Som elleve år gammel opplevde jeg for første gang overfladiske forventninger tilknyttet mitt kjønn. Gjennom jenteblad ble jeg gjort oppmerksom på type hårfrisyre og mengde sminke gutter foretrakk på jenter. TV-reklamer presenterte vakre kvinner med magisk plettfri hud jeg bare kunne drømme om under puberteten. Så jeg stjal mammas kompaktpudder i sjette klasse og brukte evigheter foran speilet. I venninnegjengen satt vi i timevis og pekte ut stygge og pene trekk på oss selv og hverandre. Selv det månedlige medlemsbladet fra bokklubben bestod av instrukser for hvordan vi kunne opptre mest mulig fysisk attraktive. Ni år senere er usikkerheten erstattet med lidenskap og selvsikkerhet. Likevel tar jeg meg selv i å ta fram badevekta etter en tur på klesbutikken fylt med smale mannekenger og modellplakater, eller drøyt fem minutter på Instagram.
LES OGSÅ: Kjære alle dere som står i veien når kvinner som meg kjemper for våre rettigheter
Det sosiale og individuelle ansvar
Klart man bærer et ansvar for sin egen lykke, men å hevde at unge jenter alene er skyldige i egne spiseforstyrrelser og mindreverdighetskomplekser blir å overse elefanten i rommet. Aktuelle inspirasjonskilder og forbilder er helt grunnleggende for menneskets utvikling. Vi tilegner oss majoritetens synspunkter i mer eller mindre grad, særlig i ung alder. Overordnet samspill i holdninger er essensielt for et samfunn.
Mediene har selvsagt bidratt med å dehumanisere det kvinnelige kjønn gjennom kontinuerlig objektivering av kropp. I Norge har såkalte rosabloggere fått sykelig mye autoritet og berømmelse. Som følge av dette har plastisk kirurgi, vippelim og extensions blitt en snakkis hos tolvåringer. Tenåringsjenter higer etter merkeklær satt på moten av norske nettprofiler. Samtidig blir unge mer opptatt av disses kjernesaker som for eksempel dyrevern og levevilkår for utenlandske fabrikkeiere. Sistnevnte er ikke galt i seg selv, men vi er nødt til å sette en grense for bloggernes påvirkningsmuligheter. Det er viktig at disse ikke står for oppdragelsen av unge norske jenter – at den oppgaven overlates til foreldre.
Mener du at en slik opptatthet av det ytre er vanlig i ung alder? Det er ingen løgn, men du ser ikke det helthetlige bildet. Den perfekte kvinnen i 2017 er smellvakker og rik, helst en modell med masterutdanning. Jeg kan ikke se for meg en større tragedie enn en ni år gammel jente overbevist om at hennes oppgave her er å tjene penger og se bra ut. Allerede her, som ni-åring begynner kvinneundertrykkingen i livet hennes. Hun er den første skyldige.
LES OGSÅ: Ikke min feminist
Under en forelesning spurte læreren om hvorfor vi ikke snart kunne begynne å kalle kvinnefrigjøringsdagen for likestillingsdagen. La meg fortelle dere hvorfor ikke.
For å oppnå likestilling kan ikke hver part behandles likt. Den undertrykte parten må frigjøres fra kontroll, press, vold og mannsdominans. Kvinner skal ikke likestilles menn. De skal ikke underlegges menn. Kvinner skal få være kvinner i sin egen praktfulle og fullstendige form uten sammenligning med det motsatte kjønn. Sammen kan vi kvele bitre, konservative holdninger mot unge jenter og kvinners rettigheter. Det krever at vi tar fatt på de reelle problemene som innskrenker vår verdi.
Menn er naturligvis ikke alene ansvarlig for å begrense damers spillerom. Begge kjønn tillater framveksten av surrealistiske skjønnhetsidealer, sosial kontroll og kvinnefiendtlig politikk. For å lykkes i kampen mot kvinneundertrykking er vi først og fremst nødt til å anerkjenne at vi står ovenfor et enormt problem. En må vite at;
* En ung jente tvinges til ekteskap hvert andre minutt
* Den vanligste formen for vold mot kvinner er partnervold
* Hvert år blir 5000 kvinner drept av egne slektninger for å beskytte familiens ære”
* Opp mot 50% overgrep av foretas på jenter under 16 år
* Én av tre kvinner har blitt utsatt for vold av det motsatte kjønn
LES OGSÅ: En feminisme også for vaskehjelpen
Kardashian og Malala
Overnevnte problemer er globale. Det betyr ikke at vi som nordmenn er immune mot denne urettferdigheten. Medmenneskelighet går på tvers av landegrenser. Den norske Likestillingsloven er nesten førti år gammel og Norge er et av det mest likestilte landene i verden. Til tross for dette er kvinners gjennomsnittlige bruttoinntekt betydelig lavere enn menns, det er nesten dobbelt så mange menn enn kvinner i privat sektor og det er et overtall av menn blant ledere og i kommunestyrene.
