Men gudene mine får de aldri

Odin og Gunnlød. Av Johannes Gehrts.

Soldiers of Odin og nazistiske grupperinger klamrer seg til norrøn mytologi, men den gamle gudelæren står i grell kontrast med deres mål og aksjoner. De burde heller brukt Quisling.

Torbjørn Monsen
Om Torbjørn Monsen (25 artikler)
Torbjørn Monsen journalist bosatt i Sør-Varanger.

For mange år siden, da jeg først begynte å lære å lese hadde jeg en veldig god motivasjon. Det var en tynn liten bok jeg hadde funnet i en av bokhyllene hjemme. Den het Odin den enøyde, og andre norrøne guder og kjemper, og er skrevet av Anders Havnelid. Det som først og fremst tiltrakk meg ved den boken var selvsagt bildene. Jeg var et lite barn som ikke kunne lese enda, men jeg visste hva jeg syntes var gøy, og de litt karikerte, men møysommelige og detaljrike, bildene av guder og troll fra vår gamle gudelære passet perfekt.

Etter det fortsatte jeg å lese og sette pris på den norrøne mytologien, og leste blant annet serien Vår gamle gudelære av Tor Åge Bringsværd gjentatte ganger. Jeg er vel fremdeles litt av den oppfatningen at de som ikke presenterer ungene sine for disse bøkene har gjort seg skyldig i en slags unnlatelsessynd. Så var det Peter Madsens satiriske tegneseriehefter Valhall. Men den beste boka – boken over alle bøker – var og er Den eldre Edda. Jeg er ikke religiøs, men disse historiene om guder og helter er noe jeg har vokst opp med, dette er mine guder. Og nå er det noen ignorante fjols som gjør krav på dem.

LES OGSÅ: Soldater i gatene i fredstid – et fascistisk prosjekt

Quisling passer bedre enn Odin
Gruppen Soldiers of Odin har gått gatelangs og skremt innvandrere en stund nå, tilsynelatende i den forvillelse at dette har noe med den norske kulturarven, og spesielt den norrøne mytologien, å gjøre. Rasisme og fremmedfrykt er selvsagt ikke nye problemer i Norge. De har vært der en stund, som i de aller fleste samfunn, men den er ikke særegen for den opprinnelige åsatroen. Snarere tvert imot. Odin selv var en pragmatisk gudekonge som var vant til å omgås jotner på de fleste måter folk kan omgås på, og lærte seg seid (trolldom) av Frøya, en gudinne fra en gudeslekt æsene hadde vært i krig med. Blandet blod hadde han også gjort med en jotun, den gangen med Loke, som han hadde møtt i sin ungdom da han hadde vært på en slags ryggsekktur i Jotunheimen. De to hadde slått seg løs i Lokes daværende hjemtrakter og fått sansen for hverandre, noe som resulterte i at Loke slo seg ned i Åsgard. Ikke at Loke var noen spesielt hyggelig fyr, og ved Ragnarok skulle han virkelig slå seg vrang, men han gjorde gode ting også, og ble blant annet mor til Odins hest Sleipner. Når det er sagt var ikke Odin noe dydsmønster heller, helgnene kom først med kristningen. Poenget er at en gruppe som vil «holde Norge rent» burde valgt seg et annet forbilde enn Odin. Quisling hadde passet bedre.

Så hvorfor er det da slik at grupper med tvilsomt tankegods prøver å gjøre krav på åsatroen? Et annet eksempel som kan nevnes er jo den nazistiske banden Vigrid, med navn etter Vigrid-vollen. Vigrid-vollen var stedet der det endelige slaget mellom guder og jotner skulle stå (parallellen til nettstedet Gates of Vienna er skrikende). Vel, det kan ha flere grunner. Grupper som ønsker å beholde «Norge for nordmenn» vil vel gjerne holde fast i noe rotnorsk, og vender seg mot den norrøne mytologien som inspirasjon. Dette er også kjent fra de fascistiske bevegelsene i Tyskland og Italia, samt den politiske filosofien til den lugubre russiske tenkeren Aleksandr Dugin. Dette er farlige tanker fordi drømmen om en imaginær svunnen fortid, utopisk for noen om dystopisk for andre, altfor lett kan føre til hat og vold mot mennesker som ikke passer inn i de respektive drømmesamfunnene. Typisk utlendinger og etniske minoriteter, men også gjerne homofile. I usikre tider er det forståelig at folk blir redde og har behov for et ankerpunkt, men enkelte reaksjonsmønstre og gruppedannelser er helt klart og definitivt uakseptable.

LES OGSÅ: Soldiers of Odin bytter navn til Kvinnefronten

En kulturarv for alle
For resten av oss er det nødvendig å ta til motmæle. Jeg mener det er viktig å ta tilbake den norrøne mytologien fra fascistenes favn, ikke først og fremst fordi jeg er så glad i den, men fordi den er en sentral del av den skandinaviske kulturarven. Det trenger ikke være så vanskelig, for motstanderne denne gangen tar navnet sitt fra en ultranasjonalistisk bande fra Finland. Det skal ikke så mye graving til for å virke smartere enn nasjonalister som navngir seg på engelsk etter hovedguden i religionen til et folk som har okkupert landet deres frem til 1809 da gikk de inn under russisk overherredømme. Selvstendig ble Finland først i 1917. I Finland står man mot soldatene gjennom gruppen Loldiers of Odin, i Bergen har man tatt opp kampen gjennom opprettelsen av en motgruppe mot både dem og de mer logisk hetende Sønner av Odin, som kaller seg Døtre av Frøya. Et glimrende navnevalg med tanke på at kjærlighetsgudinnen var av vane-ætt.

I Håvamål (Den høyes (Odins) tale) står det om hvor viktig det er med gjestfrihet og høflig fremferd mot gjester. Mest kjent er kanskje disse ordene:

Eld han tarv
som inn er komen
og om kne kulsar.
Til mat og klede
den mann hev trong
som hev i fjell fari.

Her kan tilføyes noen ord hele Europa burde ta bedre til seg:

Eg råd gjev deg,
Loddfåvne,
råd du take,
nyttig om du nem, god om du gaumar:
gøy ikkje mot gjest
som hund ved grind,
tak imot trengande mann.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

1 kommentar på Men gudene mine får de aldri

  1. AvatarOve Knutsen // 2016-04-24 kl 01:23 //

    Odin ville ha gitt disse jyplingene en solid omgang.

Kommentarfeltet er lukket.