Åpner Stortinget for billigere jernbanesikkerhet?

Foto: Vasile Cotovanu

Stortinget har godkjent EU-politikk som kan undergrave norske tariffavtaler. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet kan også undergrave rettighetene NSB-ansatte streiken seg fram til i fjor høst.

Jørund Hassel
About Jørund Hassel (59 Articles)
Jørund Hassel er pensjonist og har tidligere jobbet i NSB. Han har hatt ulike tillitsverv i Norsk Jernbaneforbund og som distriktssekretær i LO Stat.

Den 23.02.2017 behandlet Stortinget Lov om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Lovforslaget sikrer implementering av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet i norsk rett. Alle partier stemte for denne lovgivningen unntatt Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Per 01.06.2016 er det 163 ulike yrker som omfattes EU-direktiv 2005/36/EF, det som kalles Yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Det at ulike EU-land har ulike kvalifikasjonskrav på yrker blir sett på som et hinder for den frie flyten av arbeidskraft. Det kan bety at EU ser det som et mål å utvide någjeldende 163 yrker ytterligere.

LES OGSÅ: EØS: Kunsten å selge et land

Skjult innføring
Det er sterkt å beklage at denne type lovverk innføres i det skjulte i Norge – uten debatt! Men det er ingen grunn til å være overrasket – det er slik vi er blitt vant med. FrP/Høyre-regjeringen jobber for å presse Norge inn i EU i samarbeid med unionen.

De ulike politiske partiene holder i disse dager på med å utarbeide partiprogram for Stortingsperioden 2017 til 2021. Demokrati – det at flertallet bestemmer – er arbeidstakernes sterkeste argument og virkemiddel for å kunne hevde medbestemmelse og rettigheter i norsk politikk. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet lefler med EU-spørsmålet. Det er grunn til å minne om at FrP var med på å sikre flertall for EØS-avtalen, og det er grunn til minne om at FrP er sterkt førende for implementering av EUs politikk Norge. Eksempelvis som i saken da finanstilsynene ble lagt til EU.

LES OGSÅ: Demokratiet skjæres til beinet i hastverk og hemmelighet

Jernbanesikkerhet
Den 29.09.2016 gikk Lokomotivpersonalet ut streik. Streiken handlet om å sikre at NSB fortsatt skal ha strenge krav til utdanning, krav til sikkerhetskompetanse hos personalet, og dermed sikre god trygghet for passasjerene.

Bakgrunnen for lokomotivpersonalets krav, er at FrP/Høyre-regjeringen ønsker å privatisere/ gi utenlandske jernbaneselskaper monopol på jernbanetransport på enkelte jernbanestrekninger i Norge – i tråd med EUs jernbanepakke 4.

LES OGSÅ av Jørund Hassel: Jernbane på anbud på grunn av suksess

Streiken avblåses med lovnader fra myndighetene
Den 01.11.2016 ble streiken i NSB blant lokomotivpersonalet avblåst. Myndighetene forpliktet seg til å definere den nasjonale standarden for sikkerhetskompetanse for hele jernbanebransjen som skal operere i Norge, fremfor at sikkerhetskompetansen ble tariffestet gjennom avtale med lokomotivpersonalets forening.

Per dags dato berører ikke EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv yrker som hører inn under såkalte særdirektiver. I regjeringens Prop. 139 L (2015–2016) fremgår det at, sitat: «Med særdirektiv menes direktiver som særlig regulerer godkjenning for ett eller flere yrker i EØS, for eksempel yrker innen jernbane, sjø- og luftfart».

I og med at FrP/Høyre-regjeringen – med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti – har åpent for konkurranse på jernbanesporet, vil det bety at ethvert jernbaneselskap som får «lisens» til å operere i et annet land – er det stor sannsynlighetsovervekt for at det bare er et tidsspørsmål før yrker som eksempelvis lokomotivførere og konduktører blir omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Spesielt fordi at lokomotivførere og konduktører allerede i dag tjenestegjør i grenseoverskridende jernbanetrafikk.

EUs jernbanepakke 4, slik jeg leser det, forutsetter at EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiver blir lagt til grunn slik at jernbaneselskaper i EU kan operere innenfor hele EU/EØS-området. Dette for å hindre diskriminerende ordninger overfor selskaper med «lisens» og «sertifisering», og som tilfredsstiller EUs Yrkeskvalifikasjonsdirektiv, kan operere i hele EU/ EØS-området.

For Norges del kan det bety en konkurransevridning til fordel for utenlandske selskaper – med billigere krav til sikkerhetskompetanse og lønninger enn hva som er standarden i Norge i dag.

I Norge har vi mye gammel infrastruktur som adskiller seg fra mer moderne jernbane i store deler av EU. Samtidig har vi en topografi og klimatiske forhold som tilsier at det er meget gode grunner for ekstra kvalitativt gode sikkerhetskrav for togfremføring.

Nasjonal beredskap under utenlandsk kontroll
Det er et forhold som er lite debattert i Norge. Konkurranseutsettingen kan bety at utenlandske selskaper kan få kontroll over viktige forsvars- og beredskapsinstallasjoner som NSB er en del av i dag. Hvor vil eventuelle utenlandske selskaper legge sin lojalitet i tilfelle Norge kommer i en konflikt?

