EØS – Tre nøtter for LO

Foto: Anders Evenstuen

Tre EØS-saker har nylig undergravd fagbevegelsen og lagt til rette for sosial dumping i Norge. Ap- og LO-toppene ber oss sitte stille i båten, men en aktivistisk og kampvillig fagbevegelse må ha større ambisjoner enn det.

Anders Evenstuen
Om Anders Evenstuen (8 artikler)
Anders Evenstuen er barnehagelærer, har vært leder for LO Hallingdal og Ringerike og faglig leder i Rødt. Han blogger på http://andersevenstuen.blogspot.no

EØS-forkjempera i fagbevegelsen er seg sjøl lik. Ikke noe rokker ved mantraet: «EØS påvirker ikke arbeidslivet». Slik har det vært siden Gro Harlem Brundtland la kursen i 1994:

«–Altså, det er løgn! Utbruddet kom fra Gro Harlem Brundtland som la inn alt hun hadde av intensitet. Anne Enger Lahnstein hadde akkurat sagt at medlemskap i EU kunne undergrave faglige rettigheter i Norge. Det skjedde mot slutten av den siste partilederdebatten i NRK tre dager før folkeavstemningen i 1994.»

Det meste er som det var i 1994, men vi veit hvem som løy. Mantraet kverner og går, og nå har det i panikk over motstanden på gulvet blitt utvidet med:

«Sitt stille i båten!»

LES OGSÅ: EØS: Kunsten å selge et land

Tre nøtter
Å leike struts er uansett en elendig strategi. EØS er en dynamisk avtale som vokser for hver dag, nærmest som snøballen i tegnefilmen. Disse tre tingene har snøballen dundret inn i bare det siste halve året. Kort oppramset her, men grundigere gjennomgått lenger nede.

– Allmenngjøringen av kost og losji er innklaget til ESA av NHO, og ESA har gitt dem medhold. Fellesforbundet har nå sin jobb med å tilpasse seg EØS-avtalen.

– Sjauera tapte sin kamp for tariffavtaler da Høyesterett gjorde knefall for EØS og gjorde boikott som kampmiddel ulovlig.

– Delingsøkonomiutvalget leverte sin rapport til Stortinget. Utvalget går Ubers ærend og foreslår å fjerne løyveordningen for drosjer. Cirka ei uke etter kommer alibiet markedsliberalister av alle politiske farger takker og bukker for: ESA sier at det norske løyvesystemet bryter med EØS, og krever følgelig at det må endres.

LES OGSÅ: EØS har skapt et A-lag og B-lag i arbeidslivet

Verftsdommen og allmenngjøring
Allmenngjøringen i 2008 av reise, kost og losji i Industrioverenskomsten (daværende Verkstedoverenskomsten) var en stor seier. Det var en seier i kampen mot sosial dumping, men også en seier i kampen for å bremse lønnspresset mot bunn siden østeuropeiske arbeidere nå ble stående på tilnærmet likefot med norske verftsarbeidere:

«Tariffnemndas vedtak innebar at VOs bestemmelser om minste timelønn, arbeidstid med 37,5 timer pr. uke, overtidssatser med 50 og 100%, utenbystillegg med 20 % og dekning for utgifter til reiser, kost og losji, skulle gjelde som minimumsbestemmelser for alle som arbeider innenfor vedtakets virkeområde, herunder uorganisert innenlandsk arbeidskraft og utstasjonert (utsendt) utenlandsk arbeidskraft.» Seieren har også blitt framholdt som beviset på at det er mulig å lage gode ordninger innenfor EØS, altså det myteomspunnede handlingsrommet i EØS-avtalen.

Nå revideres seieren for å tilpasses EØS. Enhver diskusjon om hvor EØS-avtalen står i forhold til nasjonalt lovverk feies greit til sides i denne uttalelsen:

«ESA skriver: – Dette systemet med juridisk samarbeid vil bli ineffektivt og målet om lik tolkning vil bli underminert om de nasjonale domstolene, og da særlig høyesterettdomstolene, ser bort fra rådgivende uttalelser.»

Beskjeden er klar og tydelig. Når Brussel sier hopp skal vi spørre: Hvor høyt? Alt annet er tydelig underordnet. Dette viser seg også i denne uttalelsen fra Fellesforbundets leder Jørn Eggum:

«Regjeringa sto opp for dommen i Høyesterett, og nå forventer de at vi i tariffoppgjøret neste år klarer å finne en løsning på reisebestemmelsene som ESA kan godta.»

Men se litt nøye på hva Eggum sier, for det er betingelsesløs kapitulasjon: For først vant vi som arbeidsfolk en seier ved allmenngjøringen sjøl om kapitalmakt og arbeidskjøpere strittet imot. Så anklager NHO allmenngjøringen for å bryte med EØS, og ESA gir etter hvert sin tolkning. Her stadfester ESA at allmenngjøringen bryter med EØS. Responsen fra Fellesforbundet er kapitulasjon.

