— Mange synes det er rart å gi slipp på det faste, men de ser ikke fordelene med å være midlertidig ansatt. Noen ser usikkerhet – jeg ser frihet.
Ordene kommer fra Anniken Edelsteen, som er ansatt og intervjuet av Adecco. Intervjuet er distribuert til Adeccos ansatte med nyhetsbrev@adecco.no som avsender. Hensikten er trolig å få andre midlertidige ansatte til å innfinne seg meg usikkerheten som følger av et slikt ansettelsesforhold.
LES OGSÅ: Dette tjener rikingene som vil kutte lønne til vanlige folk
Midlertidig ansettelser er ikke gladstoffmateriale
Det er sjeldent det publiseres gladsaker om midlertidige ansettelser og bemanningsbyråer. Med god grunn. I de fleste tilfeller ønsker ikke vanlig folk seg midlertidige ansettelser. I en undersøkelse utført av Norstat i 2016 svarte 77 prosent av befolkningen at fast jobb er viktig, eller svært viktig for dem i fremtiden. I aldersgruppen 19-29 er det 89 prosent som sier dette, ifølge Klassekampen. Midlertidighet er altså ikke noe den overveldende majoriteten av lønnsarbeidere ønsker.
Bemanningsbyråenes effekt på norsk arbeidsliv assosieres først og fremst med økende grad av sosial dumping og en rasering av ordnede arbeidsforhold. Når svært mange i fagbevegelsen tar til orde mot uvesenet er ikke det tilfeldig. Selv den beste journalist kan ikke lage komedie av tragedie.
LES OGSÅ: Den sosialdemokratiske lønnsadelen
Selv ikke Dagens Næringsliv klarte å grave opp en gladsak
Dagens Næringsliv gjorde imidlertid et hederlig forsøk i fjor med utlysningen: Har du et vikariat og elsker det? Dessverre for både Dagens Næringsliv og arbeidsgiverorganisasjonene fikk de ikke inn et tilstrekkelig godt eksempel, så det ble ingen sak.
Vi må anta at det er med dette som bakteppe at Adecco har bestemt seg for å ta saken i egne hender og lage sin egen gladsak om Anniken Edelsteen. HR-konsulent i Adecco Trondheim, Wenke Eriksen, kan opplyse at Edelsteen ikke har mottatt honorar for intervjuet, men har stilt opp frivillig. Leseren får selv vurdere om det taler til Adeccos fordel eller ei. Det som er sikkert er at rent økonomisk lever ikke Edeelsteen noen lukrativ tilværelse. I skattelistene for 2015 er hun registrert med en skattbar inntekt på 192 971 kroner.
Langt mer lukrativt er det for lederne av bemanningsbyråene som leier ut mønsterarbeidere som Edelsteen. Konsernsjef i Adecco, Torben Sneve, hadde en inntekt på 3,8 millioner kroner ifølge skattelistene for 2015. Adecco er ikke i særklasse. Inntekten til administrerende direktør i Jobzone, Espen Hem Jakobsen, var på 1,8 millioner kroner, mens administrerende direktør i Randstad Norge, Eivind Bøe, hadde en inntekt på 4,1 millioner kroner. Øverst på pallen troner konsernsjef i Manpower, Maalfrid Brath, med en skatteregistrert inntekt i 2015 på 6,1 millioner kroner.
LES OGSÅ: Når Kristin Clemet ber oss roe ned vet vi det er på tide å protestere
Trigget av å øke formuen til en mangemilliardær?
Riktig ille blir det først når vi går til aksjonærene. Adecco Norge AS er 100 prosent eid av Olsten Norway AS som igjen er 100 prosent eid av Adecco Group. En av hovedaksjonærene i Adecco Group er Philippe Foriel-Destezet med en formue på 2,6 milliarder dollar, omtrent 21,5 milliarder kroner. Som Carl I. Hagen vil sagt det: Det er 21 500 millioner det. Dersom Anniken sparer alt hun tjener og fortsetter å stå på i bemanningsbransjen kan også hun bli like rik som Philippe. I år 113 432 etter Kristus.
Hvorfor har vi organisert oss selv slik?
Politikk blir ikke til av seg selv og nye lover og organisasjonsformer skaper nye vinnere og nye tapere. Når Adecco forsøker å lure oss til å tro at midlertidighet er bra og noe arbeidstakerne ønsker er det naturligvis fordi de har interesse av økt midlertidighet. Dette har arbeidsgiverorganisasjonene lobbet for lenge og de vinner stadig frem i den offentlige samtalen. Ved fjorårets NHO-konferanse var det den offentlige ansatte Anita Krohn Traaseth (skatteregistrert inntekt på 2,4 millioner kroner) som feilaktig påstod at ungdom heller vil ha ”frihet” enn fast jobb.
At de rike forsvarer sine egne interesser kan vi ikke annet enn forvente. Spørsmålet er om vi, vanlige folk, ikke burde begynne å kjempe litt bedre for våre egne interesser. Et sted å begynne er høyere progressiv beskatning av folk med millioner i inntekter og milliarder i formue. Det er valg i september.
