Drømmen om Det nye Russland

Foto: Andrew Butko

Drømmen om et tapt keiserrike motiverer de pro-russiske separatistene i Ukraina. Da Vladimir Putin nevnte ordet Novorossiya i April 2014, helte han bensin på bålet.

Nyhet
About Nyhet (723 Articles)
Har du noen tips eller tilbakemelding å gi oss om denne nyheten, mail oss på [email protected]

Av Wera Birgitte Holst

«Jeg vil minne dere om at det såkalte Novorossiya i keisertiden: altså Kharkov, Lugansk, Donetsk, Kherson, Nikolayev og Odessa – ikke var del av Ukraina den gangen», sa Putin. «Russland tapte territoriene, men folket ble værende».

TV-opptredenen markerte første gang Putin offentlig nevnte ordet Novorossiya, som betyr Det nye Russland.

LES OGSÅ: Russisk anneksjon forer høyreekstremisme

Ble erobret fra tyrkerne
– Å snakke om Novorossiya passer inn i Putins tanker om en gyllen æra for det russiske keiserriket, kommenterte Washington Post.

Under den russiske keiserinnen, Katarina den store, erobret Russland den sørøstlige delen av Ukraina fra det tyrkiske keiserriket sent på 1700-tallet. Etter erobringen ble området kalt Novorossiya – Det nye Russland.

Historisk sett var ikke dette en del av Ukraina. Under tyrkisk herredømme var den sørlige delen av Ukraina sparsomt befolket med nomader og forskjellige etniske grupper. Området ble del av Ukraina etter den russiske revolusjonen i 1917.

11111

Washington Post, 25. Mai 2015

 

 

LES OGSÅ: Tønsbergnazist kjemper i Ukraina

I Katarinas fotspor
Den historiske merkelappen «Det nye Russland» ble adoptert av pro-russiske krigere i kampen for å gjenvinne sørøstlige Ukraina våren 2014. Separatistene fulgte i fotsporene til Katarina den store og erobret territorier i østlige Ukraina. Den 27. april 2014 erklærte de en del av området for å være den Lukhanske folkerepublikk.

De selverklærte folkerepublikkene Donetsk og Lukhansk bestemte seg for å danne en «Ny-russisk union». I juni ble Novorossiya erklært av opprørere som en egen enhet med parlament, flagg og nyhetsbyrå. Dette området utgjorde bare en liten del av det opprinnelige Novorossiya.

Imperialistiske drømmer
Forsker Johannes Due Enstad, ved Universitetet i Oslo, skriver om fremmedkrigere i Ukraina. Han bekrefter at imperialistisk ideologi er viktig for separatistene:

– De trekker linjene tilbake til 1700-tallets russiske keiserrike som inkluderte både Krim og det sørøstlige Ukraina, forteller Enstad.

Novorossiya Today/Novorossiyan Herald

Novorossiya Today/Novorossiyan Herald

Halvparten er fremmedkrigere
Enstad bruker tall fra ukrainske myndigheter som sier at separatiststyrkene i Donbas består av 34 000 soldater. Av disse er omkring 7000 russiske hærstyrker. Resten er en blanding av lokale ukrainske opprørere og tilreisende frivillige fra Russland. Mye tyder på at mer enn halvparten av krigerne kommer fra Russland.

– Andelen lokalt baserte ukrainere ser ut til å ha vært i mindretall siden sommeren 2014, forteller forskeren.

Forsker Marlene Laruelle peker ut tre dominerende ideologier som oppildner krigerne. For det første en Sovjet-nostalgi, for det andre en konservativ ideologi basert på imperialisme og ortodoks religion, og til slutt fascisme. Det skriver hun i artikkelen «The three colors of Novorossiya, or the Russian nationalist mythmaking of the Ukrainian crisis”.

LES OGSÅ: Ukraina, der oligarkiet seiret og revolusjonen uteble

Får sympati fra norske fascister
De ny-russiske krigerne får et klapp på skulderen av norske fascister. Nettsiden Vigrid har forsvart det ny-russiske prosjektet og kaller den ukrainske regjeringen anglo-sionistisk.

Antisemittisk ideologi er et av kjennetegnene for de fleste ny-russiske krigerne, skriver Laruelle. Johannes Due Enstad prøver å forklare hvorfor norske fascister tiltrekkes av det ny-russiske prosjektet:

– Noen høyreekstreme er pro-russiske, ganske enkelt fordi de deler autoritære og konservative verdier med Putin og hans regime. Breivik sympatiserte for eksempel med Russland og ville at vi skulle knytte oss sterkere til Russland i fremtiden.

Lederen av den «Russiske keiserlige bevegelsen» som kriger for Novorossiya, ble intervjuet på den nazistiske nettsiden Frihetskamp i 2014. Han tar ikke avstand fra fascisme:

– Anti-fascistisk retorikk er tvunget på Novorossiya av Russland. Jeg har aldri sett noen antifascistiske symboler. I Novorossiya er fascisme synonymt med å være motstander av Ukraina, uttaler han i intervjuet.

