Demokratisering gjennom okkupasjon

Foto: Wilson Dias/Agencia Brasil

I bosetningen Sipo Cortado har 245 familier organisert i De jordløses bevegelse (MST) gjennom jordokkupasjon fått muligheten til å demokratisk kontrollere sitt eget arbeide. 

Daniel Vernegg
Om Daniel Vernegg (4 artikler)
Daniel Vernegg er en frihetlig sosialist organisert i Motmakt og Latinamerikagruppene i Norge.

Sipo Cortado er en bosetning bestående av småbønder som driver småskalajordbruk på et landområde de har sikret seg bruksrett til gjennom okkupasjon. Landområdet ligger sørvest i den brasilianske delstaten Maranhão, og er på i overkant av 6000 mål. Jorden blir primært brukt til å produsere mat for eget konsum.

Historien om bosetningen begynte i småbyen Senador La Roque for åtte år siden. Gjennom å invitere til åpne møter hvor muligheten for å gjennomføre en okkupasjon av jord i området ble diskutert, klarte aktivister fra De jordløses bevegelse (MST) å samle over hundre familier til kamp. Blant disse hadde en del bakgrunn som jordløse landarbeidere, mens andre var bybeboere som ønsket å etablere seg som bønder. Til felles hadde de det at de under de rådende eiendomsforholdene var tvunget til enten å bli grovt utnyttet som landarbeidere eller å leve i en marginalisert tilværelse med lavt betalte eller ikke-eksisterende jobber i byens periferi.

De jordløses bevegelse (MST)
De jordløses bevegelse (Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra, MST) er en organisasjon av jordløse landarbeidere som kjemper for retten til jord. Kampen for jord har en lang historie på den brasilianske landsbygda, men røttene til dagens organisasjon trekkes tilbake til oppmykningen – og deretter avskaffelsen – av det brasilianske militærdiktaturet på starten av 80-tallet, da landarbeidere flere steder organiserte seg og gjennomførte jordokkupasjoner. Organisasjonen ble formelt stiftet i 1984, og helt siden den gang har bevegelsens fremste våpen vært å okkupere og etablere bosetninger på jord eid av storbønder, en taktikk som er reflektert i bevegelsens slagord «Okkuper! Gjør motstand! Produser!». Per dags dato kontrollerer bevegelsen omlag 1% av Brasils territorium, og teller totalt omkring 1,5 millioner personer.

Jordfordelingen på den brasilianske landsbygda har røtter tilbake til den portugisiske koloniseringen av landet på 1500-tallet, og er ekstremt skjev: Jordområder på størrelse med europeiske land kan eies av enkeltpersoner, mens den store majoriteten av populasjonen på landsbygda eier lite eller ingenting. I følge MST eier 3% av befolkningen to tredjedeler av den dyrkbare jorda i landet. Jordløse landarbeidere har derfor historisk hatt liten mulighet til å stille krav vedrørende lønninger og arbeidsforhold, og den dag i dag avdekkes det stadig slavelignende tilstander i sektoren. Slike arbeidsforhold er så utbredt at den brasilianske staten hvert år frigir omlag 5000 slaver.

Ved siden av å tilegne seg jord her og nå gjennom direkte aksjon, kjemper MST for at det gjennom en politisk jordreform skal gjennomføres en generell ekspropropriasjon av de store landeierne i landet. Det nærmeste en hittil har kommet dette målet er artikkel 186 i den brasilianske grunnloven fra 1988. Denne sier at jord som ikke utfyller sin sosiale funksjon ved at den for eksempel ikke brukes produktivt eller at arbeidsforholdene bryter med brasiliansk lov, skal eksproprieres av staten. Samtidig med at grunnlovsartikkelen ble vedtatt, ble det fra statlig hold opprettet et jordfordelingsinstitutt (INCRA) som fikk ansvar for å implementere loven. Loven har i liten grad blitt implementert, men MST har med okkuapsjon som pressmiddel klart å tilkjempe seg ekspropriasjon og bruksrett for om lag 1 million landarbeidere. En av okkuapasjonene som har klart å tilkjempe seg ekspropriasjon er Sipo Cortado, som etter syv års kamp fikk innvilget juridisk bruksrett til jorda i 2013.

Demokratisering
På jord som er kontrollert av MST er den tradisjonelt svært hierarkiske relasjonen mellom landeier og -arbeider erstattet med arbeiderkontroll over produksjonen. Arbeiderkontrollen kan være organisert gjennom at hver enkelt arbeider har kontroll over jorden han eller hun individuelt produserer på, eller gjennom kollektiv produksjon i kooperativer hvor hver enkelt arbeider har full demokratisk medbestemmelse.

I Sipo Cortado drives ikke jorden kollektivt, og jorden er i stedet delt opp slik at hver arbeider/familie har hver sin jordlapp å produsere på. Selv om produksjonen ikke er organisert kollektivt, er det likevel en hel del annet som organiseres kollektivt i bosetningen, slik som utdanning, fysisk infrastruktur (veier, vanntilgang etc.) og generell administrasjon av lokalsamfunnet.

Den demokratiske administrasjonen organiseres ved at bosetningen er delt inn i grunngrupper bestående av ti familier i hver. Disse velger to representanter hver (én mann og én kvinne) til bosetningens koordinasjonsråd som møtes hver lørdag. Dette rådet diskuterer aktuelle saker og kommer med innstillinger som legges frem for avstemning på bosetningens allmøte, som er hver søndag.

Kampen fortsetter!
Ved å organisere seg i De jordløses bevegelse og gjennom direkte aksjon kreve jorda de trenger for å leve et verdig liv, har beboerne i Sipo Cortado klart å skape en lysere hverdag og fremtid for seg og sine familier. På nasjonalt plan lever per dags dato omlag 500.000 personer i okkupasjonsleirer i regi av MST, og organisasjonen har som målsetning de neste årene å få ekspropriert jord for 50.000 familier årlig. Forhåpentligvis vil disses kamp føre frem slik den i Sípo Cortado har gjort.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.