Når kampen mot kriminalitet forpurres av ideologi

Illustrasjonsfoto av svensk motorsykkelpoliti: Bengt Nyman

Markedsliberalismen har overtatt mye av politi- og etterforskningsarbeidet. Måltallene nås enklest ved å ta småfisk for bagateller mens store selskaper går fri for gigantiske korrupsjonssaker.

Jørund Hassel
Om Jørund Hassel (56 artikler)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Politikere endrer lover, reguleringer, kulturer med videre i et forrykende tempo. Men er konsekvensene av slike endringer godt nok utredet før de settes i verk? Og har vi politikere med mot nok til å motstå endringspress – endringspress som kan tjene ulike former for kriminalitet?

Min påstand er nei! Folkets trygghet blir ikke høyt nok prioritert.

Inngåelse av Schengen-avtalen og EUs fri flyt av kapital, tjenester, varer og arbeidskraft har en høy pris, hvor kampen mot kriminalitet er dømt til å tape.

Hva vil et TISA/TTIP avbetale bety i forhold til kriminalitet over landegrenser?

For den som har reist rundt i EU kan man oppdage at lov og orden er sekundær i forhold økonomisk kriminalitet, svart økonomi og korrupsjon, ofte styrt av mafiaorganisasjoner. Reiser man til enkelte feriedestinasjoner, får man ofte opplyst at det er i visse strøk man frarådes fra å ferde på kvelds- og natterstid, fordi det er de kriminelle som overtar. Korrupsjon synes også å ha nådd lov- og rettssystemet.

LES OGSÅ: EØS: Kunsten å selge et land

Fremmer markedsliberalismen uredeligheter?
Markedsliberalismen har overtatt mye av tenkningen i politi- og etterforskningsarbeidet, med måltall og belønningssystemer. Store kompliserte saker, som krever mye tid og etterforskning prioriteres ikke — da når ikke den enkelte tjenestemann/-kvinne måltallet for oppklarte saker. Måltall nås enklest og lettest ved å ta arbeidstakere på vei til og fra jobb og barnehage med fartskontroller, folk som ikke bruker bilbelte, eller snakker i mobiltelefonen. Eller gjennom å foreta en razzia blant de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Også det arbeidet er viktig – men forebygger det de alvorligste former for kriminalitet og forbrytelser mot samfunnet og demokratiets spilleregler?

Vinningskriminalitet som rammer eldre, arbeidstakere og trygdede har ofte lav prioritet og stor henleggelsesprosent. Hvorfor? Handler det bare om ressursknapphet – eller er det en politisk villet handling? Utrygghet har en historisk en tendens til å trekke mange folk over til høyrepopulistiske partier.

Det samme måltallsprinsippet gjelder også innenfor skatteetaten. Å ta en arbeidstaker for å ha ført opp «ei reiseregning» for mye, er enkelt å kontrollere og avdekke. Mens de som benytter internasjonale revisorbyråer og tar ut store utbytter på hemmelige kontoer – med hemmelige eiere i et utenlandsk skatteparadis, er så ressurskrevende at tjenestemannen/-kvinnen ikke vil oppnå sitt måltall om man går inn i slike saker. På den måten kan arbeidstakeren risikere å miste goodwill og muligheten for lønnsforhøyelse –  det er bare høye måltall som gjelder etter markedsliberalismens prinsipper.

LES OGSÅ: EØS har skapt et A- og et B-lag i arbeidslivet

Andre lover for rike og multinasjonale selskaper?
Enkelte former for kriminalitet, skal heller ikke oppklares, eksempelvis er Transocean-saken kanskje en slik sak. Korrupsjonsjeger Eva Joly mente at påstanden om skatteunndragelse på 11 milliarder kroner i Transocean burde vært ført for retten. Men ressursknapphet, og årelang etterforskning, gjorde at staten til slutt måtte trekke saken, og betale en erstatning på 42 millioner kroner til selskapet. Store selskaper har ressurser nok til drive kostbare saken i årevis. Moralen er: Man etterforsker ikke kapitalsterke, med mektige venner rundt i verden. De rike kan på denne måten være unntatt fra den samme lov og rett som arbeidstakere og trygdede opplever.

