Brasil på randen av statskupp?

Lula and Dilma. Foto: Roberto Stuckert Filho / Presidência da República

Korrupsjonsbefengte politikere fra høyresida vil velte regjeringa med anklager om korrupsjon. I kamp mot krefter som støttet Brasils forrige militærdiktatur frykter venstresida et statskupp.

Vilde Haugsnes
About Vilde Haugsnes (1 Articles)
Vilde Haugsnes har en bachelorgrad i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og er nå leder for Latin-Amerikagruppene i Norge. Har bodd tilsammen 3 år i Brasil.

Brasil er inne i en av sine største politiske og økonomiske kriser noen sinne. Landet er rystet av en av verdens største korrupsjonsavsløringer og presidenten er for tiden under rettsprosess for riksrett. Millioner av brasilianere tar til gatene for å demonstrere, noen for riksrett mens andre er på gata for demokratiet og mot statskupp.

Den 13. mars ble det meldt om store demonstrasjoner i Brasil. «Folket mot Dilma» kunne vi lese i flere mediekanaler. Høyresida i Brasil var på gata med god støtte fra flere av landets største TV-kanaler. Høyresidas demonstrasjoner var typisk litt hvitere og litt rikere enn den gjennomsnittlig brasilianer. Flere paroler stod fram i demonstrasjonene, enkelte gikk så langt som å kreve militærdiktaturet tilbake, men hovedbudskapet hos demonstrantene sto klart: umiddelbar avsettelse av sittende president Dilma Rousseff fra arbeiderpartiet Partido dos Trabalhadores (PT).

Folket både for og mot
Avisoverskriftene i de store mediehusene var tydelige: «Folket mot Dilma». Er det egentlig så enkelt? Fredag 18. mars var det på ny store demonstrasjoner, denne gangen var det venstresia som organiserte seg. De samlet seg under bannere som, «não vai ter golpe – det blir ingen statskupp» og «ja til demokratiet».

Foto: Ingrid Fadnes

Foto: Ingrid Fadnes

I São Paulo, Brasils største by og økonomiske hovedstad, deltok Astrid Fadnes fra Latin-Amerikagruppene på demonstrasjon den 18. mars. Hun forteller om et stort mangfold blant deltakerne. Både folk fra ulike politiske partier, fagforeninger, sosialistbevegelsen og universiteter gjorde seg synlige under hver sine bannere. Det framsto som tydelig at folk demonstrerer av ulike motiver. En stor andel støtter PT og uttrykker en direkte støtte til den sittende regjeringen. En minst like stor andel av demonstrantene støtter ikke nødvendigvis PT og regjeringens politikk, men møtte opp for å forsvare demokratiet og vise motstand mot den konservative høyresida og det flere mener er illegitime krav. Det som samler store deler av venstresida i Brasil i dag er frykten for et mediekupp fra høyresida, og spesielt den delen av høyresida som ønsker militæret velkommen tilbake i maktposisjon, får folk til å protestere. Militærdiktaturet i Brasil ble avsluttet i 1985, og Brasil demokratiske politiske system er enda ungt.

Les også om Sipo Cortado som prøver å demokratisere gjennom å okkupere land: Demokratisering gjennom okkupasjon

Hendelsene opp mot demonstrasjonene
Brasil har siden 2014 nøstet opp i landets største korrupsjonsskandale som har fått navnet “Lava jato” – “Operasjon bilvask”. Innblandet her er landets største oljeselskap Petrobras, som sammen med flere byggeselskaper har underslått enorme summer. Flere høytstående politikere og næringslivstopper er også involvert. President Dilma Rousseff er også beskyldt for å ha kjent til underslagene, men hennes rolle er under etterforskning og ennå uklar. I begynnelsen av mars ble også tidligere president Luiz Inacio Lula da Silva, kjent som bare “Lula”, tatt inn til avhør i saken. En rekke politikere fra høyresida er også involvert i denne skandalen. Korrupsjonsskandalen har så langt nærmere 200 på listen over mistenksomme, og de innblandede er representert fra hele partiskalaen.

I desember 2015 meldte stortingspresident Eduardo Cunha starten på riksrettsprosess av presidenten, dette kort tid etter at det ble startet korrupsjonsetterforskning av Cunha selv. Da Cunha truet med tiltale mot Dilma Rouseff kom det som et resultat av at han ble satt under etterforskning. ”Setter dere i gang etterforskning om meg, leverer jeg inn forslag om en riksrettsprosess av presidenten Dilma”, sa Cunha til kongressen. Presidenten lot seg ikke presse, og slik startet denne politiske heksejakten.

Allerede i 2015 startet demonstrasjonene både til støtte for og mot riksrett av presidentene. Men, mange stiller seg spørsmålet om det finnes grunnlag for å gå til riksrett. Ut fra det som er bevist til nå er grunnlaget meget tynt. For at Dilma skal stilles til riksrett må hun ha begått noe kriminelt. PT er dypt innblandet i korrupsjon, men det ropes varsko fra venstresida at kravet om riksrett er et politisk spill for å bli kvitt partiet. Det er dette politiske spillet fra høyresida, i allianse med de store mediemogulene, som får brasilianerne til å rope varsko om et mulig statskupp. Under venstresidas demonstrasjon stod det skrevet på en av parolene: “Nei til et nytt 1964”, året som markerte starten på Brasils 20 år lange militærdiktatur.

