Med passivt eierskap skal verden plyndres

FOTO: Wikipedia

Oljefondets midler inngår i den evige søken etter land hvor en kan skatte enda litt lavere, komme unna med enda færre miljøreguleringer, og betale arbeiderne enda mindre. Dette er selve dynamikken i kapitalismen.

Isak Lekve
Om Isak Lekve (16 artikler)
Aktivist, skribent, sosiolog - og sosialist.

Med jevne mellomrom dukker diskusjonen om statlig eierskap opp i offentligheten, og stort sett velger de såkalte ansvarlige politikerne i posisjoner å argumentere for at staten ikke skal blande seg inn i styringen direkte, selv der de har flertall og mulighet, fordi det angivelig vil skremme bort investorer. Resultatene av denne politikken er mange, som at det delkommunale Bergen Kino i strid med byrådets erklærte politikk legger til rette for økt bilisme inn til sentrum, at helstatlige Posten driver sosial dumping i Storbritannia, og at de delstatlige selskapene DNB bidrar til skatteunndragelse, Statoil til regnskoghogst og Telenor til korrupsjon – alt stikk i strid med det som ihvertfall er offisiell norsk politikk.

LES OGSÅ: Fra forvaltning til statlig eid korrupsjon

Oljefondets utbytting
De største verdiene fellesskapet vårt forvalter er likevel den enorme summen som vi har syltet ned i Statens Pensjonsfond Utland – også kalt oljefondet i lystig lag. Dette fondet er i dag verdens største av sin type, og har som overordnet mål å få størst mulig avkastning av de investerte kronene. Riktignok gjøres det noen unntak for spesielt kontroversielle investeringsobjekter om det bare blir bråk nok her hjemme – kull er vel det mest kjente eksempelet – men i all hovedsak står profitt over moral i forvaltningen av fondet. Slik det med nødvendighet nesten må være når vi velger å sende pengene på børs for passiv forøkelse heller enn å jobbe målrettet med for eksempel å lette overgangen til grønn energi eller noe annet verdifullt og menneskevennlig.

Dermed inngår fondets midler i den evige søken etter land hvor en bare kan skatte enda litt lavere, komme unna med enda litt færre miljøreguleringer, og betale arbeiderne enda litt mindre. Dette er selve dynamikken i kapitalismen, men den norske staten – oss! – er i kraft av de enorme summene som forvaltes blant de absolutt største synderne her i den negative konkurransen mellom land for å redusere lønninger, skatter og reguleringer. Alt for å tiltrekke seg investorer. Som oljefondet. Godt hjulpet av de som står på talerstolen her hjemme og skryter av det gjennomregulerte systemet vi kaller «den norske modellen», et system en gjennom sine største maktmidler i ens enorme verdier samtidig gjør sitt beste for å undergrave.

LES OGSÅ: Det greske vannet er solgt

47 millarder norske kroner i okkupasjonen
Rent groteskt blir det når vi ser hvordan oljefondet faktisk står for enorme investeringer i ulovlige (men, vil nok noen kunne peke på, meget lukrative) israelske bosetninger på den palestinske vestbredden. Her har visstnok Norge investert beskjedne 47 milliarder kroner – eller om lag 40% mer enn hele bistandsbudsjettet (du vet, det som blant annet dekker noen «nærområder» i samme region). I en folkerettsstridig okkupasjon som er inne i sitt femtiende år, hvor mennesker blir systematisk forfordelt etter hvem deres foreldre er og hvor de kommer fra. Hvor et sett foreldre gir deg rett til land, stemmerett og beskyttelse, og et annet knapt nok gir deg noen rettigheter overhodet. Denne okkupasjonen er internasjonalt fordømt – også her hjemme – og selvsagt kunne og burde vi ha utgjort en forskjell. Men på noen kontorer i Norges Bank kan nok de vise herrer peke på de generelle retningslinjer gitt av politikere redd for å ødelegge tilliten til fondet som en langsiktig investor. Mens nevnte politikere sover videre for virkningene for virkeligheten. Eller gjør de?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 46924315
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

  • Cartmenez

    Skal du skrive denne artikkelen får du hvertfall være ærlig.
    «Rent groteskt blir det når vi ser hvordan oljefondet faktisk står for enorme investeringer i ulovlige (men, vil nok noen kunne peke på, meget lukrative) israelske bosetninger på den palestinske vestbredden. Her har visstnok Norge investert beskjedne 47 milliarder kroner»

    Denne vinklingen er fordummende og noen som leser dette ville jo tro at oljefondet direkte har investeringer i israelske bosetninger.. Dette er ikke tilfellet i det hele tatt. Det man har investert i er f.eks som det listes opp i din egen link Caterpillar – altså et selskap som stort sett selger gravemaskiner og lastebiler osv. og evt caterpillar har solgt maskiner som har blitt brukt av kjøperene av disse til å rive bygninger. Det er på ingen måte en direkte investering i ulovlige bosetninger …
    Samme med Siemens som listes opp som selger trafikk systemer… Siemens selger forresten en hel del vindmøller så dette går jo da på tvers av den grønne investeringen du vil at oljefondet skal ta.

