Identitet eller fellesskap: En kvinnekamp på kapitalismens premisser?

Foto: Petrograd 8. mars 1917.

Fravær av diskriminering er ikke nok til å gi kvinner frihet. Kapitalismen avhenger ikke av patriarkatet selv om det vil hjelpe den antikapitalistiske kampen å bli kvitt det.

Nora Warholm Essahli
Om Nora Warholm Essahli (5 artikler)
Nora Warholm Essahli studerer sosiologi og er aktiv i Landsforeningen mot rasisme.

En person fra arbeiderklassen kan ikke komme til diskrimineringsombudet og si ”se, jeg er utsatt for urettferdighet, for jeg eier ikke produksjonsmidlene, og er derfor nødt til å akseptere den eiende klassens vilkår.” “ Jaha”, ville ombudsmannen sagt, ”so what?”. Dette forholdet er jo overhodet ikke urettferdig i et kapitalistisk samfunn, men heller et grunnleggende vilkår for dette samfunnet.

Dette skriver Nina Björk i sin siste bok Drömmen om det röda, som en kritikk av svenske Feministisk Initiativs program, som skal være antidiskriminerende. Hun er en av de som har markert seg som motstander av identitetspolitikk. Björk bruker Marx og Luxemburg for å skissere kapitalismen som struktur, og til å kritisere dagens overfokus på verdier framfor materiell virkelighet.

Det er mye snakk om den fjerde feministiske bølgen. Hva er den, hvem består den av, hva er det som kjennetegner dens ideologi? Er det i det hele tatt snakk om én bevegelse? Det som i hvert fall er sikkert, er at venstresiden i større grad enn før konsentrerer seg om verdispørsmål i politikken som handler om utsatte grupper. Verdier som likebehandling, respekt for kvinner og minoriteter, enten det handler om hudfarge eller seksuell orientering og kjønnsuttrykk. Kvinners generelle situasjon kan endre seg til det bedre hvis kvinners arbeid, rettigheter, og liv tillegges mer verdi. Situasjonen til den arbeidende klassen som helhet derimot, kan kun endre seg kvalitativt dersom vi endrer de materielle forholdene.

LES OGSÅ: En feminisme også for vaskehjelpen

Björk forklarer marxismen
I et kapitalistisk samfunn er det en eiende og en arbeidende klasse. Marx´ teorier kan ikke uten videre overføres til dagens samfunn, men grunnstrukturen er allikevel den samme. De fleste arbeider for noen, enten det er staten eller en privat bedrift. Vi alle må forholde oss til og støtte opp om dette systemet som forbrukere og/eller lønnsarbeidere – iallfall de av oss som ikke lever selvforsynt ute i skogen.

Dette lønnsarbeidet er det som skaper verdi, ifølge Marx. Varens verdi skapes av at den bearbeides av et menneske. Kapitalismen er avhengig av privat eiendom, og tilgang på frie arbeidere som kan arbeide for den eiende klassen. Kapitalismen er derimot ikke avhengig av at kvinner jobber på en spesiell måte, enten hjemme eller i ”kvinneyrker” med dårligere lønn. Det er imidlertid gunstig for kapitalismen at enkelte grupper jobber for mindre enn andre. Målet er mest mulig profitt.

Kapitalismen overlevde slutten på slaveriet. Den nøt godt av kvinners inntog i arbeidslivet, og den fortsetter å eksistere selv om kvinner og innvandrere får flere toppjobber. Mens biologisk kjønn og hudfarge er noe som eksisterer som eksisterer selvstendig i den fysiske verden, er klasse noe som er sosialt konstruert. Det er viktig å nevne Rosa Luxemburg var en av de første til å skrive om imperialismen, og om hvordan kapitalismen brukte ikke-kapitalistiske land til å øke sin inntjening.

Patriarkatet er en viktig side ved kapitalismen, og dens struktur er tett innvevd i den kapitalistiske strukturen. Det betyr derimot ikke at patriarkatet er spesielt for kapitalismen, eller at det vil opphøre hvis kapitalismen opphører. Det er også derfor det er viktig å kjempe mot dette innenfor rammene av det kapitalistiske samfunnet. Det samme gjelder for rasisme, både strukturell rasisme og rasisme på individnivå. Jeg ønsker meg ikke et sosialistisk samfunn der noen er undertrykt. Disse kampene må skje samtidig.