Hvem er lettest å rekruttere til kriminelle nettverk?
Dersom en kriminell organisasjon ønsker å etablere seg i et annet land – hvilket miljø oppsøker de når de skal skaffe seg kontroll over et område eller bransje? Min spådom er det er lettest å ty til de miljøene hvor folk ikke eier noe – eller har noe å tape. Til folk som ikke har noe sikkerhetsnett rundt seg, eller opplever trygghet i hverdagen?

Er dette vårt naboland Sverige nå opplever? Hvor svensk politi opplever at de taper kampen mot kriminalitet?

Er økte forskjeller mellom folk en brikke som legger til rette for økt kriminalitet – i jakten på å bli «rik»?

LES OGSÅ: Pål sine høner — Steigans Malmø og islamofobiens kaklegård

Avledningsmanøvre fra den virkelig store kriminaliteten?
Politiinspektør Thomas Utne Pettersen skrev forleden en artikkel i Haugesunds avis hvor det skapes et inntrykk av at utenlandske statsborgere topper kriminalstatistikken. Og denne politiinspektøren hylles av Justisminister Anders Anundsen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, begge fra Frp, for å ha sagt noe om «realiteten». Denne artikkelen ble kraftig imøtegått av politimester Hans Vik i Sør-Vest politidistrikt, og politistasjonsjef i Haugesund, Edgar Mannes, som dokumenterer at Pettersens artikkel var misvisende.

Arbeidsmiljøkriminaliteten som avdekkes i stort omfang her lands, følger i stor grad «billigste-anbud-demokratiet» som EØS-avtalen har påtvunget oss. Enten ved at oppdrag gis til utenlandske selskaper eller at norske selskaper – som begge tilfeller og i stor grad benytter utenlandsk arbeidskraft ved sosial dumping – vinner kontraktene.

Man regner med at korrupsjonen i EU koster om lag 120 milliarder euro årlig (om lag 1 104 000 000 000 kroner). Om politikerne hadde villet, ville trolig denne summen vært betydelig redusert.

Var politiinspektør Thomas Utne Pettersens innlegg, og justisminister Anders Anundsen, og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug hyllest/ bygging av 200 meter langt gjerde ved Storskog, en avledningsmanøver for rette søkelyset på kriminalitet begått av bestemte grupper – for å avlede fra den virkelige store kriminaliteten?

Markedsliberalisme og fri flyt — en og samme sak?
Markedsliberalismen og markedsliberalismens premisser styres fra EU. Markedsliberalismen og markedsliberalismens premisser er en del av Schengen-avtalen og EUs hovedmål om fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft.

Kan den økende kriminaliteten som styres av ikke-demokratiske organisasjoner, økonomisk kriminalitet, svart økonomi og korrupsjon være forårsaket og eskalert av markedsliberalismen og dens premisser? Hva vil skje med de samme spørsmålene med en eventuell TISA/ TTIP-avtale?

Er EU og EØS-avtalen fortsatt slik Europa-bevegelsen hevder – at «EU er viktigere enn du tror» – når det gjelder å bekjempe kriminalitet og skape trygghet for demokratiets målsettinger?

Er politiinspektør Thomas Utne Pettersens ytring utrykk for en frustrasjon på generell utilstrekkelighet – og hvor man jakter på syndebukker?

Det er ikke alltid de største syndebukkene befinner seg blant «de som sitter nederst ved bordet».

Er Sverige blitt et nytt land, som er kommet på linje med flere andre land i EU og verden, hvor de taper i kampen mot kriminaliteten? Det er det svenske politifolk hevder, og som årsak til at flere svenske polititjenestemenn/ kvinner sier opp sine stillinger.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.