Pål sine høner – Steigans Malmø og islamofobiens kaklegård

Firas

Pål Steigan ser reaksjonære klansledere, bombesprengninger, æreskultur, kvinnefengsler og barnemishandling i en by med store sosiale forskjeller, hvor kriminaliteten har gått ned fem år på rad.

Thomas Kvilhaug
Om Thomas Kvilhaug (11 artikler)
Thomas Kvilhaug er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Internasjonal Sosialisme.

I visa «Pål sine høner» lar Pål hønene gå fritt over haugen, men det går dem heller ikke bare bra. Tidligere formann i AKP (ml), Pål Steigan, er trolig Norges mest aktive politiske blogger, og ingen kan anklage ham for ikke å slippe innleggene sine fri om mangt. I flere innlegg har han også hatt høner å plukke med sine «venner på venstresida», da spesielt om innvandring og det flerkulturelle.

Kort oppsummert mener Steigan at innvandring og «multikulturalisme» tjener som redskap for elitene.

I innlegget «Hva skjer i Malmø?»  tar Steigan skrittet ut i helhjertet støtte til den såkalt «islam-kritiske» bevegelsen. Med dårlig skjult referanse til den norske avleggeren av PEGIDA og Max Hermansen, vil nå også Steigan snakke om «Elefanten i rommet», altså debatten som peker mot muslimene og angivelig ingen våger å ta.

Hva man tenker i Rødt om at en profilert veteran motarbeider partiets antirasistiske aktivister vet jeg ikke. Men ettersom både Rød Ungdom og Rødt Oslo var tilsluttet alliansen Oslo mot PEGIDA, antar jeg at det kan komme noen reaksjoner. Antirasister generelt bør reagere. Men tilbake til artikkelen «Hva skjer i Malmø?» senere.

Da Steigan følte seg «hitlet»
Steigan har vist en klar trend i utviklingen sin som innvandringskritiker. Han har også ment seg utsatt for «hitling» i debatt med VGs Anders Giæver på Dagsnytt 18 i 2013. Steigan hadde blitt stemplet som «nasjonal-bolsjevik» av Giæver, som trakk paralleller til eurabia-teoretikere og Fjordman. Det Giæver pekte på var at Steigan i artikkelen «Kultur innvandring og klasse» så en konspirasjon for «å dele opp arbeiderklassen etter religion, etnisitet, språk og kultur», med konspiratoriske utsagn om innvandring og multikulturelle fellesskap som; «Eliten sier naturligvis ikke at de gjør dette for å splitte arbeiderklassen og ødelegge lønningene. De sier at de gjør det fordi de er for fargerike, multikulturelle fellesskap. Og venstresida har stort sett gjort denne ideologien til sin egen», og: «Det nye underproletariatet ledes ikke av klassekjempere, men av imamer og andre kvinnefientlige og reaksjonære klansledere, som til dels er statsfinansiert for å gjøre dette».

Utover konspirasjonsteori avslører slike utsagn et statisk syn på kulturell utvikling, og en forutinntatt, pessimistisk, om ikke direkte nedlatende, holdning til befolkning med såkalt «innvandrerbakgrunn», eller muslimsk bakgrunn.

Nå konkluderte Steigan riktignok artikkelen med at det var rom for det flerkulturelle med et klassefellesskap som premiss. Men det oppsiktsvekkende var at han ikke angrep rasismen som en klassenedbrytende strategi, men snarere angrep innvandring og det flerkulturelle som et klassenedbrytende redskap.

I artikkelen «En arbeiderfiendtlig innvandringspolitikk» i 2014 følger han opp denne tråden ved å vise til at Khalid Koser i Global Agenda Council on Migration «har til hensikt» å fremme global aksept for mer migrasjon ved «å påvirke holdninger, lovgivning og politikk globalt for å fremme dette formålet». Ifølge Steigans kilder skal Koser ha argumentert for at migrasjon er nødvendig for økonomisk vekst ovenfor World Economic Forum, et poeng som for Steigan kanskje bekrefter en migrasjonskonspirasjon fra de globale elitene.

Å kritisere kyniske motiver er selvsagt legitimt. Men realiteten under de samme globale elitene er uansett at folk drukner i Middelhavet, i Rio Grande, skytes i ørkenen ved grensa til Mexico eller råtner opp på Trandum. Altså at den globale migrasjonspolitikken motarbeider og i verste fall dreper migrantene. Dette er ikke et tema for Steigan.

Han har tidligere blitt kritisert for sitt syn på innvandring (og arbeidsinnvandring) på Radikal Portal, i tekstene  Avsporing å skylde på arbeidsinnvandring og Hva sosialister bør mene og ikke mene om arbeidsinnvandring. 

Steigan ser på «de andre»
Det som virkelig begynner å bli forstyrrende i mine øyne, er når Steigan for eksempel skriver i nevnte «Kultur, innvandring og klasse»: «Når jeg ser en kvinne i niqab som leier på tre førskolejenter i hijab, ser jeg et kvinnefengsel med barnemishandling på slep. Mine venner på venstresida ser et spennende kulturelt innslag i bybildet.»

Ja vel? Så dette levner oss «venner på venstresida» to alternative måter å se folk på, hvor vi i begge tilfelle ser «de andre» – enten som et «spennende kulturelt innslag», eller et «kvinnefengsel» som «sleper» etter seg «barnemishandling». Men hvorfor kan vi ikke bare se det vi ser – en kvinne med niqab og hennes tre barn med hijab? Altså, se mennesker og personer? Et kjennetegn ved islamofobi, er dehumanisering og depersonifisering av muslimer.