Andre samfunn før kapitalismen har også vært klassesamfunn, som for eksempel kalifatene i Midtøsten og føydalsamfunnet. Den særegne klasseinndelingen som baserer seg på en eiende klasse, en middelklasse (småborgerskap), og den største klassen som består av ”frie” arbeidere, er en sosial konstruksjon som er spesifikk for kapitalismen.

Björk presiserer at det sentrale for kapitalismens overlevelse ikke er dens aktuelle verdier – at kvinneundertrykking blir systematisert gjennom et patriarkat, eller inndeling av mennesker basert på hudfarge og geografisk tilhørighet. Kapitalismen må forstås mer som en praksis, og mindre som en verdiladd ideologi, mener hun. På spørsmålet om kapitalismen forutsetter patriarkatet, svarer Björk ”nei”.

I Drömmen om det röda gjeninnfører Björk marxismens materialistiske analyse, og anvender den på dagens samfunn. En så presis, forståelig, og god innføring i marxismens kjernebegreper skal man lete lenge etter.

LES OGSÅ: Likestillingen er svak, og sulten på sterke kvinnelige forbilder

Er feminisme politisk?
Jeg støtte på et spørsmål som jeg aldri hadde trodd at noen ville stille: er feminisme politisk? Flere av de jeg diskuterte med mente at det ikke var det. Jeg ble målløs. Men det viste seg at dette spørsmålet er veldig relevant i dagens feminismedebatt.

Mange arbeider for å øke kvinneandelen i ulike yrker. Det er viktig arbeid som trengs, da kvinners inntog i arbeidslivet fortsatt ikke har ført til like muligheter. Kjønnsroller og forestillinger om at enkelte yrker passer bedre for menn, er mer seiglivet enn noen av oss kanskje ville ha trodd.

En verdikamp, som handler om å oppvurdere kvinner, og dermed sikre like muligheter, som ikke ser på den økonomiske strukturen som trykker oss ned, er kanskje ikke politisk? Man trenger jo ikke være med i et parti, eller mene noe spesielt om andre temaer enn kvinnesak for å drive med dette. Det er ikke rart at dette spørsmålet stilles, når det holder å kjøpe en t-skjorte med ordet FEMINIST på og sette på litt Beyonce, for å kunne hevde at man er en del av den feministiske bevegelsen.

Når denne kampen føres av middelklassen, der fokuset ligger på verdsetting og representasjon, heller enn på økonomiske rettigheter som lønn, mulighet til hele faste stillinger, og så videre, er det ikke en kamp som utfordrer det økonomiske systemet.

Det er allikevel en viktig kamp, som jeg støtter helhjertet. Dagens feminisme ikke nødvendigvis er rød, selv om det var feministene på venstresiden som sørget for at kvinner har de rettighetene som vi har i dag.

Hvis man arbeider for økt representasjon i en bransje, så vil man møte på ulike hinder. I en liberalistisk samfunnsanalyse vil man si at enhver er sin egen lykkes smed, og at enkeltkvinner derfor må jobbe hardt for å lykkes. Kvotering er ikke et rettferdig virkemiddel i en slik logikk. Dette handler om hva slag syn man har på samfunnet som helhet. Er man for kvotering, eller tiltak som gjøres for å endre kulturen til å bli mer rettferdig, da er man plutselig veldig politisk.

Det samme med kvinner som hetses i media. Man hetses som regel av noen som er uenige, selv om hetsen mot kvinner er hyppigere, grovere, og mer seksuelt ladd enn hetsen mot menn. Man hetses på grunn av sitt kjønn, men utgangspunktet er at noen er uenig med deg. Maktstrukturer i samfunnet gjør at man kan hetse kvinner på en annen måte enn menn, og fra før er det sånn at færre kvinner enn menn er representert i offentligheten.

Det er farlig å se feminisme som et prosjekt som er løsrevet fra resten av politikken. Ja, det er mulig å være blå feminist, men da er det allikevel politisk. Skjønnhetstyranniet er et annet tema mange er opptatt av. Å ikke se dette i sammenheng med økonomiske aktørers interesse av å selge inn et skjønnhetsideal, vil gjøre at man ikke kan utfordre maktstrukturene som tjener på dette.

Det er altså i dette landskapet, som består av mange ulike personer med ulike politiske overbevisninger, at interseksjonalitetsbegrepet har slått gjennom. Jeg er ikke fremmed for tanken om at nyliberalismen, med det enorme fokuset på individet framfor strukturer, særlig de økonomiske, spiller en viktig rolle for forståelsen av samfunnet og undertrykking.

