Beklagelse av tariffknusing holder ikke, Støre. Du må gjøre noe!

Foto: Arbeiderpartiet

Støres beklagelse over høyesteretts dom mot tariffavtaler i Holship-saken er lite verdt. Om Ap ikke gjør noe blir dette nok en ofring av lavlønte for EUs markedsliberalisme.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (59 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Vi opplever for tiden et resultat av at arbeidstakerne og trygdede skyves ut av politiske posisjoner, og erstattes av «hele-livet-politikere», pr-konsulenter og de med høyere utdanning. I spørsmål om arbeidstakerrettigheter snakkes det over hodene på de som holder hjulene i gang i samfunnet.

Innen offentlige forvaltning skjer det samme – der er det bare plass for private konsulentbyråer (betalt av kapitalinteresser) og folk med høyere utdanning. Arbeidstakere og trygdede blir taperne, og brukt som dørmatter for at de rikeste skal få mer kapital og makt. I den offentlige forvaltning må det være rom for kompetanse fra ulike grupper i befolkningen. 

EØS-avtalen er blitt politikernes og domstolenes alibi for økte klasseskiller, fagforeningsknusing, sosial dumping og forverring av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det vil si arbeidstakernes og trygdedes integritet og verdighet.

Jonas Gahr Støres uttalelser i Klassekampen 29/12 2016 er derfor ikke betryggende for arbeidstakere.

LES OGSÅ: EØS og den ødeleggende markedsliberalismen

«Vi ofrer jo bare noen vaskekjerringer»
Med innføringen av markedsliberalismen (fra 1981), økonomiske styringsmodeller etter New Public Management-filosofien, oppsplitting av selskaper og arbeidsoppdrag ble utsatt på anbud med videre – startet samtidig en bit-for-bit-politikken med å rasere arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Endringene startet i yrkesgrupper med midler eller lavere kompetansekrav, og lavest lønnsnivå i samfunnet. Ofte kvinnedominerte yrker. Blant de første som ble ofret var renholdsbetjentene.  

Da de første renholdstjenestene ble satt ut på anbud innen det offentlige, opplevde disse arbeidstakerne at de ble skjøvet over på annen tariffavtale. De mistet sine pensjonsordninger, og måtte gå ned i lønn. Den gangen reiste jeg spørsmålet – i ulike debatter – om ikke hele fagbevegelsen burde gå imot dette. Med begrunnelsen «hvem blir den neste yrkesgruppen som rammes»? Det ble dårlig respons. 

Tariffhopping betydde «nye» medlemmer i andre forbund. Og tariffhopping er ikke forbudt. Markedsliberalismen oppnådde på denne måten å skape en slags «splid» i kampen om medlemmene.

Da dette med forringelse av lønns- og arbeidsvilkår – som en konsekvens av anbud og annet – ble tatt opp som politisk sak, husker jeg godt svaret fra politisk hold den gangen: «Dette er den nye utviklingen, og dette gjelder jo ikke deg. Det er jo ikke noe å bry seg om – vi ofrer bare noen vaskekjerringer». 

LES OGSÅ: EØS: Kunsten å selge et land

Flere ble ofret
Etter hvert kom flere grupper som måtte ofre lønns- og arbeidsvilkår. Den neste store gruppen ble bussjåførene. Det skjedde etter endring av samferdselslovene i 1991, hvor det ble åpnet for anbudsregime på transport. Den gangen gikk en del av bussjåførene i NSB sågar ut i streik. Samtidig som de gikk ned i lønn – var de redde for at de skulle miste jobbene sine.

De med høyere utdanning, oppdaget raskt at det var lønns- og arbeidsvilkårene til lavlønnsgruppene blant LOs medlemmer som ble ofret med anbud, konkurranseutsetting, selskapssplittinger og lignende. Det har gitt næring til at flere organiserer seg i særforbund utenfor LO. Samfunnet fikk med det brudd med den solidariske lønnspolitikken.  

Det har ikke vært noen suksess for mange arbeidstakergrupper som har valgt forbund utenfor LO. Etter midten av 1990-tallet, ser vi at mange av de gruppene som gikk over til særforbund utenfor LO, også er blitt tapere på lønns- og arbeidsvilkår. Ofte kvinnedominerte arbeidstakergrupper. Norge følger den internasjonale trenden.

Etter Stortingvalget i 2013, er trepartssamarbeidet som godt som dødt. I dag er det bare ca ½ av arbeidstakere i Norge som er organisert. EUs drøm om fagforeningsknusing, økt fattigdom og arbeidsledighet får stadig sterkere fotfeste i Norge. Hersk og splid virker fortsatt. 

LES OGSÅ: Når staten svekkes

Dommen fra høyesterett
I den omtalte Klassekampen-artikkelen fra forleden dag sier Jonas Gahr Støre følgende: 

«De organiserte havnearbeiderne har i over hundre år hatt fortrinnsrett til å drive laste- og lossearbeid i havnene. Denne retten ville Norsk Transportarbeiderforbund forsvare og varslet boikott overfor det danske rederiet Holship for å presse selskapet til å skrive under på tariffavtale. Boikotten går ut på å hindre Holships ansatte å losse og laste skip selskapet mottar i Drammen havn.

