Ifølge en irsk spørreundersøkelse er 69 % av irene bekymret over reguleringsavtalene TTIP og CETA siden de føler at de ikke vet nok om hvordan de vil bli påvirket av dem. Et enda større flertall, 74 % av de spurte, mener irske velgere bør ha muligheten til å akseptere eller forkaste slike avtaler.
LES OGSÅ: Motstand mot EØS, TTIP og TISA som arbeiderkamp
Unge og kvinner mest skeptiske
TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en reguleringsavtale som angår blant annet handel, produkt- og lovstandardisering, investeringer og under hemmelige forhandlinger mellom EU og USA. CETA (Comprehensive Economic and Trade Agreement) er en lignende avtale mellom EU og Canada.
I begge tilfellene er skepsisen til avtalene størst når det kommer til aldersgruppen 18-24 år, blant kvinner og de som driver landbruk. Færre blant høyinntektsgrupper ønsker folkeavstemning.
LES OGSÅ: TISA og TTIP: Konsernmakt versjon 2.0
Ureversibel privatisering
De hemmelige forhandlingene til TTIP og CETA, og deres beslektede avtale TISA og TPP, har gjort sitt for å vekke skepsis i befolkningen. Det meste man vet om avtalene kommer fra lekkasjer fra blant andre Wikileaks. Disse har avslørt at utenlandske selskaper skal kunne saksøke stater om de føler deres framtidige profitt har blitt kompromittert på en måte som går imot avtalen, at privatisering av offentlige tjenester ikke skal kunne reverseres, at det blir vanskelig eller umulig å la offentlig sektor ta seg av nye oppgaver, og andre ting som har fått aktivister og bekymrede personer til å reagere kraftig. Reguleringsavtalene har blitt møtt med store protester, seinest på Demokratenes landmøte i går.
LES OGSÅ: Utenriksdepartementet sprer feilinformasjon om TISA til kommunene
At britene stemte for å gå ut av EU har gjort at mange ser nok et skjær i sjøen for gjennomføringen av TTIP. Likevel er toppene fra både USA og EU innstilt på at avtalen skal gjennom før året er omme. Optimismen følger en lang rekke spådommer om en rask ferdigstilling av avtalen. Da forhandlingene begynte i 2013 mente representanter for partene at de skulle klare det innen 2015.
At Storbritannia går ut av EU betyr høyst sannsynlig at de heller ikke kan være en del av en TTIP-avtale. USAs utenriksminister, John Kerry, mener en snarlig reguleringsavtale mellom USA og Storbritannia kan legge press på EU. En slik avtale vil møte store protester da Labours nye lederskap allerede har vært negative til TTIP og har stilt spørsmål angående den sitende regjeringens legitimitet og bedt om gjenvalg.
Presidentkandidatene for de to store partiene i USA, Donald Trump og Hillary Clinton, har uttrykt seg som motstandere av TTIP, men flere har uttrykt skepsis til hvor forpliktende utspillene er.
For at Norge skal bli medlem av TTIP og TISA må det nok være 3/4 flertall for dette i Stortinget. Mulig at man prøver å fremstille avtalene som mindre omfattende slik at avtalene kan bli vedtatt med kun 50% flertall i Stortinget. Slik det ligger an til nå kan det godt hende at avtalene ikke er klare til signering før etter sortingsvalget i 2017. Det inngir et visst håp. Får man valgt inn tilstrekkelig med antall motstandere i Stortinget er det mulig å kunne stoppe avtalene. Eventuelt vil tilslutning til TTIP og TISA måtte skje via EFTA, og da vil man også være avhengig av at Island sier ja til galskapen.