Vi har nemlig et forbund som nå sier klart at uansett hva fagbevegelsen måtte stille opp av krav og streikevilje så skal vi ikke kreve mer enn hva ESA vil godta! Så i et tariffoppgjør der vi normalt sett har streikerett skal vi forhandle med Norsk Industri, og gjerne streike mot deres forslag, men uansett kan vi ikke streike for en annen seier enn den ESA via EØS-avtalen vil godta. Ikke har vi streikerett mot ESAs definisjonsmakt heller. Fagforeninger skal altså drive forhandlinger nasjonalt, men med EØS som sensor! Snakk om å gi klar beskjed til medlemma om at vi ikke behøver stille offensive krav i tariffoppgjøret. Enhver seier skal uansett skal tilpasses herrene i ESA og Brussel.

Hvor mye er for øvrig en slik kommende enighet verdt? Sjauerkonflikta og søksmåla mot streikevakter etter hotellstreiken bør ha vist Fellesforbundet at avtaler med NHO er verdt like mye som dasspapir. Det er et mønster at der NHO bestemmer seg for at avtalene kommer i veien for kapitalens oppskraping av verdiene i bedriftene, så kjører de omkamp på avtalen i retten.

LES OGSÅ: EØS og den ødeleggende markedsliberalismen

Sjauera og den «frie etableringsretten»
Over tre år med streik og lockout er en av Norges lengste streiker, og kanskje den streiken som best viser at det vi har i dag er klassekamp og ikke klassekompromiss. Arbeidskjøperne har brukt makta si til arrestasjoner og bøtelegging av streikevakter. Midlertidige forføyninger og massiv bruk av streikebryteri har vært tonen hele veien. Alt for å knekke fagbevegelsens gode gamle kampmidler som blokade, boikott og streik. Avtaler har vært underskrevet kun for å brytes av NHO omtrent samme dag. Enten gjennom at de ikke bryr seg om å følge dem eller ved at de løper i retten for å få dem gjort ugyldige. Uansett så ble Høyesteretts knefall en god avklaring på hvor mye EØS dominerer norsk arbeidsliv gjennom å slå beina under våre kampmidler.

ILO137 er en av FNs mange konvensjoner om arbeidsliv, og handler om havnearbeidet. ILO137 har vært implementert i Norge siden 1973 gjennom tariffavtalen. Den «frie etableringsretten» kom med EØS i 1994 og sier i enkelhet at det ikke skal legges hindre for aktivitet for aktører i et EU/EØS-land selv om aktøren er fra et annet EU/EØS-land. Altså et brekkjern for markedsliberalister mot nasjonale regler som kan anses som et hinder. Denne gangen var det kampmidlene for å få gjennom en tariffavtale som var hinderet. Holship tok saken gjennom tap etter tap i norsk rett, via medhold i ESA, og til Høyesterett. Høyesterett gjorde knefall for EØS og torpederte sjaueras tariffavtale. Høyesterett dømte ikke selve tariffavtalen ulovlig, men de gjorde den umulig å tvinge på plass mot arbeidskjøpere som ikke skriver under ved å gjøre kampmiddelet ulovlig.

Det som sjaueras tap viser oss klart er at EØS-avtalen ikke bare påvirker norsk arbeidsliv, men også går foran tariffavtaler, ILO-konvensjoner og Høyesterett. Resultatet av at fagbevegelsen danset tango i retten framfor å mobilisere på havna er den elendigheten sjauera står i nå.

Det er en liten, men interessant detalj som ikke er mye omtalt med Høyesterettsdommen.

EU/EØS er markedsliberalistenes frie flyt av de fire friheter, og for blårussen er alt som lukter proteksjonisme sidestilt med avføringsmiddel, tilsynelatende… Den «frie etableringsretten» og det indre marked beskytter europeisk kapitalisme mot all konkurranse utenfra. Derfor står vi nå i den utrolige situasjonen at fagbevegelsen ikke kan boikotte danske Holship i Drammen. Samtidig er boikotten mot tyrkiske Yilport i Oslo fullstendig lov, for da rammes ikke bedrifter fra EU/EØS-land. Kapitalkreftene i Festung Europa benytter altså gladelig mekanismer for proteksjonisme på egne vegne, mens de angriper andre aktører ellers i verden for den samme proteksjonismen.

EØS-avtalen og «fri etableringsrett» har vunnet sin store seier. Noen påsto rett etter dommen at dette kun ville påvirke havnene. Vi ser nå hvor feil det var, for nå er Uber neste til å prøve å tjene på den «frie etableringsretten.»

Drosjer, løyver og den «frie etableringsretten»
Sjaueras banesår kom med den «frie etableringsretten» i EØS-avtalen, og det gikkom lag to måneder før neste fremstøt kom. Dagens løyveordning for drosjer strider nå mot den «frie etableringsretten» i EØS. Ikke fordi du som sjåfør må ha løyve, men fordi antallet løyver er begrenset i nettopp antall. Per i dag er det Uber som vil tjene på at den «frie etableringsretten» undergraver løyvesystemet, men det skal i ærlighetens navn sies at det ikke er Uber som har kjørt saken med norske drosjeløyver inn for ESA.