Steigan husker en kjedelig by, men så ser han bomber og muslimer!
I «Hva skjer i Malmø?» skriver Steigan innledningsvis at han husker Malmø som en «pen, velordnet og litt kjedelig by». Det siste året har Steigans litt kjedelige by vært åsted for bruk av eksplosiver – «bombesprengninger» skriver Steigan. Gamle håndgranater fra Balkan fremheves i Steigans egen kilde Sydsvenskan – og skytevåpen. Steigan spør «Hva er det som gjør at denne søvnige byen plutselig er blitt den voldeligste i Norden?». Snedig nok avslutter han artikkelen uten «ferdig svar», men det han systematisk forutsetter er at årsaken har med innvandring å gjøre. I ekkoet av den i media utdøende Max Hermansen, under mellomtittel «Elefanten i rommet», slår han fast; «Det offisielle synet i Sverige, og det eneste synet som er sosialt akseptert, er at svensk innvandringspolitikk er en suksess og at den ikke fører til store problemer. Når det så oppstår problemer allikevel, snakkes det helst ikke om det.»

Gangen i Steigans fortelling er altså at en egentlig «velordnet» by er nedbrutt i vold som følge av problemer med innvandring som ingen kritiserer. «Men sjøl om rapportene er rensket for den typen opplysninger, så går det indirekte fram at de fleste bombe- og skyteepisodene har med innvandrermiljøer å gjøre.» skriver han. Før han endelig kan utpeke muslimene som problemenes kjerne ved henvisning til politiets dialogarbeid i Rosengård; «Politiet hadde neppe drevet dialog i de religiøse sammenslutningene hvis det ikke handlet om problemer i noen av de muslimske innvandrermiljøene. I forbifarten nevnes det også noe om en æreskultur.»

«Følg pengene» er et analytisk motto Steigan har brukt som jeg selv liker. Men i Malmø trenger vi ikke følge pengene. Her har vi muslimer og «æreskultur» vi kan følge! Og med muslimer for øye går Steigan metodisk inn i en vedvarende «debatt», eller trend, som følger, om ikke mer presist forfølger muslimer. Det er derfor ikke et poeng for Steigan at politikilden viser til religiøse sammenslutninger og foreninger som sine partnere mot sosiale problemer, altså at politiet samarbeider med de kulturelle samfunnsinstitusjonene, mens det er et poeng at «æreskultur» koblet til «de muslimske innvandrermiljøene» er nevnt «i forbifarten». Og denne forklarer bombene!

Steigans nye venner
Steigan bryr seg neppe så mye om sosiale forhold i Malmø. Han har en innvandringskritisk agenda. Den ellers kjente materialisten og kapitalismekritikeren bryr seg således med muslimer for øye ikke et fnugg med hvordan et kriminelt marked kan oppstå, hvilke sosiale forhold kriminalitet rekrutterer fra og hvordan kriminell organisering leder til at folk angriper hverandre. Steigans Malmø er redusert til et kaos av bomber og muslimer med «æreskultur» og det er akkurat det bildet han ønsker å skape. Han er i så måte ikke den første som avlegger Malmø og Rosengård en visitt. Frp sendte for noen år siden en hel delegasjon til Rosengård i propagandaøyemed. På diverse islamofobiske og eurabia-inspirerte medier er Malmø et vanlig tema. Som Steigan opponerer de mot en påstått fortielse fra de «politisk korrekte». Hvor nær Steigan er disse miljøene metodisk sett er forstyrrende.

For Steigan og hans nye venner er neppe positive nyheter om Malmø spennende. Kriminaliteten i Malmø har for eksempel sunket i 5 år på rad, og registrert kriminalitet i 2014 var lavere enn i 1996.

80 % av innbyggerne i Malmø føler seg trygge ifølge en nyere undersøkelse. Mulig de kjeder seg.

Hva man kan se og ikke se i Malmø
Positive utviklinger til tross, Malmø har så klart sitt å stri med. Og Malmø har neppe vært en bare kjedelig og velordnet by. Malmø er en relativt stor havneby som kan være inngangsport for det meste, nær København og kontinentet, en by hvor det ikke er utenkelig at det utvikler seg et kriminelt marked. På 1990-tallet ble byen påvirket av organisert kriminalitet da rivaliserende MC-organisasjoner med base i København etablerte seg der. Utviklingen av et kriminelt marked har angivelig hatt negativ påvirkning på flere lokalsamfunn. I deler av byen er arbeidsledigheten skyhøy. Slike materielle fakta bør være grunnleggende om man virkelig vil analysere problemer i Malmø. Men ikke for Steigan og hans nye venner.

For noen år siden gikk en rasistisk seriemorder løs i Malmø og terroriserte hele byen. I sin egen forestillingsverden forsvarte han vel en «svensk kultur». I 2014 ble Malmø og andre svenske byer rammet av en fascistisk inspirert voldsbølge.

8. mars 2014 lyktes nazister i et angrep på antirasistiske og feministiske aktivister nært å drepe en aktivist. Etter dette fikk den antirasistiske aktivismen i Malmø og hele Sverige et gjennombrudd. De store antirasistiske demonstrasjonene og annen sosial aktivisme viser et solidarisk Malmø. Et Malmø der folk bryr seg om hverandre.

Steigan var altså i Malmø for en del år siden, og husker en velordnet, kjedelig by. Jeg har ikke vært i Malmø, men kona mi var der i fjor. Da møtte hun en hyggelig innfødt som var med i en kriminell gjeng på 1970-tallet og som sa at det alltid hadde vært mye kriminalitet i Malmø. Hun møtte også en annen, mindre hyggelig svenske som kastet fulle ølbokser etter feministdemonstranter i Malmøs gater. Ellers husker hun en trivelig by. Hva man kan, og ikke kan, legge merke til i Malmø!

Påls rette adresse
Påls rette adresse er islamofobiens kaklegård.

 

 

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.