•LES OGSÅ hvorfor svært mange NSB-ansatte er motstandere av privatiseringen av norsk jernbane: Vi i NSB er stolte av jobben vår. Ikke ødelegg dette med privatisering
Har monopol på strekningen
Men Gjøvikbanen har ingen konkurranse. Ett selskap har fått monopol på strekningen – det heter Gjøvikbanen AS. Det er den samme type «konkurranse» som foreslås på de banestrekninger som nå skal ut på anbud. Årsaken til Gjøvikbanens «suksess» har sammenheng med at i 2005 ble antallet togavganger på Gjøvikbanen kuttet med 30 prosent. Da Gjøvikbanen AS overtok, ble antallet togavganger økt med 40 prosent. En stor grad av Gjøvikbanens «suksess» er med andre ord styrt.
Svært god starthjelp
I tillegg fikk Gjøvikbanen stilt til disposisjon nyrenovert materiell, hadde ingen opplæringskostnader på personalet, ble tilsluttet NSB ruteopplysning og avvikshåndteringssystemer. Med slike «skjulte subsidier og tilbakeføring av antall togavganger», er det ikke unaturlig at trafikken økte. Men infrastrukturen forvitrer – vedlikeholdsetterslep er formidabelt.
Det er fakta om «suksessen» på Gjøvikbanen. Til sammenligning har også Kongsvingerbanen fått et kjempeoppsving – uten konkurranse – gjennom å opprette flere togavganger.
Stikker av med overskuddet
I 2015 er det anslått at NSB AS sitt «overskudd» vil bli om lag 750 millioner kroner. Overskuddet bidrar generelt til å finansiere samfunnets velferdstjenester, ved at overskuddet i stor grad tilbakeføres til staten. Det «overskuddet» som er oppstått skjer etter at skattebetalerne har bidratt med offentlig kjøp av persontrafikktjenester på ca 3,2 milliarder kroner og bevilgninger til Jernbaneverket på ca 18 milliarder. Det betyr at «overskuddet» er fiktivt.
Når man konkurranseutsetter togdriften, er det altså disse fiktive «750 millionene» som skal bli gjenstand for «private utbytte» og som svekker offentlige inntekter. Og dersom overskuddet går til utenlandske selskaper, vil utbyttet med all sannsynlighet bli tatt ut til skatteparadis. Det betyr at den norske stat ikke får en krone av overskuddet. Det betyr at skattebetalerne skal subsidiere spekulanter som i svært begrenset grad bidrar til fellesskapet.
•LES OGSÅ hvordan regjeringens nye satsing på jernbanen kan hindre nye investeringer innen sektoren: – Satsingen på jernbanevedlikehold vil hindre nye investeringer
tSamme tog, men ny logo
Det Norge trenger er politikere som stiller opp for norske interesser. Politikerne i Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til det fulle at de ikke er blant dem.
Det folket vil få oppleve er å kunne reise med de samme togene som i dag, på den samme skinnegangen og infrastrukturen – riktignok med andre farger og en annen logo – men trolig til en dyrere pris. Og med et personale som har dårligere lønns- og arbeidsvilkår.
Det er erfaringen med anbud og konkurranse internasjonalt frem til nå. Det er nok å se til nabolandet Sverige. Men erfaringskompetanse og demokratiske interesser er visst ikke Fremskrittspartiets, Høyres, Venstres og Kristelig Folkepartis sterke side.
«Når man konkurranseutsetter togdriften, er det altså disse fiktive «750 millionene» som skal bli gjenstand for «private utbytte» og som svekker offentlige inntekter. Og dersom overskuddet går til utenlandske selskaper, vil utbyttet med all sannsynlighet bli tatt ut til skatteparadis. Det betyr at den norske stat ikke får en krone av overskuddet. Det betyr at skattebetalerne skal subsidiere spekulanter som i svært begrenset grad bidrar til fellesskapet.»
Dette er en ren, spekulativ antagelse. Det som til syvende og sist betyr noe, rent økonomisk, er hva netto tilskuddsbeløp blir ved konkurranseutsetting. I dag betaler Samferdselsdepartementet i følge artikkelen 3,2 milliarder i tilskudd, og får 750 millioner tilbake som del av overskuddet, det betyr et netto tilskudd på 2,45 milliarder. Hva slags selskapsform og registrering et eventuelt jernbaneselskap skal ha, kan naturligvis styres i kravene til anbyderne.
Bjørn: Det er neppe sannsynlig at offentlige kjøp av persontrafikktjenester vil bli mindre selv om togstrekninger blir satt ut på anbud. Poenget er at disse pengene går ut av de offentlige kassene – og kommer ikke tilbake. Eventuelt overskudd blir i det eller de selskapene som vinner anbudene. Her har ikke det offentlige muligheter til å hente ut utbytte og føre tilbake til statskassa – slik de gjør med store deler av «overskuddet» som frembringes i dag. Det er det som er forskjellen.
For en skivebom av artikkelforfatteren!
NSB Gjøvikbanen AS har ikke fått noe gratis av NSB, som han påpeker her.
-Når du leaser en bil, forventer du at det er en bra bil du leaser. Du leaser ikke et vrak. Akkurat som Gjøvikbanen som leaser sine togsett av NSB Materiell, som måtte renovere togsettene.
-Opplæringskostnader på nyansatt ombordpersonal og opplæring på togsettene er heller ikke gratis. At enkelte ansatte velger å begynne i et annet selskap er naturlig, det er å betrakte som et jobbskifte og noe som er ganske normalt i arbeidslivet.
– Ja, Gjøvikbanen er tilsluttet NSB sitt salgs- og avvikssystem, men det er heller ikke noe Gjøvikbanen får gratis og er en fordel for kundene. Og det er kundene NSB Gjøvikbanen og NSB lever av
Gjøvikbanen har med andre ord ikke fått noe gratis, som artikkelforfatteren påstår. Og at det blir suksess med flere avganger, sier seg selv. Er tilbudet der, vil flere benytte seg av det.
Og Gjøvikbanen er et heleid datterselskap av NSB, ergo er Gjøvikbanen også statlig, underlagt konsernet NSB.
Og ja, Gjøvikbanen har «monopol» på strekningen, men konkurransen var om kjøring på strekningen, og det var flere som la inn anbud på samme strekning (Arrive, Connex og DSB, i tillegg til NSB Gjøvikbanen)
Gjøvikbanen anser seg som et seriøst selskap, som følger lover og regler og som ikke går på akkord med gjeldene lønnsavtaler.
Artikkelforfatteren får begynne å skrive fakta og ikke bare synsing…
Det vel strengt tatt ikke noe avvik i forståelsen vedr Gjøvikbanen Christian. Men hadde et annet selskap en NSB vunnet anbudet om Gjøvikbanen – hadde forståelsen bak det som omtales som «suksess» vært en helt annen.
Når du leaser en bil, så har firmaet som leaser ut bilen hatt kostnader med å anskaffe den. Kjøper du en bil som har vært leaset, har fremdeles bedriften hatt kostnader med å renovere den, så den ser nyere ut. På samme måte som et utleiefirma må renovere en bil, før de leier den ut igjen.
Det var ikke rare svarene på kommentaren min, og selv om du har hatt din glansperiode i toget, er det greit å vite fakta før du synser og rakker ned på Gjøvikbanen som du har gjort ved gjentatte anledninger…