylig, og hva laveste anbud kan bety for arbeidstakere – viser en fortsettelse av hva EU-/høyrepolitikken betyr for arbeidstakere.

Det at ingen politikere blir stilt til ansvar for slik arbeidsgiverpolitikk, viser hvor sterkt forankret den markedsliberalistiske politikken og holdningene i EU står i norsk arbeidsliv.

LES OGSÅ: EØS: Tre nøtter for LO

Bemanningsbransjens realiteter
Noen av de viktigste funnene i Adecco-skandalen i 2011 var:

  •  Revisjonsfirmaet undersøkte kontraktene til en rekke ansatte, og ingen av disse har oppfylt minimumskravene til en arbeidskontrakt.
  • «Overtidsarbeid i all hovedsak ikke er blitt honorert med overtidsbetaling».
  • De ansatte har blitt trukket i pensjon som ikke er betalt videre,
  • Det er utbetalt 2,2 millioner for lite i feriepenger.
  • I løpet av en vanlig seks-ukers turnus var det ved Ammerudlunden planlagt 263 ulovlige dobbeltvakter. Mange trippelvakter. Arbeidstakere var så utslitt at de måtte sove i garasjeanlegg, biler og lignende.
  • Sykehjemmene hadde en høyere andel ufaglærte enn det som var akseptert av sykehjemsetaten.

Det er godt det blir rettet søkelys på hvor ille bemanningsbransjen faktisk er. Med Holship-dommen, EU kravet om slutt på drosjeløyver, med videre, er det bare et tidsspørsmål før mange flere arbeidstakere i Norge ender opp under tilsvarende forhold som vi så i Adecco-skandalen. Og med planlagt innføring av minstelønn/ borgerlønn for å fremme fagforeningsknusing, er erfaringene fra USA og EU at arbeidstakere ikke får ei lønn som er til å leve av. Arbeidstakere må ha flere jobber, få sosialhjelp ved siden av lønna, eller ty til suppekjøkken og lignende. Eller som partileder Siv Jensen (nå finansminister) uttrykte det i 2009 – folk som lever på statens «almisser». For virkelig å understreke hva slags klassesamfunn Fremskrittspartiet ser for seg.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned