Kvelden 15. Juli 2016
Eksakt ett år siden, 15. Juli 2016, fikk folk vite at et kuppforsøk var i gang i Tyrkia. Det skjedde en fin fredagskveld der gatene var fylt med mennesker på jakt etter fredagens og helgens gleder etter en arbeidsuke.
Før grålysningen dagen etter, hadde en definitivt sunn og frisk president Recep Tayyip Erdoğan kontaktet TV-kanaler via en smarttelefon, og hadde etterhvert tatt makten tilbake.
Hvem det var som stod bak kuppforsøket, og om det var planlagt eller i hvert fall delvis kontrollert av Erdoğan ble diskutert mye siden.
Ifølge regimet var det den USA-baserte predikanten Fethullah Gülen som sto bak kuppforsøket.
Et nytt ord, ”FETÖ”, ble fort skapt i det tyrkiske språket: ”Fethullahçı Terör Örgütü”, ”Fethullah-ist terrororganisasjon”. Enda en fiende. Enda en terrororganisasjon etter det kurdiske PKK som var regimets mest populære terrororganisasjon frem til kuppforsøket.
Hva har skjedd siden kuppforsøket
La oss se nærmere på hva som skjedde etter kuppforsøket og se om vi kan tyde skriften på veggen om hvem det er som har tjent på det.
Listen er betydelig (kilder: det tyrkiske statlige nyhetsbyrå Anadolu Ajansı og BBC Tyrkia):
- Over 41 000 fengslet. Tilsvarende borgere av en hel by for mange europeiske småbyer.
- Flere enn 30 000 akademikere har blitt sparket, om lag 20 000 av disse har mistet sin ansiennitet og opparbeidede rettigheter, samt retten til å bli gjeninnsatt og ansatt i offentlige stillinger. Åtte ganger antallet akademikere i store universiteter som Stanford eller Yale.
- Over 115 000 tjenestemenn fjernet. Tilsvarende å sparke alle myndigheter i Bulgaria.
- Mer enn 135 000 arrestert. En god del flere enn ALLE arresterte i europeiske land (inkludert Tyskland, Storbritannia og Frankrike).
- Mer enn 4 000 dommere og statsadvokater avskjediget. Tilsvarende fire ganger ALLE dommere og statsadvokater/anklagere i England og Wales tilsammen.
- Flere enn 150 medieinstitusjoner stengt. Over 10 000 journalister har mistet jobbene sine. Nesten det samme som ALLE journalister i Norge eller Finland.
- Flere enn 140 journalister fengslet. Flere enn de tre verstinger i verden samlet, dvs. mer enn Kina, Iran og Egypt kombinert.
- Flere enn 40 000 lærere fjernet fra sine stillinger. Nesten like mye som alle lærere i et land på størrelse med Norge eller Irland.
- Flere titalls parlamentsmedlemmer er fengslet (flest fra det tredje største opposisjonspartiet i Tyrkia, HDP, med opprinnelse i det kurdiske folket, inklusive HDP sine ledere), og 90 folkevalgte borgermestre fra HDP er fengslet opp og erstattet med ikke-folkevalgte forvaltere i stat og kommuner. Tilsvarende alle stortingsrepresentanter og kommunale folkevalgte ordførere fra Høyre.
- Områder med kurdisk majoritet i Sørøst-Tyrkia ble jevnet med jorden under et påskudd av å bekjempe terrorisme, med hundrevis av sivile (inklusive barn og kvinner) drept, og millioner ble skremt på flukt fra hjemmene sine. Et område på størrelse med hele Østlandet, og med et folketall som er omtrent fire ganger Østlandet.
- Permanente unntakstilstander er innført flere steder, og alle sivile rettigheter annullert. Særlig i Sørøst-Tyrkia, men ikke bare der.
- Folkeavstemningen i april om grunnlovsendringer foreslått av dagens regime, og som ble gjennomført under unntakstilstand, ble allikevel en skuffelse for makthaverne, ved at støtten fra folket ble meget knapt (ca. 51% stemte for), og til og med det ble satt i tvil av OSSE (Organisasjon for Sikkerhet og Samarbeid i Europa) og observatørenes klare beskjeder om at valget var verken fritt eller rettferdig. Det ble et større spørsmål om legitimiteten også fordi tellereglene ble endret etter at telling av stemmene var i gang.
- Nylig ble det nest største opposisjonsparti CHP sitt parlamentsmedlem fra Istanbul fengslet. Han startet historiens lengste og største politisk protesttog fra Ankara (hovedstaden) 15. Juni 2017 til Istanbul (største byen), som varte i 24 dager og over 430 kilometer, og samlet millioner.
- Nå sist (5. Juli) er representanter fra Amnesty (inklusive leder av Amnesty i Tyrkia, Idil Eser), representanter fra Helsinki-komiteen, flere menneskerettsaktivister og to utenlandske instruktører arrestert under et kurs de holdte om digital sikkerhet. Imens protesttoget for rettferdighet var underveis.
- I dag lørdag er det den 129. dagen til Nuriye Gülmen og Semih Özakça sine sultestreiker. De streiker for å få tilbake sine stillinger og retten til å praktisere sine yrker. Helsetilstanden til begge er kritisk, men staten tillater kun sjekk på om de er i live eller ikke. Kynisk er det.
- En delegasjon fra flere land reiste til Tyrkia som observatorer i rettssaken mot to journalister, brødrene Ahmet og Mehmet Altan. Jørgen Lorentzen fra Norsk PEN og Stiftelsen HEDDA beskrev rettsprosessen i hans kronikk 21. Juni i Aftenposten som ”rettslig galskap”. Ahmet altan, i hans forsvar, beskrev det som ”juridisk porno”.
Skriften på veggen
Vi vet ikke sikkert hvem det er som står bak kuppforsøket, men det er ingen tvil om hvem som tjente på det og at forklaringene fra tyrkiske staten har altfor mange hull. Og det er ingen tvil om at NATO-landet Tyrkia sitter med en regjering som har en utfordring med sin legitimitet, særlig etter folkeavstemningen.
Det er heller ikke noe tvil om at Europa ble tatt på sengen nok en gang. Vi har ikke lært å lese skriften på veggen. Ennå. I Balkan-krigen skulle vi vente og være sikre lenge etter at grusomhetene var tydelige. Det som skje i Tyrkia er minst like synlig nå. Vi har sett debatter, intervjuer og programmer på NRK, særlig i forbindelse med grusomheten og Aleppo-lignende ødeleggelsene i Sørøst-Tyrkia som bl.a. NRK-journalist Kristin Solberg viste i et TV-program.
Europa dagen etter 15. Juli
Europa kondolerte og tok avstand fra terror og kuppforsøket med en gang. Som vanlig kan man si, men i en uvanlig situasjon, der mange spørsmål rundt kuppet fortsatt ikke var besvart. Kuppforsøket ble fulgt av det som må kalles en rensing like etter og er lettere sammenlignbart med riksdagsbrannen i Hitlers Tyskland.
Mange forklarte Europas litt naive holdning med flyktningavtalen EU hadde inngått med Tyrkia. En avtale som i sin tid var med på å legitimere det tyrkiske regimet (og satte alle demokratiske tyrkere i en vanskelig situasjon), en avtale som fanget Europa i en ganske svak og underdanig stilling (som fortsatt er tilfelle), og som attpåtil gjorde slaver av de fleste syriske flyktninger i Tyrkia.
Det er verdt å ta en titt på historie i Søndagsrevyen 18. Juni 2017 på NRK 1 om Omar, en syrisk flyktning. Han ble mishandlet og mistet til slutt alt håp som flyktning i Tyrkia. Det er verdt å stille spørsmålet om hva Europa betaler Tyrkia for under flyktningavtalen.
Det er verdt å huske at Erdoğan har truet Europa åpent. Det verdt å huske det vi har lest om den tyrkiske statens agenter i utlandet som melder opposisjonelle norsk-tyrkere til tyrkiske myndigheter. En del av det kan være spekulasjoner og rykter, men det er altfor mange pekere som peker i samme retning, gitt den nådeløse heksejakten som pågår i Tyrkia og Tyrkia sitt forhold til Europa.
Det er også verdt å se nærmere på Europas prinsipper, samarbeidspartnere og alternativer til flyktningavtalen med Tyrkia. Rojava (Nord-Syrias kurdiske kantoner) har meldt seg frivillig til å ta imot flyktninger og hjelp.
Vi og resten av Europa bør kanskje feire kuppforsøkets jubileumsår ved å frigjøre oss fra den strategisk og menneskelig katastrofale avtalen med Tyrkia?