Politisk selvmotsigelse
Selvmotsigelsene er klare i Brasils politiske farvann. Flere av politikerne som vil sette presidenten og Lula til veggs, har selv svin på skogen. For eksempel venter 36 av de 65 medlemmene av riksrettskomiteen selv på rettssak. Fem av riks-rettskommisjonens medlemmer er også under etterforskning i korrupsjonsskandalen. Dette inkluderer høyrekonservative Paulo Maluf som alt er blitt dømt for pengevasking i Frankrike, og for tiden etterforsket av Interpol. I fjor ble det funnet fem hemmelige kontoer i Sveits med store pengebeløp tilhørende Eduardo Cunha, og pengene er trolig fra bestikkelser. Opposisjonens presidentkandidat, Aécio Neves, er blitt nevnt flere anledninger som innblandet i korrupsjonsskandalen, også visepresident Michel Temer fra PMDB, som ville overtatt for Rousseff om hun ble avsatt, er også anklaget for å være innblandet i korrupsjon.

Dommer i den føderale domstolen, Sergio Moro, er av mange blitt sett på som en folkehelt for sine etterforskninger av den politiske eliten, deriblant Lula. Moro lakk nylig et lydopptak av en veldig vag samtale mellom Rousseff og Lula. Lydopptaket hadde enda ikke vært igjennom en juridisk prosess da det ble delt av blant annet Globo (Brasils største mediehus), og fremstilt som avslørende innhold. Det var tydelig at Moro gjennomførte dette av personlige politiske årsaker, og ikke med juridisk grunnlag.

Dager i forveien mistet Moro retten til å videreføre saken mot Lula. Dette fordi PT og Rousseff strategisk ville innsette Lula som minister i regjeringen. I posisjon som minister ville Lula få immunitet og saken hans ville blitt overført til høyesterett. Det spekuleres også i at lekkasjen av lydopptaket var gjennomført etter at Moro alt hadde mistet det juridiske ansvaret for prosessen. Lulas utnevnelse som minister ble fort annullert. Dommer Itagiba Catta Preta Neto som fratok Lula muligheten til å ta plass i regjeringen, hadde få dager tidligere publisert bilder av seg selv på facebook hvor han deltok på en demonstrasjon mot regjeringen.

Alle disse indikasjonene reiser nå spørsmål om hvor reelle de juridiske etterforskningene og riksrettsprosessen som pågår i Brasil faktisk er. Om man ser nærmere på prosessene er det lett å lure på om ikke mye av dette bare er unnskyldninger fra høyresiden for å få avsatt den folkevalgte presidenten, på en måte som fra utsiden oppfattes som legitim. Media har også en betydelig rolle i det politiske spillet som foregår i Brasil. Høyresiden får god hjelp fra de største mediehusene i Brasil, som det  mektige tv-imperiet Globo som har ført en klassebasert motstand mot PT over lang tid.

Les mer om Dilma Rousseff og PT: Stanken av Brasiliansk partipolitikk

Den fjerde statsmakt – en alliert av høyresida
I den pågående politiske konflikten, er de store mediehusene utvilsomt en brikke for høyresidens kamp for riksrett. Et klassisk eksempel er at de underrapporterer fra venstresidas demonstrasjoner, mens regjeringsmotstanden får bred dekning og skaper dermed et bilde av “Folket mot Dilma”. Flere av Globos mest anerkjente nyhetsreportere publiserer også til daglig på sine Twitterkontoer bilder og kommentarer mot PT og presidenten. Også de fleste store avisene i Brasil, samt nyhetsmagasinene bruker stor plass på motstand mot både Rousseff og Lula. Det er en påfallende stillhet i media om det kommer informasjon om høyresidas innblanding i korrupsjon, slik som torsdag 24. mars da konstruksjonsselskapet Odebrecht publiserte en lista over politikere som har mottatt penger fra selskapet. På den lista figurerte flere av høyresidas kongressmedlemmer, men dette ble ikke ansett som viktig nok å rapportere om for verken avisa Folha de São Paulo, eller TV-giganten Globo.

Det kan være at verken Dilma Rousseff eller Lula da Silva er uskyldig i korrupsjonssaken, men de fortjener begge en uavhengig og rettferdig etterforskning. Den politiske og økonomiske krisa Brasil er inne i skyldes en dyp og altomfattende korrupsjon, samt manglende konsensus på hvordan denne kan løses. Det som bør stå helt sentralt i Brasil nå er prosessene rundt riksrettssaken og krav om en uavhengig etterforskning.

Foto: Ingrid Fadnes

Foto: Ingrid Fadnes

”Globo oppfører seg som et politisk parti”, hevder den brasilianske forskeren Sylvia Moretzsoh. Bekymringen til Moretzsoh, et ekko av påstandene til venstresida, er at situasjonen i dag kan sammenlignes med situasjonen i 1964 da den Brasils elite, sammen med militæret og media på “ærefult” vis bekjempet den korrupte venstresideregjeringen. Ett år etter militærkuppet ble TV-Kanalen Globo grunnlagt av styresmaktene. Siden kanalen ble skapt har den vært, og er fremdeles, et talerør for landets elite med monopol på hele landets TV-apparater.

I 1964 førte kuppet landet inn i en periode på 20 år med et voldelig militærdiktatur. Fagforeninger, partier på venstresida, urfolk, bønder og studenter ble hardt undertrykt. Bekymringen til venstresida i Brasil er reell, for hva vil skje om høyresida faktisk vinner fram med kravet om riksrett?

Skrevet med innspill fra Ingrid Fadnes og Astrid Fadnes

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Comment on Brasil på randen av statskupp?

  1. Kristian Larsen BredalKristian L. Bredal // at // Reply

    Bra at det blir oppmerksomhet om dette! Democracy Now hadde også nylig en sak om dette kuppforsøket: http://www.democracynow.org/2016/3/24/glenn_greenwald_brazils_democracy_is_under

Leave a comment

Your email address will not be published.


*