28. august, Oslo:
En gruppe tyrkere, samlet under Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon, hadde en markering til støtte for demokratiet i Tyrkia. Markeringens uttalte mål var å fordømme det militære kuppforsøket i Tyrkia 15. juli, og forebygge feilinformasjon som spres om Tyrkia.
Demonstrasjonen fikk bidrag fra blant andre en av mine partifeller, Yousuf Gilani, varaordfører i Drammen, som holdte en appell med forklaring om at ”markeringen var en tverrpolitisk markering for demokratiet med representanter fra alle partier, der mitt budskap var fred og forsoning med tydelig avstand fra kuppmakerne”.
Dette var det han skrev privat til meg da jeg varslet ham om at han sannsynligvis hadde tatt feil av markeringens mål.
Han sa også at han hadde gjort sin research, og hadde funnet ut at markeringen ikke var til støtte for Tyrkias president Erdoğan, men til støttet for den demokratisk valgte regjeringen i Tyrkia. Det samme som leder for Tyrkiske Foreningers Hovedorganisasjon (Hatice Lük Elmacıoğlu) sa i et intervju på Dagsrevyen.
LES OGSÅ: Demokrati, men bare for våre egne
28. august, Gaziantep, Tyrkia:
Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan holder en tale i Gaziantep i Sørøst-Tyrkia samme dag. I NRK sin sending blir markeringen i Oslo nevnt som en markering til støtte for Erdoğan, der Erdoğan sin i Gaziantep-tale blir vist først. Dette er ikke tilfeldig.
Oslo-markeringen og en rekke andre markeringer i Europa der det finnes større tyrkiske diasporaer har vært planlagt til støtte for Erdoğan og hans regime flere ganger bare siden 15. juli. Dette har Gilani tydeligvis ikke fått med seg i sin research.
Merk også at det er noe symbolsk med at Erdoğan holder talen i Sørøst-Tyrkias største by, Gaziantep. Sørøst-Tyrkia er der kurdere flest bor i Tyrkia. Husk at regimet i Tyrkia har forvandlet byene i sørøst fra levende byer til krigsområder for ikke så lenge siden, som blant annet Kristin Solberg i NRK har vist oss i URIX og i sine reportasjer.
LES OGSÅ: Norske politikere i demonstrasjon for Erdogans udemokratiske politikk
7. juni og 1. november, valg i Tyrkia:
Det kan hende at markeringen i Oslo ikke var bevisst for støtte til Erdoğan, men, som både Gilani og tyrkiske hovedorganisasjonens leder Hatice Lük Elmacıoğlu sa, bare til støtte for en demokratisk valgt regjering og for å fordømme kuppforsøket.
Da må vi først se hvor demokratisk valgene var og hvor legitimt sittende regime egentlig er. Så må vi ta en titt på kuppforsøket for å forstå det som fordømmes.
Valgene 7. juni og 1. november i Tyrkia, samt prosessen for å danne en regjering etter 7. juni var langt fra demokratiske. Bare for å nevne noen momenter:
- AKP fikk mer enn 80% av mediedekningen. Resten ble fordelt på opposisjonspartiene.
- Flere og flere journalister og aktivister ble fengslet. Tyrkia ble verdensmester i antallet journalister i fengsel.
- Det ble såpass mange angrep, særlig på fredssamlinger og HDP (partiet med kurdiske røtter), at mange taler og markeringer ble kansellert.
Listen er en god del lengre, men plassen er begrenset. Det som er kanskje viktigst å se her er at HDP overrasket med å komme over den skyhøye sperregrensen og kostet president Erdoğan hans drøm om å endre det politiske systemet fra det gjeldende parlamentariske systemet til et presidentstyre. Da begynte Tyrkias nåværende mareritt av terrorisme og borgerkrig og krig og polarisering. Og beskylding av kurdere.
Er ikke det litt merkelig at nesten alle IS selvmordsbombere tar som mål HDP-samlinger, kurdere, akademikere og fredsaktivister?
Kan vi virkelig si at valgene var rettferdige, frie og demokratiske? Tja… Kan vi si at noe er endret til det bedre nå, at det ikke er over 90 000 som er forfulgt etter kuppforsøket, at journalistene og aktivistene har fått amnesti?
Så hva slags demokrati var Oslo-markeringen til støtte for?
LES OGSÅ: Militærkupp i Tyrkia: Hvorfor kommer støtten til demokrati først nå?
15. juli, kuppforsøket i Tyrkia:
Det er faktisk mer som har skjedd og skjer fortsatt, som tyder på at sittende regjering ikke er legitim. Dette er så tydelig at det er litt pinlig å ikke se det.
Presidenten i Tyrkia er litt som kongen i Norge: Et symbol uten reel politisk makt. Det er nettopp det Erdoğan prøver å endre.
Så Erdoğan skal egentlig ikke blande seg i politikk, ikke holde taler for AKP eller et politisk parti, ikke ta politiske avgjørelser, ikke dirigere parlamentet på noen måte.
Ser det sånn ut?
Så hva skal vi kalle nåværende regimet for? Jeg liker det Ali Sirmen skrev 19. Juli 2016 i Cumhuriyet, en av Tyrkias opposisjonsaviser:
”Ja, kupp bidrar ikke til demokratiet. De skader demokratiet. Men det gjelder ikke bare for militære kupp. Det gjelder like mye for sivile kupp.”
15. juli var det to kuppmakere som kjempet for makten. Den ene kuppmakeren vant overfor den andre, og fortsetter å kuppe staten og presidentskapet åpent og tydelig: Et de facto presidentstyre er innsatt i strid med grunnloven. Staten er tatt med makt. Det sivile kuppet er vellykket så langt.
Så hvilket kupp var det Oslo-markeringen og Gilani skulle fordømme?
28. august, tilbake til Gilani og markeringen:
Noe Gilani skrev som forsvar er at ”hat avler hat”. At han foretrekker forsoning. Jeg trenger å sende en klar og viktig beskjed til Gilani:
Jeg vet ikke om du mener at sånne som meg kommer litt for hardt ut mot deg og markeringen, men husk kjære Gilani, kritikk er ikke hat.
Og samme beskjed til de som arrangerte markeringen: Et av de uttalte målene var å forebygge vestens svartmaling av Tyrkia. Kritikk er ikke svartmaling.
Teksten publiseres også i Drammens Tidende