LES OGSÅ: Rettferdig nøytralitet? Regjeringen overser den kjønnede virkeligheten

Krysspress og ”klassisme”
Interseksjonalitet er et interessant begrep. Kort fortalt handler det om hvordan undertrykking basert på sosiale kategorier, som kvinneundertrykking, transfobi, rasisme, klasseposisjoner og så videre kan danne krysspress og gi ulike utfordringer.

En svart arbeiderklassekvinne som er lesbisk opplever undertrykking ikke bare trippelt, men også en annen type undertrykking enn sine hvite, heterofile kolleger. Å ha en strategi for å motvirke rasistisk diskriminering, og en annen for å motvirke kjønnsdiskriminering, og en tredje mot homofobi, vil derfor ikke være hensiktsmessig. Det er ikke bare snakk om ulike typer diskriminering som gjør at man blir dobbelt eller trippelt diskriminert, men et samspill mellom disse som får spesielle utfall, der det ikke alltid er mulig å si hva som kommer av hva.

La oss gå tilbake til sitatet om arbeideren som dro til diskrimineringsombudet. Dette er illustrerende for hvordan klasse har en annen forankring i materielle strukturer enn andre sosiale kategorier. I likhet med Björk mener jeg at det er mer enn problematisk å sidestille klasse med kategorier som kjønn, hudfarge, seksualitet, funksjonsevne, og kjønnsuttrykk.

Interseksjonalitetsbegrepet kan brukes til mye, men det er ikke slik at alle bruker det på samme måte. Det er aldri uproblematisk når et akademisk begrep eksporteres til den virkelige verden, og blir populært. Interseksjonalitet er dessuten ikke en frigjøringsideologi, men et analyseverktøy. Og man trenger mer enn ett verktøy i kassa hvis man skal rive et helt hus.

Hva som er mer undertrykkende enn noe annet, er heller ikke spørsmålet her. Poenget er at det er en vesensforskjell mellom for eksempel klasse og kjønn. Det går ikke an å ha et klasseløst, kapitalistisk samfunn. Man kan ikke være arbeider og overklasse samtidig, men man kan være både kvinne og overklasse. Dette gjør ikke nødvendigvis at klasse er ”viktigere” enn de andre kategoriene, bare at de må kjempes mot på andre måter.

Årsaker og effekter
Den radikale kvinnebevegelsen baserer seg ofte på patriarkatteori, en teori om hvordan menns makt dominerer på alle plan i samfunnet, med mange ulike, store konsekvenser. I et interseksjonelt perspektiv blir kvinneundertrykking fort en flytende størrelse, som reduseres til en av mange faktorer som tolkes fra situasjon til situasjon.

Dette har konsekvenser for prioriteringer, og valg av strategier mot diskriminering og undertrykking. Skal man basere seg på slike vitenskapelige begreper, må man også ta hensyn til empiri – hvordan dette faktisk forekommer og ser ut i den virkelige verden.

Björk peker også på skillet mellom effekter og årsaker. Kjønn får, i likhet med klasse, materielle effekter gjennom hvem som utøver vold, hvem som besitter mest makt, etc. Hun insisterer på å skille mellom et analytisk nivå og et beskrivende nivå. Teorier om hvordan kapitalismen er bygget opp svarer ikke på hvordan enkeltindivider opplever å leve i et kapitalistisk samfunn.

Interseksjonalitetsbegrepet har mye for seg. Det er et viktig analytisk verktøy for å analysere undertrykking på individnivå, noe marxismen i seg selv ikke har de samme forutsetningene for å gjøre. Det er noe vi bør bruke, så lenge man skiller nettopp mellom effekter og årsaker.

Identitetspolitikk er viktig. Ikke all undertrykking kan reduseres til spørsmål om økonomi, selv om mye har økonomiske aspekter ved seg. Hverken Björk eller jeg mener at kun klassespørsmål er viktige eller relevante, eller at andre former for undertrykking ikke er like alvorlige. Poenget er at når vi nå har en så stor og mangfoldig feministisk bevegelse, så er det viktig at vi som er antikapitalister av et eller annet slag bidrar med våre perspektiver inn i den større bevegelsen.

