Regjeringen fortsetter raseringen av arbeidslivet – nå åpnes det for mer nattarbeid mot mindre betaling

Foto: Jocelyn Augustino

De negative helsevirkningene er veldokumenterte, men regjeringen vil ha mer nattarbeid. Med et argument om "frihet" åpner de for fjerning av nattillegget.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (56 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Et grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv er i ferd med brytes. Nattarbeidet skal normaliseres.

Takket være Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og nok en tilpasning i forhold til EUs arbeidstidsdirektiv. Påtrykket for lovendringen har vært sterk fra arbeidsgiverorganisasjonene, og særlig Virke – som kjemper for en full EU-tilpasning av arbeidstiden. Lovendringen fra 01.07.2017 anses å være ledd – i en bit-for-bit-politikk – i retning av arbeidsgiverorganisasjonen Virkes ønske.

I norsk arbeidslivslovgivning har det vært et generelt lovforbud mot nattarbeid (arbeidsmiljølovens (aml) § 10-11 (2)). Årsaken til det er at nattarbeid representerer en helserisiko – og som gjerne  gjør utslag i senere leveår.

Det er arbeidets art, gjennom skriftlig partsenighet mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, som definerer omfanget og bruken av nattarbeid. Som nattarbeid er definert arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, og med normal arbeidstidslengde inntil 8 timer der hvor nattarbeid anvendes (aml, § 10-11).

Økonomi som virkemiddel for å begrenes nattarbeid
For å begrense bruken av nattarbeid, har tariffavtaler brukt ubekvemstillegg (nattillegg) som virkemiddel og mindre ukentlig arbeidstid, jamfør Arbeidsmiljøloven (§10-4 (4), (5) og (6)). Etter tariffavtaler, henholdsvis 35,5 og 33,6 timers arbeidsuke.

Filosofien er at det skal koste arbeidsgiver noe å forbruke av andres helse i form av nattarbeid. Det er dette virkemiddelet Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti nå åpner opp for å ødelegge. Filosofien til nevnte partier synes å være at arbeidsgivere skal kunne utnytte og forbruke av arbeidstakernes helse – uten at det skal koste noe.

Gjennomsnittlig slutt i arbeidslivet, på grunn av helseproblemer og slitasje ved skift- og turnusarbeid er 55-56 år i Norge. Slik tidlig slutt i arbeidslivet påvirker dessuten pensjonsopptjeningen, slik at helseutsatte arbeidstakere i tillegg ofte opplever en økonomisk – og helsemessig – dårligere pensjonstilværelse enn de som jobber innenfor normalarbeidsdagen (kl. 07.00 til kl. 17.00).

I EUs arbeidstidsdirektiv er nattarbeid definert tiden mellom kl. 00.00 og kl. 05.00 – og lengden på nattskift er satt til 8 timer (93/104/EC), (slik arbeidsgiverorganisasjonen Virke vil ha definert nattarbeid).

Ny lov
I den nye arbeidsmiljøloven gjeldende fra 01.07.2017 er nattarbeid fortsatt definert til arbeid mellom kl. 2100 og kl. 0600, (aml § 10-11 (1)). Det nye – er et nytt tredje ledd, som har fått ordlyden, sitat: «Arbeidsgiver og arbeidstaker kan inngå skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget initiativ, kan utføre arbeid mellom kl. 2100 og kl. 2300».

Hensikten med lovforslaget er at arbeidstaker gjennom «frivillighet» skal kunne fraskrive seg ubekvemtillegg/nattillegg. Det vil si at arbeidsgiver får billigere arbeidskraft for å bruke arbeidstakere på tidspunkt hvor det etter loven er forbudt å jobbe (nattarbeid). Dette handler med andre ord om en uthuling av loven fra regjeringens side.

Den nye loven bygger riktignok på «frivillighet», og det vil fortsatt være slik at arbeidstakeren har krav på 11 timers hvile før vedkommende settes på en ny vakt. Men spørsmålet er hvor mye «makt» og «frivillighet» har en arbeidstaker i møte med arbeidsgiver – som gjerne vil at arbeidstakeren skal jobbe frem til kl. 23.00 – uten ubekvemtillegg/nattillegg.
Tenk dere en 18-19-åring som skal forhandle om rettigheter for første gang – og møter arbeidsgiver + HR-sjef (arbeidsgivers forlengede arm), jurister, økonomisjefer m.v., enten direkte eller at de sitter på bakrommet når avtalen skal skrives. Ikke sjelden handler slike kontraktsinngåelser om rått parti.

Angrep på arbeidstakerens grunnlovsfestede medbestemmelsesrett
Lovendringsforslaget handler nok en gang om å frata arbeidstakere — oss all hovedsak i ikke-akademiske yrker — all integritet og verdighet i arbeidsforholdet, og arbeidstakerens grunnlovfestede medbestemmelsesrett (EUs konstante forsøk på utvanning av den norske Grunnloven).

I dag ansettes stadig flere på midlertidige ansettelser, nullprosents arbeidskontrakter, tilfeldige jobber gjennom vikarbyråer, lave stillingsbrøker – og selvsagt med varig minstelønn: Det la Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti åpent til rette for da regjeringen endret arbeidsmiljøloven forrige gang, 01.07.2015.

Om ansatte på slike arbeidskontrakter organiserer seg, eller stiller krav i arbeidsforholdet, eller sier imot ledelsen er det ensbetydende med at de har ingen jobb lengre. Det tidligere stillingsvernet er ødelagt! Det samme skjer dersom arbeidstakeren varsler om kritikkverdige forhold til offentlig tilsynsmyndigheter – det er det samme som «avskjed».

Jeg ser på regjeringens utvidelse av arbeidsdagen frem til kl. 23.00 som en tilpasning av lovendringene av 01.07.2005 for arbeidsgivere, og at arbeidstakere på denne type arbeidskontrakter kan bli et lett bytte som kan presses til å avstå fra å kreve ubekvemstillegg/nattillegg og overtid. «Frivillighet» er et minst like farlig ord som «fleksibel» med hensyn til faglige rettigheter og arbeidstakerens rettigheter til beskyttet fritid.

Er den norske modellen død?
Det organiserte arbeidslivet, og det vellykkede arbeidslivet i Norge er blitt bygd opp på en grunnpilar, nemlig trepartssamarbeidet (den norske modellen). Det vil si et system for offentlige myndigheter sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har samarbeidet om løsninger for arbeidslivet og nye reformer. Og hvor helsefaglig forskning ble lagt sterkt til grunn for de lovreguleringene som ble utformet.

Men verken EU, eller Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti ønsker innblanding fra arbeidstakere og trygdede i sitt virke, viser det seg. Arbeidstakersiden skvises i råd og utvalg som regjeringen nedsetter for utarbeidelse av lovforslag og utredninger knyttet til arbeidslivet. Og trygdede har mistet forhandlingsretten ved trygdeoppgjør. Nå skal alt avgjøres i såkalte ekspertutvalg. Erfaringsmessig viser «ekspertutvalgene» seg å være håndplukkede folk, høyt utdannede folk – og hvor utvalgenes sammensetning sikrer et solid flertall for Fremskrittspartiet og Høyres politiske syn – og med EUs intensjoner for arbeidslivet. Det vil si et massivt angrep på arbeiderklassen og fagbevegelsen – under dekke av «frihet» og markedsliberalisme.

Nattarbeid er – jamfør all forskning – fortsatt en helserisiko. Selv om godt betalte «ekspertutvalg», håndplukkede sådan – forsøker å innbille oss noe annet.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.