Den russiske keiserlige bevegelsen, som mener at både Sverige og Russland trenger en ny Karl XII, har også donert penger til svenske fascister for å danne et politisk parti, ifølge euromaidanpress.

Anti-fascistisk retorikk
Johannes Due Enstad sier at ikke alle de pro-russiske opprørerne er høyreekstreme:

– En del russere reiser til Ukraina for å beskytte den russiske befolkningen. Ifølge russisk propaganda er russere i Ukraina truet av anti-russiske krefter i Kiev, forteller han.

De pro-russiske opprørslederne presenterer selv ofte kampen mot Kiev som en kamp mot fascisme.

– Anti-fascistisk retorikk har tiltrukket seg venstreradikale fremmedkrigere, sier Enstad. Han tror imidlertid frykten for ukrainsk fascisme er overdrevet:

– Azov-bataljonen er en høyreekstrem fraksjon på ukrainsk side, men de representerer ikke Kiev. Høyreekstremismen er et marginalt element i ukrainsk politikk, sier han.

– Det finnes ikke mye hold i påstandene om massiv undertrykking av russerne. Russiske medier måtte fabrikkere historier om undertrykte russere i Ukraina, siden de ikke fant noen virkelige historier, mener han.

Russiske styrker
Sommeren 2014 tok ukrainerne tilbake flere områder. Russland svarte med å sende store regulære styrker med artilleri, ifølge Johannes Due Enstad.

– Russiske journalister rapporterte at russiske styrker var involvert allerede våren 2014, sier han.

– Spesialstyrkene hadde profesjonelt utstyr, og noen av dem innrømmet at de jobbet for russisk etterretning, legger han til.

Mange døde
– Tallet på regulære russiske styrker som kjempet for separatistene varierte mellom 3000 og 6000 i august 2014. De stod utenfor grensen og ble sendt i kamp når det trengtes, sier Enstad. Ifølge amerikansk etterretning kan det ha vært mer enn 10 000 regulære russiske soldater i Ukraina i mars 2015. Disse tallene har imidlertid Tyskland stilt seg undrende til.

Omfanget må ha ført til tap på russisk side. Til Moskva Times fortalte Putin at han hadde tent lys for sårede og drepte ofre i kampen for Novorossiya. Nettsiden Business Life anslo så mange som 2000 døde og 3200 sårede russiske soldater.

Ny-russernes forhold til Russland
Forholdet til Putin er ambivalent blant Novorossiyas soldater.

Til nazistiske Frihetskamp sier lederen av den Russiske keiserlige bevegelsen:

– Vi liker ham ikke. Han er USAs marionett. Noen få naive personer ser på ham som en helt og en befrier, men det er ikke riktig.

Enstad bekrefter at det finnes Putin-kritikere blant separatistene:

– Noen er veldig regimekritiske. Det finnes til og med enkelte russiske nynazister som deltar i Azov-bataljonen på ukrainsk side. Disse ser på «den hvite rasen» som overlegen og mener Russland er i forfall på grunn av stor innvandring.

Enstad tror de fleste frivillige russiske fremmedkrigerne er lojale overfor regimet.

– De som er åpent Putin-kritiske, ville nok bli hindret i å reise til Ukraina, sier han.

En hestehandel
Det var kanskje ikke uten grunn at Putin ble kalt USAs marionett. Moskva Times har spekulert i om det skjedde en hestehandel i 2015. Putin og amerikanerne skal ha blitt enige om følgende: at USA stilltiende skulle akseptere Russlands anneksjon av Krim, mot at Russland støttet tilbakeføringen av opprørsstatene i Ukraina.

Enstad mener Putins forhold til Novorossiya er pragmatisk: – Han promoterer Novorossiya så lenge det tjente Russlands interesser. Mange mener han har drevet seg selv opp i et hjørne med prosjektet. Han fikk sanksjoner fra Vesten og ble isolert.

Status quo
Våpenhvilen er gjenopptatt en rekke ganger. I oktober 2015 skulle separatistene fjerne tanksene. Men de militære utplasseringene har blitt stående siden våren 2015.

– De østukrainske områdene i Luhansk og Donetsk kommer til å forbli de facto-stater. De vil eksistere i realiteten, selv om de ikke er juridisk anerkjent, tror Pål Kolstø, professor i Russiske studier ved Universitetet i Oslo.

Johannes Due Enstad tror Russland ønsker å opprettholde konflikten i øst-Ukraina. Ukraina kan nemlig ikke bli del av NATO så lenge landet har en uløst grensekonflikt.

– Selv om kampene har roet seg, har russerne fortsatt mye styrker og våpen der. De har ingen intensjoner om å forsvinne, sier han.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*