I over 33 år har PP (Folkepartiet) og PSOE (Det sosialistiske partiet) delt på å sitte i flertallsregjering uten særlig motstand. Endelig er topartisystemet over. Mindre partier har alltid eksistert, men de har aldri vært representative nok i antall stemmer; de har ikke hatt innflytelse fordi man har hatt flertallsregjeringer. Spania har heller aldri hatt høy kvinneandel i parlamentet eller blant velgerne. Etter årets valg blir det 39,5 prosent kvinner i parlamentet, den høyeste andelen siden Francos diktatur. Det er også bemerkelsesverdig at opptil 49,6 prosent av støtten til Podemos, det nyankomne venstrepartiet, kommer fra kvinner.
I år står altså spanjolene overfor en helt ny situasjon. PP og PSOE har mistet til sammen 22 prosentpoeng av stemmene siden 2011, mens Ciudadanos og Podemos har oppnådd henholdsvis 13,9 og 20,6 prosent av stemmene. Ciudadanos var villige til å gi sin støtte til PP i regjering, men sammen har de ikke til nok stemmer til å få flertall.
Landet står imidlertid splittet mellom landsbygda og storbyene. I sentrum av Spania gir flest fortsatt sin støtte til PP, mens de i Sør-Spania gir sin støtte til PSOE. I Catalonia og Baskerland derimot er Podemos og Ciudadanos valgvinnere.
LES OGSÅ om diktaturets klamme grep om dagens spanske samfunn: 40 år med åpne sår – Franco er død, men straffefriheten fortsetter
En demokratisk opprydding
Situasjonen kan oppleves som kaotisk for mange spanjoler som har vært vant til flertallsregjeringer siden diktaturets slutt. Valgresultatet kan imidlertid representere en demokratisk overgang og gi folket en mulighet til å bygge opp landet.
Det er godt kjent at korrupsjonstilfeller og innstramninger av lover som er ment å sikre menneskerettighetene har økt betydelig de siste årene. Dette spesielt under Rajoys regjering, som har en kjent høyrekonservativ undertone. Denne innebærer innflytelse fra den katolske kirke og bånd til et juridisk system som fortsatt opererer som i Francos tider.
Partiene har nå to måneder på å drøfte potensielt samarbeid for å sikre flertall i parlamentet. 13. januar er datoen kong Felipe må foreslå en statsministerkandidat; før dette kan partiene drøfte sine muligheter. Folk bør ta usikkerheten, som nå er til å ta og føle på, som et tegn på at demokratiet har fungert. Spanjoler trenger ikke en øredøvende revolusjon for å få til endringer. Derimot trenger de gode, transparente politiske prosesser som gjennom samarbeid sikrer viktige demokratiske endringer. Dette må til for å redusere arbeidsledigheten og bygge opp trygge sosiale rammer. Det trengs en generell opprydning mot korrupsjon blant politikerne, i bankene og i det juridiske systemet.
LES OGSÅ om De konservatives antidemokratiske lovgivning: Antidemonstrasjonslov vedtatt i Spania: — En plan for å ta fra oss rettssikkerheten
Konservativt eller radikalt
Derfor kan denne midlertidige uroen tolkes som et positivt tegn i riktig retning. Det finnes faktisk kun to koalisjoner som kan gi flertall i parlamentet. Den ene er en samlingsregjering mellom PP og PSOE, den andre er et samarbeid mellom PSOE, Podemos, Confluencias (de samlede små grasrotpartiene), IU (Samlet Venstre) og Ciudadanos.
Det første alternativet, en samlingsregjering mellom de to mest korrupte partiene, er en forlengelse av landets politiske lidelse. Makten kommer til å videreføres i råtne strukturer gjennomsyret av korrupsjon, liberalisering av offentlige tjenester og press mot utsatte grupper. Er dette det beste for landet? Historisk sett tyder alt på at et slikt samarbeid vil opprettholde de urettferdige og udemokratiske systemene som fins. Slik sett er det ikke overraskende at EU har gratulert dagens statsminister fra PP, Mariano Rajoy. En samlingsregjering vil sikre en oppfølging av konservative lover og oppfølging av nedskjæringskravene fra EU. Resultatene fra valget viser at folket i Spania er splittet rundt dette, og mange ønsker å satse på andre verdier.
Det andre alternativet, nemlig et stort samarbeid mellom sentrum og venstrepartiene, er heller ikke enkelt. Nå har landet partier som vokser og som har en sterk støtte i grasrotbevegelsene. Disse gir demokratiet fotfeste i folks virkelighet og folks erfaringer de siste fire årene med PP i regjering. Dette alternativet er ikke enkelt, hovedsakelig fordi Podemos setter som krav å endre grunnloven og åpne for demokratisk folkeavstemning om Catalonias uavhengighet, noe PSOE og Ciudadanos nekter å samarbeide om.
LES OGSÅ om korrupsjonproblemene i Spania: Tyver i dress ødelegger Spania innenfra
Veien videre i Spania
Flere brikker i det nye politiske landskapet er et pust av frisk luft. De kan være med å gi nye generasjoner en mulighet til å oppfriske og fornye de politiske systemene i Spania. Derfor er en samarbeidsregjering som inkluderer grasrotpartiene ønskelig, for å sikre nye alternativer og tvinge politikerne til samarbeid.
Skal Spania få et ryddig og modent demokrati hvor menneskerettighetene står trygt, er et uavhengig juridisk system nødvendig og ønskelig. Og en endelig løsrivelse fra den katolske kirken i politikken.
Hvis det skulle vise seg at det ikke blir enighet om et konkret samarbeid, blir det skrevet ut nyvalg i mai 2016. I mellomtiden, la oss møte uroen med gode refleksjoner og kritisk blikk.
