Telenor skal angivelig å brukt opp mot 30 milliarder kroner på et teleeventyr i India, hvor det antydes et mulig tap på 26 milliarder kroner. Penger som er anvendt siden 2008 frem til i dag. I det Telenor velger å avslutte eventyret i India er «ikke prisen viktigst – om de får null, 500 millioner eller må betale for å bli kvitt eiendelen. Det viktigste er at de ikke forplikter seg til mer capex (investeringsutgifter)» sier analytiker Petter Kongslie til E24.
Om det blir «null», vil 26 til 30 milliarder kroner trolig være tapt. Hvor lenge skal vi velgere godta at våre Stortingsrepresentanter avfinansierer den norske stat, og overlater til ekspertene blant «gutte- og jenteklubben grei» i privatisere og anbudsutsette og bygge ned offentlig sektor og velferdsstaten? Det verste er at ingen blir stilt til ansvar i ettertid! Det er et helt annet regime – med nulltoleranse – som møter arbeidstakere og trygdede i møte med offentlige myndigheter, til sammenligning.
LES OGSÅ av Jørund Hassel: Statoil — en lekebinge for grådighet
Historikk
Den Norske Statstelegraf ble i 1855 som statlig forvaltningsbedrift, og hadde til oppgave å bygge ut og drive telefon- og telegrafvirksomhet i Norge. Selskapet gjennomgikk flere navneskifter. Fra Det Kongelige Elektriske Telegraf (1855), Telegrafvæsenet (1866), Statstelegrafen (1906), Den norske Rigstelegraf (1914), Telegraphværket (1918–19), Telegrafvesenet (1919–33), til selskapet fikk navnetTeleverket i 1969. I 1995 ble Televerket omdannet til et statlig aksjeselskap og fikk navnet Telenor ASA (Gro Harlem Brundtland III-regjeringen).
Frem til 1974 foregikk det en nasjonalisering av private teleselskaper som ble underlagt Televerket. Bruk av telefon var ganske dyrt. Men dyr bruk medførte at hele landet etter hvert ble dekket med telefonforbindelse. Det var av stor betydning for forsvar og beredskap, nødtelefon, utvikling av næringsvirksomhet og private formål.
Privatiseringen av Telenor
I 2000 ble Jens Stoltenbergs regjering den første til å selge deler av det statseide Telenor.
Foto: Arbeiderpartiet
I 1998 åpnet Bondevik I-regjeringen (KrF, Venstre og Sp , med støtte fra FrP og Høyre) for privatisering av Telenor gjennom børsnotering. Det ble imidlertid Stoltenberg I-regjeringa som i juni 2000 la frem forslaget om at staten skulle selge seg ned til 62,5 % eierandel. Bondevik II-regjeringen (Høyre, venstre og KrF – med støtte fra FrP) solgte statens eierandel i Telenor ned fra 62,5 % til 54 %. I 2015 solgte FrP/Høyre-regjeringen ned statens eierskap i Telenor fra 54 % til dagens 34 % – i 2015).
LES OGSÅ: EØS: Kunsten å selge et land
Statlig eid korrupsjon og arbeidsmiljøkriminalitet
Telenor kom først i søkelyset gjennom den svenske dokumentarfilmen «Uppdrag Granskning» i mai 2008. Det ble avdekket at barn ned i 13-årsalderen ble benyttet på fabrikken til Confidence Steel i Bangladesh. De ble belønnet med sju kroner dagen, eller rundt 50 øre timen. Barna drev med syrebad og galvaniseringskar hvor mobilmaster blir rustbeskyttet i 500 graders flytende sink, uten beskyttelse.
Den 23.11.2012 ble Telenor omtalt med mistanke om korrupsjon i Russland. Denne saken stilnet i mediene.
Den 16.04.2015 ble Telenor omtalt mistanke om korrupsjon i Dtac, som er Thailands nest største mobiloperatør, og hvor Telenor er største eier med en indirekte eierandel på drøye 65 prosent. Også denne saken stilnet i mediene.
Den 06.03.2015 kom Telenor i søkelyset i selskapet Esat Digifone. I 1995 ble det betalt to tvilsomme pengeoverføringer til det irske partiet Fine Gael, som da hadde samferdselsministeren, på til sammen 316 000 kroner. Og det til en konto som Fine Gael hadde opprettet i et skatteparadis.
Den 16.01.2015 kom Telenor i søkelyset i forhold til selskapet Telenor VimpelCom i Usbekistan, og en utbetaling 1,7 miliarder kroner til presidentdatteren Gulnara Karimova.
Protester mot korrupsjon i India. Foto: Nizardp
Dette handler om Norges renommé. Norge er blitt et land som fremstår med statlig korrupsjon. Og siden ingen blir stilt til ansvar – fremstår vi som nasjon som rettferdiggjør og beskytter ukulturer.
En definisjon av korrupsjon er: Korrumperende virksomhet kan være rene underslag, avtalepriser, smøring, bestikkelser, forfalskning av regnskaper, pyramidevirksomhet, gjøre ting til egen fordel, med flere. Verdien av korrupsjonen kan være alt fra «ei flaske vin» til underslag av milliardbeløp.
LES OGSÅ: Når forbrytelser skal lønne seg
Hva slags verdier er det vi snakker om?
Per 01.01.2017 var det 5 258 317 innbyggere i Norge. Dersom Telenor taper 30 milliarder kroner, betyr det et tap som tilsvarer kr 5 705.- per innbygger i Norge – for å billedlig gjøre hvilke økonomiske summer det er snakk om.
Telenors feilinvesteringer betyr at noen kommer til å nyte veldig godt av de midlene som Telenor har benyttet. Hele Norge er blitt utsatt for en utbyttepolitikk hvor vi er «blitt lurt». Sikkert bra for noen i India, men det kan man ikke si for Norge og norske interesser og internasjonalt omdømme.
Det må bli et folkekrav at Stortinget gjennomgår sine rutiner for forvaltning av fellesskapets virksomheter, verdier og ressurser. De må ikke blir gjenstand for internasjonal spekulasjon.
Dette handler om Norges renommé. Norge er blitt et land som fremstår med statlig korrupsjon. Og siden ingen blir stilt til ansvar – fremstår vi som nasjon som rettferdiggjør og beskytter ukulturer.
Det er da ikke Staten som eier sitt ansvar å stille noen til ansvar for Korrupsjon annet enn via domstolene å dømme disse om straffbare forhold er funnet. Korrupsjon skal jo bekjempes uansett om staten er eier eller ei.
Det er flere saker kjørende nå Nigeria båtene og korrupsjon i statens vegvesen som omhandler offentlige ansatte som har begått korrupsjon. Det er da ikke noe staten er immun for dette. Investerings
Noe av grunnen til at staten ikke burde være eneier er jo nettop at da vil vi skattebetalere ta all risikoen. Tapet på 27 milliarder blir jo nettop spredd på alle eiere.
Det er ikke alle investeringer som går veien om vi har fullt statlig eierskap i mange bedrifter vil jo ingen av disse satse på investeringer utenfor norske grenser pga risiko for tap. Det vil på sikt føre til særdeles svekkede norske kunnskaper og konkurranse evne om du ikke også vil at Norges økonomi skal isoleres fra resten av verden.