Rettferdig nøytralitet? Regjeringen overser den kjønnede virkeligheten

Likestillingsminister Solveig Horne (FrP) flankert av Erna Solberg og Fritt Ords leder, daværende statssekretær i Kulturdepartementet Knut Olav Åmås. Foto: Barne- og likestillingsdepartementet

Forslagene regjeringen kommer med i år vil i praksis bety å fjerne dagens likestillingslov, og å oppgi visjonen om et likestilt Norge.

Astrid Haldorsen
Om Astrid Haldorsen (1 artikler)
Astrid Halvorsen er grafiker, tidligere tillitsvalgt og jusstudent ved UiO. Finnmarking bosatt rett nord for Oslo.

Det sitter i ryggmargen vår at ingen skal behandles bedre eller dårligere enn andre uten en god grunn. Barn er ikke store før de klarer si «urettferdig» – eller noe som ligner. Forsøk gå i en barnehage, del i én jentegruppe og én guttegruppe, og la den ene få is og den andre knekkebrød. «Fordi jentene er så snille.» Det kan være du får en gjeng sinte barn. Jeg vil tro også jentene synes det er ubehagelig, selv om de kommer bedre ut av situasjonen.

LES OGSÅ: Likestillingen er svak og sulten på kvinnelige forbilder

Kvoteringskritikere for kvotering
Kvotering er en form for forskjellsbehandling som kan være ubehagelig. Både for de som forbigås, og de som ikke vet om det er deres kvalifikasjoner eller deres kjønn som har gitt dem stillingen. Derfor er adgangen til kvotering liten, mindre enn mange er klar over. Underlig nok ser det ut til at mange kritikere og motstandere av likestillingsloven ønsker mer kvotering, men da naturligvis: Kvotering av menn. At dette kommer nå, henger sammen med regjeringens ventede forslag om én nøytral diskrimineringslov. Formålsbestemmelsen i likestillingsloven om at det særlig er kvinners stilling som skal bedres, skal vike til fordel for forenkling og nøytralitet. Et prinsipp de borgerlige har holdt fast på lenge før vi i det hele tatt fikk likestillingsloven – en lov de liberale verken da eller nå ser ut til å ha forstått meningen med.

Universitetet i Bergen er blant de som applauderer en nøytral lov . De ser frem til å kunne kvotere inn menn på psykologistudiet. Det finnes allerede noen få studier hvor det gis såkalte kjønnspoeng, også til menn. Årsaken er norske ungdommers svært kjønnsbetingede studievalg. For eksempel var det til datateknologi i Bergen kun 7,5% kvinnelige søkere i høst, mens det til tannpleie var hele 92%. For studiemiljø, et fremtidig arbeidsmiljø og eventuelle kunder eller pasienter, er det klart at en viss kjønnsbalanse er å foretrekke. Noe som kan gjelde enten man behøver sykepleier eller psykolog. Hvor hensiktsmessig kjønnspoeng er, er imidlertid omstridt.

LES OGSÅ: Rettssikkerhet for kvinner hovedparole i 8.mars-toget i Oslo

EØS som hinder
Det de uansett ser ut til å ha glemt i Bergen, er EØS-avtalen og EUs likestillingsdirektiv som setter veldig snevre grenser for kvoteringsadgangen. Det kan etter EU-retten tillates at et underrepresentert kjønn kvoteres inn, under ellers like kvalifikasjoner og på spesifikke vilkår, men nåløyet er trangt. Det å gi kjønnspoeng betyr at søkere med et kjønn får gå forbi bedre kvalifiserte søkere av et annet kjønn, noe EU-domstolen ikke er særlig glad i. Vår likestillingslov har altså strengt tatt ingen betydning her: EU-retten tillater ikke denne typen kvotering, verken av menn eller kvinner, noe som trumfer annen norsk lovgivning. Kjønnspoengene vi allerede har er nemlig heller ikke tillatt (men det går bra – så lenge ingen sier noe til ESA). Ønsker man mer kvotering er det altså ikke bare likestillingsloven som må fjernes, men EØS-avtalen det må ses nærmere på. Det tviler jeg på er intensjonen til disse plutselige kvoteringsforkjemperne.

Det jeg mener kunne være mer konstruktivt å diskutere enn kvotering, som er et blindspor så lenge ingen vil rokke ved EØS-avtalen, er hvilket likestillingsnivå vi ønsker å ha i samfunnet vårt i dag. Har vi det bra nok? Bør vi slutte å snakke om kjønn? Og hva med de som er trans eller intersex? Hvorfor er arbeidsmarkedet så kjønnsdelt? Hvorfor søker menn som vil bli lærere seg til de høyere trinnene, og kvinner til de lavere? Kvinner har vært i flertall i noen år nå til jusstudiet, men svært få går til advokatfirmaer, og enda færre blir partnere. De tradisjonelle skillene opprettholdes, hvor kvinner går til dårligere betalte stillinger i det offentlige, og menn til de best betalte stillingene i det private. Hvorfor er det slik?

Det skjedde mye utrolig raskt bare få tiår tilbake når det gjaldt kvinners rettigheter og rolle i samfunnet, men så stoppet det opp. Bør vi sette inn et ekstra gir og forsøke nå et likestilt samfunn? På enkelte områder går det nå i revers. Blant annet seksuell trakassering er noe det blir stadig mer av – er det en ønsket utvikling?