    Det er selvsagt mye gufs man kan evt ta kapitalismen for men det er nå den som en gang har gjort at vi i det hele tatt har et pensjonsfond i utlandet. Uten kaptialismen hadde ingen kjøpt norsk olje og vi hadde nå vært et langt fattigere land med enormt mye dårlgiere velstand.

    At du vil at man skal legge til rette for grønn energi vil jo evt være enormt spekulativt og vil lett føre til enorme tap for oljefondet altså en enorm sløsing med offentlige penger. Oljefondet er der for å dekke fremtidige pensjonsutgifter til norge det er ikke til for å ta verden inn i neste århundre. Da må du i så fall foreslå at man spinner ut en del av oljefondet som kun skal spekulativt investere i nye ting som grønn energi hvorav vi går med på at hele det fondets verdi kan mistes.

    • Joakim Moellersen

      Tror du at handel er en kapitalistisk oppfinnelse?

  • Lab Roy

    Spare seg til fant?
    Det store norske oljefondet er resultat av en økonomi som er i ubalanse. I lange perioder da oljeprisen var høy, var Norge verdensmester i eksportoverskudd pr innbygger. Dette er egentlig meningsløst. Det er lite optimalt for et land å ha et så stort eksportoverskudd. Eksportinntektene skal brukes til å finansiere landets import. Man har kanskje hørt om uttrykket å spare seg til fant?

    Bygge oljefondet eller bygge landet?
    Personer slik som Hermond Skånland og Kåre Willoch har påpekt dette, nemlig at norsk økonomi ikke er optimal pga for stor oljebransje. Et oljeland trenger å ha et oljefond pga svingninger i oljeprisen, men fondet behøver ikke å være så stort som det norske oljefondet. Norge har prioritert å bygge opp oljefondet fremfor å bygge landet. Hvis man spør folk flest om hva de ønsker seg: om oljefondet skal bli størst mulig og vokse raskest mulig kontra det å feks bygge mer vei og jernbane i Norge, så ville nok de fleste ha svart mer vei og jernbane. Men det er altså det første man har fått.

    Hadde oljeaktiviteten feks vært halvert den gang oljeprisen var høy (slik personer i Senterpartiet foreslo), ville dette ha frigjort arbeidskraft og ressurser til andre typer aktiviteter i Norge. Men det er godt mulig at vekslingskursen i Norge da ville ha vært noe lavere, men da ville landet til gjengjeld hatt flere bedrifter innenfor andre bransjer (slik som feks flere bedrifter innenfor treforedlingsindustrien). Mulig at det også hadde vært noe lavere lønninger og noe mer sosial dumping her i landet (?). Den store oljeaktiviteten har nok på mange måter beskyttet arbeidslivet i Norge mot intens internasjonal konkurranse.

    Av-industrialisering?
    Hadde nyliberalistene fått bestemme her i landet ville nok både jordbruket og næringsmiddelindustrien ha vært nedlagt for lengst. De store oljeinntektene hadde gjort det mulig å importere all mat fra utlandet. Og muligens ville også andre bransjer slik som skogbruk og treforedling ha gått med i dragsuget. Og i disse tider med lav oljepris ville Norge trolig ha opplevd underskudd på handelsbalansen og måtte kanskje ha brukt penger fra oljefondet for å subsidiere import av mat fra utlandet. Det ville nok ikke ha blitt like ille som i Venezuela hvor man importerte 70% av maten. Da oljeprisen fallt oppstod det matmangel i Venezuela pga manglende evne til å finansiere import.

    Internasjonal arbeidsdeling:
    Egentlig er hele verdensøkonomien i ubalanse. Oljen finnes i store mengder bare i visse land i verden. Når disse land skal dekke verdens oljebehov, så vil flere av disse land få store handelsoverskudd. Landene vil ikke klare å bruke opp sitt eksportoverskudd. Isteden har man fått petrodollar systemet hvor slike eksportoverskudd investeres i USA (dvs lånes bort til USA) slik at verdensøkonomien kan gå videre basert på lånefinansiert konsum.