Spørsmål om sikkerhet og beredskap virker til være en ikke-sak for FrP og Høyre. Selv Norges nødnettet ble styrt fra India i hele 14 måneder gjennom Klar Tale- selskapet Broadnet – uten at noen reagerte før nå nylig. Sikkerhet og beredskap handler visst ikke om trygghet og kvalitet – men hva som er billig – og som kan sette norske arbeidstakere på sidelinjen. New public management-tankegangen overstyrer visst hensynet til å sikre vitale samfunnsfunksjoner.

LES OGSÅ: EØS og den ødeleggende markedsliberalismen

Hva betyr lovendringen for norsk jernbanesikkerhet?
Det er det store spørsmålet. Hvilke konsekvenser får implementeringen av EUs Yrkeskvalifiseringsdirektiv for norsk jernbanesikkerhet og jernbaneselskaper?

I Holship-dommen – slår Høyesterett fast at EUs lover og direktiver og domstoler står over norsk rett. Det betyr at EU-lover og direktiver går foran tariffavtaler. Et viktig ledd for fagforeningsknusing.

Prinsippene i Holship-dommen er at utenlandske selskaper – som operer i Norge – kan benytte billigere arbeidskraft fra andre land på sine oppdrag, og på denne måten oppnå fortrinn til å utkonkurrere norske arbeidstakere gjennom billigere sikkerhetskompetanse og lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte.

Den 22.02.2017 fikk vi en ny sak hvor EFTAs overvåkingsorgan ESA mener at norske drosjeløyver bryter med EØS-avtalen og hindrer markedsadgang for andre selskaper innenfor EU/EØS-området. Det kan innebære til at norske myndigheter mister muligheten til å stille krav til drosjenæringen om ESAs krav vinner frem.

Holship-dommen og drosjeløyvesaken viser i hvilken retning domstolene jobber. Spørsmålet blir da; hvor sterkt står samferdselsmyndighetenes lovnad overfor lokomotivpersonalet om at det skal utarbeides en nasjonal standard for jernbanesikkerhet i Norge?

Det mest bekymringsfulle, er at alle våre markedsliberalistiske politikere stiller seg bak Høyesteretts avgjørelse om at EUs lover og direktiver har forrang foran norske lover og tariffavtaler. Det betyr at norske arbeidstakere — og deres tariffavtaler — blir mer eller mindre umyndiggjort til fordel for ulike krav fra EU.

Tilrettelegger Stortinget for utenlandske jernbaneselskaper?
Flere jernbanestrekninger er lagt ut på anbud, og hvor hvilke selskaper som skal få anbudene skal avgjøres høsten 2017. Det er neppe tilfeldig at Stortinget bringer saken om Yrkeskvalifiseringsdirektivet til behandling i disse dager.

Kan det være slik at når det er åpnet for at utenlandske togselskaper kan operere i Norge på anbud, så handler implementering av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet om å komme EU og EU-domstolene i forkjøpet? Det skal bare én tilføyelse på lista av de 163 yrkene som i dag gjelder for yrkeskvalifikasjonsdirektivet til også å omfatte lokomotiv- og konduktørpersonalet.

FrP/Høyre-regjeringens — med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP) — salg av Norge i en bit-for-bit-politikk fortsetter som før. Avfinansiering av den norske stat synes å være målet.

Dersom jernbanesikkerhet og anstendige lønns- og arbeidsvilkår betyr noe. Må det settes i gang et arbeid med å sikre hvordan Norge fortsatt kan omfattes av særdirektiver som blant annet sikrer sikkerhet og yrker som jernbanetransport. Spørsmålet er: Hvilken EU-forordning har forrang? EUs jernbanepakke 4, eller en mulig utvidelse av Yrkeskvalifikasjonsdirektivet?

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

1 Comment on Åpner Stortinget for billigere jernbanesikkerhet?

  1. Lab Roy // at // Reply

    Tenk om drift av norsk jernbane og servere i telenettet skulle bli driftet av kinesiske selskaper samtidig som feks USA skulle havne i væpnet konflikt med Kina og Russland. At ingen i forsvaret eller i Nato er bekymret for dette er jo ganske underlig. Man skulle tro at slikt som jernbane og telenett tilhøre kategorien kritisk infrastruktur. Men økt profitt trumfer tydeligvis alt annet.

    Den store omstillingen av norsk økonomi til tiden etter oljen har ennå ikke blitt påbegynt. Og det er da ganske forunderlig at dagens regjering er mer opptatt av å konkurranseutsette NSB fremfor å sørge for at denne store og viktige omstilling settes i gang. Og det haster også. Konkurranse utsetting av NSB er stort risikoprosjekt og er ingen velgermangnet, folk flest er jo ganske fornøyd med NSB. Det viktige med NSB er videre utbygging og oppgradering av selve den fysiske jernbanen. Det å etablere nye arbeidsplasser og ny næringsvirksomhet her i landet for tiden etter oljen, vil være en av de aller største og viktigste politiske oppgaver i tiden fremover. Men isteden for dette prioriteres heller noe som er mye mindre viktig og som til og med kan komme til å svekke jernbanen. Men for de blåblå er det viktigere å støtte sine rike onkler enn å bygge landet.

    For de blåblå kan det se ut som det er viktigere å plyndre lande fremfor å bygge landet.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*