LES OGSÅ: En feminisme også for vaskehjelpen

Høyre-politikeren som snudde
Mange tror vi lever i et samfunn hvor alle stiller likt. Smellet når vi møter veggen takket være vårt kjønn blir desto hardere. Særlig kvinner som får barn, en tross alt ganske kjønnsbetinget affære, kan få seg en kalddusj. Eller menn, som i de fleste tilfeller er delaktige. Høyre-politikeren (en ung mann uten barn) som stod i spissen for å redusere pappakvoten denne stortingsperioden har uttalt i ettertid at han angrer. Han mente det måtte være opp til foreldre selv å bestemme over permisjonstiden, uten statens innblanding, altså valgfrihet til enkeltmennesker i ekte Høyre-ånd. Etter hvert som flere han kjente fikk barn, oppdaget han at virkeligheten var en annen enn det idealet han trodde vi levde i. Valgfriheten han trodde foreldrene fikk, fantes ikke. Uten fedrekvote er det nemlig mammaen som tar permisjon. Få menn orker ta kampen om mer permisjon med arbeidsgiver. Eller mødrene, for den saks skyld (det er ikke alltid vi er så delevillige).

Og så har vi alt det andre, det alle vet. Kvinner tjener mindre. Vi jobber mer deltid. Diskriminering ved graviditet og fødsel. Vold i hjemmet. Voldtekt. Bare det å skrive dette kan være en utfordring som kvinne: Kritikk mot det jeg sier er selvfølgelig greit, men jeg kan i tillegg forvente usaklig hets mot meg som kvinne om de rette folkene oppdager denne teksten. En utfordring som gjør at mange kvinner i dag holder seg unna offentlig debatt – noe som igjen er en direkte begrensning i kvinners ytringsfrihet og et stort problem for demokratiet.

Likestillingsloven for alle
Og nettopp denne virkeligheten, hvor kjønn begrenser manges frihet og muligheter, er årsaken til at likestillingsloven har som særskilt formål å bedre kvinners stilling. Kvinners historisk dårlige stilling er også bakgrunnen for FNs kvinnediskrimineringskonvensjon. Statene innså at med kun kjønnsnøytrale konvensjoner og generelle forbud mot diskriminering kom vi oss ikke av flekken. De så også at vi for å oppnå likestilling må endre holdninger i samfunnet, altså også mannsrollen. Pappapermisjonen er et godt eksempel på hvordan en styrking av menns rettigheter har hatt betydning for likestilling generelt og kvinner spesielt. Fedre har måttet sloss mot holdninger, mor og arbeidsgiver for å få være sammen med egne barn. En kvote forbeholdt far har gjort mye på kort tid med hele papparollen, og dermed også kvinners frihet.

Det ble nylig spurt i Dagbladet om likestillingsloven kun hjelper deg hvis du er kvinne. Selvfølgelig ikke! Den forbyr all kjønnsdiskriminering. Diskrimineres en mann fordi han er mann, er det like forbudt som å diskriminere en kvinne fordi hun er kvinne. Og norske menn er dessuten flinke til å bruke lovverket, både ved å ta diskrimineringssaker rettens vei eller ved å tipse ESA når de er misfornøyde. Og det selv med dagens likestillingslov, som skal bedre kvinners stilling! De som påstår loven er en vits har kanskje ikke satt seg så godt inn i den.

En svekket likestillingslov
Det er enkelte ting regjeringen kommer til å foreslå som er positive, som at en ny nemnd skal kunne gi oppreisning og erstatning, noe man i dag må til domstolene for å kunne tilkjennes. Å svekke ombudet er ikke like lurt. Og forslagene deres sett under ett er svært bekymringsverdig. Kort sagt vil de slå sammen dagens fire lover, og senke nivået på alle områdene til det som i dag er lavest, noe som på likestillingsområdet vil si et kraftig skritt tilbake. Blant annet skal loven bli helt kjønnsnøytral – altså vil det ikke særlig være kvinners stilling som skal bedres. En debatt vi hadde på 70-tallet, og nå får reprise av. Dessverre kan man kanskje si, var temperaturen på debattene da høyere, så da loven endelig kom var den ikke nøytral. Selv om svært mange høringssvar var negative, inklusive fra LO, er ikke temperaturen i dag den samme. Det ser dermed ut til at endringen kommer til å gå gjennom, uten noen større debatt. I tillegg skal privat- og familielivet unntas fra lovgivningen – det området hvor diskriminering kanskje i aller størst grad er og har vært et stort problem. Selv om loven ikke kan håndheves hjemme hos folk, bør ikke symbolverdien undervurderes.

Forslagene regjeringen kommer med i år vil i praksis bety å fjerne dagens likestillingslov, og å oppgi visjonen om et likestilt Norge. På denne måten å overse den kjønnede virkeligheten vi ennå befinner oss i, er etter mitt syn sterkt beklagelig. De blåblå tar oss til fortiden – en fortid vi som tilhører det annet kjønn ikke kom særlig godt ut av. Så er du bare litt enig med meg, er det på tide å stå opp for likestillingsloven! Vi behøver den – kanskje mer enn noensinne. Og da er det på tide vi begynner både å bruke og å forsvare den!

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.