I Høyesterett kom et flertall av ti dommere til at boikotten er ulovlig, fordi den har som formål å beskytte en fortrinnsrett som er i strid med EØS-avtalens regler om fri etableringsrett».  

Til dette faktum svarer Arbeiderpartiets statsministerkandidat:

«– Jeg beklager den dommen og hvordan den stiller en etablert praksis i norsk avtaleverk opp mot etableringsretten i EØS», og videre:  

«– Jeg vil være varsom med å trekke for vidtgående konklusjoner, som noen gjør, om at opparbeidete rettigheter i norsk arbeidsliv nå er satt på sidelinjen eller satt en strek over. Det er ikke tilfelle, og i dommen forsøker Høyesterett å balansere grunnleggende fagforeningsrettigheter opp mot etableringsretten. Slik jeg leser dommen, er det uenighet i Høyesterett om avveiningen, fortsetter Støre og viser til at hele sju dommere tok dissens.»

Det er grunn til å minne om at 13/12 2016 uttalte Jonas Gahr Støre til ABC nyheter at han aksepterer at Høyesterett kan overprøves av ESA i Holship-saken. Det er ikke mulig «å beklage en dom» fra Høyesterett, samtidig som at han «anerkjenner at ESA kan overprøve Høyesterett». Det er usannsynlig liten sannsynlighet at ESA vil dømme annerledes enn hva Høyesterett allerede har gjort. 

I begynnelsen av desember 2016, ble EU-parlamentarikerne bedt om å skrive under et opprop som støtter faglige rettigheter til arbeidstakere. Bare 158 av 751 EU-parlamentarikere skrev under. Det understreker at EØS-avtalen underkaster seg prinsippet — og partier som støtter den er enige med — at faglige rettigheter ikke har plass i EUs tenkning og handlinger.

«Vi ofrer jo bare noen LO-medlemmer»?
Den virkeligheten arbeidstakere møter – hver dag – og spesielt etter Høyesterettsdommen, er stor utrygghet. Og at norske arbeidstakere i lavlønnsgrupper kan bli ofret til fordel for at arbeidstakere fra andre land – arbeidstakere som ofte virkelig opplever sosial dumping. 

Høyesterettsdommen slår med et klart flertall fast at «etableringsretten i lov» går foran «avtaleretten i tariffavtaler». Verre fagforeningsknusing skal man lete lenge etter!

I norsk rettspraksis har det vært slik at «avtaleretten i tariffavtaler» alltid har gått foran «lov». Høyesterettsdommen snur opp med på denne praksisen. Nå står lov foran tariffavtaler. Så sterkt står EU og EØS-avtalen! Hvordan vil da bli om eventuelt TISA/ TTIP skulle bli vedtatt – eller tilsvarende avtaler?

Det er denne utfordringen Jonas Gahr Støre burde gitt et svar på hvordan det norske samfunn skal møte. Hvor er det blitt av Arbeiderpartiet i arbeiderkampen og klassekampen?

Med uttalelsen «vi ofrer jo bare noen vaskekjerringer» i minne, så hører jeg langt på vei at med høyesterettsdommen i Holship-saken, så handler det om at «ofrer jo bare noen LO-medlemmer»? 

Landsmøte og LO-Kongress
Høyesterettsdommen gjør åpenbart EØS/EU-spørsmålet langt enklere å behandle under kommende LO-kongress og landsmøte i Arbeiderpartiet i 2017.

Arbeidstakere i Norge kan ikke leve med at deres lønns- og arbeidsvilkår (pensjoner), og trygghet for jobbene settes på spill ovenfor EU av norske domstoler og politiske elite. Norske arbeidstakere betaler ikke medlemskontingent for å gå ned i lønn, tape pensjonsrettigheter, og at utenlandsk arbeidskraft – ofte på sosial dumping-kontrakter – skal ha fortrinnsrett på jobbene til lavinntektsgrupper i Norge. Arbeidsplasser som er skapt av norske arbeidstakere. Det kan verken LO eller andre arbeidstakerorganisasjoner leve med.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

2 kommentarer på Beklagelse av tariffknusing holder ikke, Støre. Du må gjøre noe!

  1. AvatarSteinar Nilsen // 2016-12-30 kl 12:31 //

    Den satt ! Dette er absolutt det beste innlegget jeg har lest på Radikal Portal i 2016.

  2. Ja, dette innlegget er skikkeleg «to the point», og virkeleg noko som Støre og Ap-leiinga må pressast til å rydde opp i.
    Det å beklage høgsterettsdomen er ei øving som er null verdt frå Støre si side, dersom han samtidig vil halde fram med å vere for ein TiSA-avtale, og heller ikkje vere meir villig enn no til å «sette foten ned» overfor EØS/EU når det gjeld å forsvare norske arbeidstakarar sine interesser.
    Ballen (eller «den varme poteten») ligg framleis i fanget på Ap-leiinga….

Kommentarfeltet er lukket.