Å se klasse som en av flere maktordninger, som analyseres på samme måte, forutsetter en annen definisjon av klasse. Klassisme – å vurdere noen som mindre verdt og diskriminere på grunn av deres klassetilhørighet, krever en kulturell eller sosiologisk definisjon som ser på levemåter, vaner, normer, verdier og forestillinger. Det kan si noe om hvordan personer i arbeiderklassen diskrimineres, men det sier ikke noe om årsakene til klassesamfunnet.

Det ikke klasseforakt som er kjernen i klasseundertrykkingen. Det er den økonomiske utbyttingen som skjer gjennom at noen er nødt til å jobbe for andre, at man lever under dårlige kår, som først og fremst er problemet. Det faktum at foreldres klasseposisjon er svært betydningsfull for hvor du selv havner, kan ikke løses ved å respektere hverandre som individer.

Når det kommer til den store andelen innvandrere som jobber i arbeiderklasseyrker (lavstatusyrker), er det relevant å se på hvordan klasse og kulturbakgrunn virker sammen og begrenser handlingsrommet til individer. Å fjerne rasisme og diskriminering i arbeidslivet kan løfte folk ut av dårlig betalte jobber, og skape mer rettferdighet, men det fjerner ikke arbeiderklassen.

Denne kulturelle, sosiologiske, eller idealistiske definisjonen fokuserer på hvordan enkelte grupper er høyere ansett enn andre. Ideen om at hvis man oppvurderer utsatte grupper, så vil maktforholdene gå i oppløsning, er noe Björk hevder at dominerer den brede venstresiden i Sverige. Selv om Sverige ligger foran oss og skiller seg fra oss på flere punkter, så tror jeg dette har overføringsverdi.

Feminisme uten –isme?
Forskjellene er mange innad i den fjerde bølgen. Mangfoldet har mange positive konsekvenser. Veksten har blant annet ført til at det ikke lenger et like stort stigma rundt ordet ’feminist’. Mange som ikke har kalt seg feminist før, identifiserer seg nå med begrepet og bevegelsen. Minoritetsgrupper tilfører nye perspektiver som virkelig trengs.

Allikevel er det utfordringer knyttet til å være en del av en så mangefasettert bevegelse. Kritikk tolkes fort som at man ikke anerkjenner andre som en del av den samme bevegelsen. Identitetspolitikk er for mange svært personlig, og kritikk mot meninger kan tolkes som kritikk mot person.

Når verdier, og ikke økonomisk kamp om fordelingen av goder og byrder, er det som markerer skillelinjer mellom ”den slemme”, usolidariske høyresiden og ”den snille” solidariske venstresiden, er det fort at det blir opphisset stemning når man er uenige. Høyre-venstre-aksen og ideologi som grunnlag for politisk arbeid betraktes av mange som noe gammeldags og utdatert man kan bryte med. Å gjøre klasse til en identitet heller enn økonomisk posisjon, er i tråd med denne tankegangen. Da blir det vanskelig å finne ut hvem man har felles interesser med, og enda vanskeligere å endre samfunnet.

Dette mener jeg er en direkte konsekvens av nyliberalismen representert ved Thatchers mantra om ”there is no such thing as a society”. Nå handler alt om enkeltpersoner, deres følelse av hva som er undertrykking, og personlige historier må ofte til om man vil slippe til i offentligheten.

Marx var ikke på arbeidernes side fordi han mente de var snille og fortjente rettferdighet. Han skildret kapitalismens prinsipper og arbeidernes situasjon empirisk. Folk er folk, og dårlige holdninger finnes i alle deler av befolkningen. Det hjalp ikke akkurat å få en kvinnelig innvandrings- og inkluderingsminister.

Jeg beundrer de som prøver å gjøre feminismen spiselig og ikke vil koble det med et større politisk prosjekt. De når ut langt bredere enn det jeg gjør. Men hvis man løsriver feminismen fra resten av politikken, så har man ikke noe grunnlag eller til og med språk for å uttrykke uenighet, og finne ut hva uenigheter munner ut i. Det er i verste fall et hinder for debatt og demokrati innad i bevegelsen.

Man må være seg bevisst sine –ismer. For de ligger under overflaten og lurer. Hvis noen heller vil ha et interseksjonelt perspektiv som sidestiller klasse med alle andre sosiale kategorier, kan det rett og slett hende at denne personen er liberalist, og ikke ønsker kapitalismekritikk som en del av sin aktivisme. Jeg sier ikke at dette gjelder for alle som bruker dette begrepet, ikke de fleste engang. Men det bør være mulig å stille slike spørsmål.

Med dette ønsker jeg alle en flott 8. mars-feiring.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.