Uber Pop er per definisjon pirattaxi da selskapet bryter med Yrkestransportloven. En endring av løyvekravet vil gjøre at de slipper avskilting og bøtelegging av politiet. Det er en grunn til dagens løyveordning med både krav om sikkerhet, kommende alkolås, kjentmannsprøver og antall sjåfører. Bak løyvebegrensningen ligger to tanker: drosje som en del av kollektivtilbudet, samt at drosjesjåfører på provisjonslønn og fri konkurranse gir motsatt effekt av det markedsliberalistene tror. Erfaringer fra både frislipp av løyver i Oslo rundt år 2000 og fra Sverige gir sammenfallende svar: Det er nemlig så enkelt at øker du antallet sjåfører så senker du antallet turer per sjåfør. Siden sjåføren har betalt for hver tur må han øke prisen for å få mat på bordet, og det er kjipt for deg som kunde. Like kjipt er det for arbeidskåra og lønnsomheten til taxien når det er null kontroll med bransjen.

Dette bør også liberaliseringskåte politikere som Heidi Nordby Lunde vite. Vi må jo anta at når en politiker i Norges lovgivende forsamling går ut med oppfordring til lovbrudd ved å be folk kjøre Uber så har hun også satt seg inn i saken i forkant. I så fall oppfordrer hun bevisst til lovbrudd for å fremme sosial dumping og undergraving av en viktig, og presset, del av kollektivtransporten.

Stille fra toppetasjene på Youngstorget
Forskjellen på makta og Jørgen Hattemaker bli også veldig klar her. Mens anmeldelsen av stortingsrepresentantens oppfordringer til lovbrudd henlegges på mindre enn ei uke, dømmes aktivister som prøvde å redde Førdefjorden fra sjødeponi til å betale 24 000 i bøter hver. Ganske finurlig forskjell i jussen. Begge parter definerte for øvrig sine handlinger som sivil ulydighet.

Men ingen pris er for stor for å spre litt ideologisk hærverk. Når politiske prosesser går for sakte eller gir «feil» resultat er det greit for Høyre-politikeren å oppfordre til å underminere det samme lovverket hun er valgt for å forvalte eller forandre i Stortinget. Det hele kommer så godt fram i dette sitatet fra samme artikkel: «Ja, men det er jo sivil ulydnad mot eksisterande lovgiving. Eg trur at viss Uber stoppar no, kjem det nok ikkje til å skje noko endring.»

Her står en stortingsrepresentant og viser sin inkompetanse som lovgiver: Sjøl om hennes parti er i regjering er det trolig ikke flertall for endringer i løyvene. Svaret er å fyre opp under ulovlig virksomhet for å undergrave lovlig virksomhet. Så her får EØS god hjelp i å undergrave næringa. Eneste spenninga er hvor åpent makta tør å gå fram når de lar den «frie etableringsretten» vinne gjennom en gang til, og hvor lite bråk det blir fra toppetasjene på Youngstorget.

Handlingsrommet under EØS
Hvor er handlingsrommet vi hører Ap snakker så mye om? Det fantastiske riset bak speilet som skal stagge de verste nyliberale utslagene av EØS sammen med en vetorett som bare har blitt brukt én gang, og det var et arbeidsuhell! Faktisk er det en verre tanke vi bør stille oss: Hva om dagens tragiske situasjon med fullstendig maktesløshet til å stoppe direktiver faktisk er handlingsrommet Ap vil selge oss? Ap vil i så fall aldri innrømme det…

En aktivistisk og kampvillig arbeiderbevegelse må ha større ambisjoner enn dette. Vi kan ikke være fornøyd med å subbe rundt i innhegningen Brussel gir arbeiderbevegelsen, for Brussel sin linje er reindyrka markedsliberalisme, og i den sammenhengen blir vi tilslutt henvist til kottet. Arbeiderbevegelsen må ta inn over seg at EU/EØS er kapitalen, høyrekreftene og elitens verktøy for å forme Europa i sitt eget bilde. Dette er et bilde der kapitalakkumulasjon gjennom de fire friheter er gospel. Det vil si et Europa der makteliten er fri til å berike seg på arbeiderklassen med skattekutt, lovverk og styringsrettens helhjertede velsignelse. I et slikt bilde av hemningsløs kapitalisme blir arbeiderrettigheter, fagforeninger og tariffavtaler kun enda et handelshinder for de fire friheter.

… og mens røde og blå markedsliberalister holder stø kurs mot Brussel messer de:

«EØS påvirker ikke arbeidslivet!» «Sitt stille i båten!»

Svaret må være: «Ikke faen!!»

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Lab Roy

    Dette dreier seg ikke bare om EØS. Etter oljeprisfallet har outsourcing av abeidsplasser til land utenfor EØS økt kraftig. Dette dreier seg om IT-arbeidsplasser og om flere typer ulike administrative jobber (som feks regnskap og personal tjenester). Vi snakker her om såkalte middelklasse jobber.

    Vil LO klare å overtale Arbeiderpartiet i EØS spørsmålet?
    En annen strategi kan være at LO medlemmer i større grad stemmer på Senterpartiet for å sette Ap under større press i en mulig ny rødgrønn regjering.