Vi har lang vei å gå. Det fundamentale er likevel oppdragelse – foreldrenes oppgave. Kontroller, men ikke vær en kontrollfreak. Sørg for å oppdatere datteren din på eksepsjonelle kvinnehistorier fra virkeligheten, der kvinnen spiller en vesentlig rolle framfor å være mannens skygge. Unge jenter er ikke mer opptatt av Kim Kardashian enn Malala Yousafzai fordi de ønsker, men fordi det er det samfunnet lærer dem.
Hvorfor har gutter lettere for å kalle sine venner brødre? Hvorfor hører vi oftere om brorskap? Hvorfor er det flest jenter som mobber? Hvorfor er jenter mer utsatt for mobbing?
Gutter er mindre opptatt av hvem av kompisene som er på diett og hvem som baksnakker hvem, hvem som er penest og hvem som har best kjæreste. For mange unge jenter er ordet venninne synonymt med konkurrent. Vi stiller hverandre forventninger vi selv har vanskelig å leve opp til. På denne måten utføres det en direkte form for kvinneundertrykking mot kvinner av kvinner. Denne elendigheten er utløst av det samfunnsbaserte kvinnesynet og ikke fordi ”kvinner er slik av natur” – for det er de nemlig ikke.
Det første steget i kampen for kvinnefrigjøring er for kvinner å stå sammen. En essensiell faktor er for kvinner å se hverandre på tvers av rase, religion og bakgrunn.
Konkurranseinnsiktet mellom kvinner må erstattes med empati og vennskap. Sliter venninnen din grunnet patriarkalske strukturer innenfor husets fire vegger? Ja vel, da skal hun ikke baksnakkes. Hun skal ikke henges ut. Hun skal få din hjelp! Vet du med sikkerhet årsaken bak nabokvinnens blåmerker? Men er immun? ”Fordi jeg ikke vil blande meg inn!” – bidrar du til spredningen av kvinneundertrykkelse.
Selv om jeg aldri har vært på høyresiden, vil jeg avslutte med et utsagn fra Erna Solberg; ”8. mars har vært en god dag å få fokus på likestilling, men jeg er veldig opptatt av at kvinnespørsmål ikke bare skal gjelde én av 365 dager i året, men hver dag.”
Kilder:
http://www.bwss.org/resources/information-on-abuse/numbers-are-people-too/
https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling
https://www.nrk.no/norge/slik-star-det-til-med-likestillinga-1.11589582
Interessant tekst med mange gode poenger.
Men jeg tror du tar feil på noen punkter hvor du også er litt selvmotsigende. At menn eller gutter «pusher» rosablogging og kvinneblader på jenter stemmer jo ikke! Man kan tilskrive noe til en uetisk reklamebransje. Men det er jo stort sett kvinner som skriver og lager disse bladene og jenter som må tørre å ta utradisjonelle valg og bruke tiden sin på annet enn rosablogger. Her er jenter og kvinner dessverre sine egne verste fiender. Du er jo inne på det selv når du nevner baksnakking og hvordan kvinner ser på hverandre som konkurrenter.
Forskning viser at kvinner sjeldnere velger private jobber ofte fordi de ansees som mer utrygge enn jobber i stat og kommune. Dette kan kvinner kun forandre selv. Og kvinner velger i et av verdens mest likestilte land veldig ofte kjønnstradisjonelle jobber som har litt lavere lønninger gjerne i omsorgssektoren og ønsker ofte å jobbe frivillig deltid og velger derav lavere lønn. Kvinner og menn i samme jobb tjener akkurat det samme.
På den andre side så er jenter i langt mindre grad skoletapere. Kvinner betaler inn mindre i skatt, henter ut langt mer i trygd og pensjon, dør nesten aldri i arbeidsrelaterte ulykker, og begår langt sjeldnere selvmord.