Angrep er beste forsvar

Foto: Attac

Enorme protester mot regjeringens politikk i Spania ble møtt med brutalitet av politiet og trusler om millionbøter for demonstrantene.

Petter Slaatrem Titland
Om Petter Slaatrem Titland (7 artikler)
Petter Slaatrem Titland er leder av Attac Norge.

 

En av de største demonstrasjonene i spansk historie ble arrangert for en uke siden. Marsjen var rettet mot det høyrepopulistiske regjeringspartiet Partido Popular (Folkepartiet).

Uheldigvis bærer reaksjonen fra myndighetene bud om at demonstrasjonsretten står i stor fare.

  • Politiet angrep avslutningsseremonien for «Verdighetsmarsjen»
  • Spanske demonstranter mener myndighetene ønsket en voldelig vending på demonstrasjonen
  • Den spanske politiforeningen unnskylder for å ljuge om våpenbeslag blant demonstrantene

Lørdag 22. mars ble «Verdighetsmarsjen» avsluttet, og tidlig på formiddagen marsjerte 100 000 mennesker inn i Madrid. Etter at innbyggerne i hovedstaden sluttet seg til, anslår arrangørene at to millioner mennesker tok til gatene denne dagen.

I dagene etterpå kan demonstrasjonen oppsummeres på to måter. Før det første som en enorm suksess. Deltakelsen var mangfoldig. Demonstrantene kom fra distrikter i hele Spania, og folk i alle aldre deltok. Markeringen viser hvor sterkt de sosiale bevegelsene står i Spania og hvor stor oppslutning de har blant spanjoler flest.

For det andre ble demonstrasjonen den mest voldelige siden indignados-bevegelsen fra 2011. 101 mennesker ble skadet. Et parlamentsmedlem fra regjeringspartiet varslet at arrangørene kan vente seg lovens strengeste straff for brudd på offentlig orden, fordi de ikke tok «nødvendige forhåndsregler». Dømmes de, blir det 5 millioner kroner i bot.

Rett før nyhetssendingene klokken ni på kvelden, startet bråket. Sangkoret Solifónica skulle avslutte den offisielle delen av programmet. Arrangøren hadde fått tillatelse til å holde på til klokken halv ti på kvelden. Men under avslutningsseremonien brøt politet inn. Hvorfor bråket startet, er det ingen som er sikker på. Men vitnesbyrdene som spres på YouTube og videoene fra seremonien, gjengir den samme historien:

Demontrantene møttes i utkanten av Madrid klokken ti på morgenen, og gikk samlet inn til sentrum. Markeringen varte hele dagen, og den var fredelig. Under avslutningsseremonien begynte politiet å samle seg rundt den sentrale plassen hvor seremonien fant sted. Da en gruppe på to-tre personer skjøt fyrverkeri mot partikontorene til regjeringspartiet, startet politiet sin aksjon. De inntok plassen uten å bry seg nevneverdig om de få som hadde fyrt opp raketter. Filmopptak fra hendelsen ser du her.

Se vitnesbyrd fra sangerne her (på spansk).

Mannen som snakker over høytaleranlegget ber politiet om å forlate plassen, fordi demonstrantene har tillatelse til å være der. Politiet begynte å skyte varselsskudd i lufta, og noen demonstranter svarte med å kaste stein. Plutselig går ungguttene som kastet stein på politiet over til politiet, uten å bli arrestert. Det hele var veldig merkelig. Hva hender? To forklaringer er tenkelige: Politiet ville ikke trappe opp bråket ved å angripe steinkasterne. Eller mennene var selv politifolk.

Spanske demonstranter mener bråket ble igangsatt av andre enn dem. Media har tidligere avslørt infiltratører på tape. På dette klippet blir en politimann slått mens han roper «Jeg er en kollega!». Det blir også spekulert i om politiet bruker egne armbånd for å markere overfor kolleger at de er i tjeneste. Provokatører er kjent fra andre land og overrasker ingen i Spania. «At det var en håndfull pøbler der, eller at det kanskje fantes infiltratører, var et alibi for å bryte opp en fredlig og mangfoldig demonstrasjon, sier José Manuel, en av koordinatorene for marsjen.

Myndighetene ville forhindre at demonstrantene slo leir, slik de gjorde på Plaza del Sol i 2011, sier Manuel.

Tidspunktet var beleilig, fordi alle nyhetskanalene kunne melde om voldelige opptøyer i Madrid. Bildene av vold nådde også Norge denne kvelden. «I Madrid har det i kveld brutt ut opptøyer i en demonstrasjon mot den økonomiske krisen i landet. 20 politifolk ble skadet i det som ble betegnet som rene gateslag», sa NRK på Kveldsnytt. Før denne kvelden hadde ikke spanske medier meldt om demonstrasjonen i det hele tatt.

«Demonstrasjonen viste seg helt til slutten å være fredlig, og alt var helt perfekt. Hvorfor ble det opptøyer? For hvem er bildene fra denne kvelden beleilige? Det er for regjeringen, det», sier Diego Cañamero, talsmann for en andalusisk fagforening.

I tiden som fulgte, ble representanter for politiet invitert til nyhetssendinger og talkshows. Her viste talsmannen for Politiforeningen bilder av to våpen som ble beslaglagt denne kvelden: Ett spyd, kamuflert som en krykke, samt en slynge, til å skyte jernkuler med.

Så viste det seg at begge våpnene var beslaglagt lenge før demonstrasjonen fant sted. Spydvåpenet var fra en pågripelse to dager tidligere. Spretterten var fra april i fjor.

Uavhengig av hvem som startet bråket i Madrid, viser filmopptakene harde sammenstøt og mye vold fra begge parter av konflikten. Dette er svært uvanlig i Spania. «Folk mister de rettigheter som gjør at de kan uttrykke seg på demokratisk vis. Derfor blir de mer intolerante, siden styresmaktene på autoritært vis stenger andre kanaler å uttrykke seg gjennom», sier Joan Subirats, statsviter fra Universitetet i Barcelona.

Av 100 000 tilreisende og to millioner i gatene, ble 22 mennesker anholdt. De er foreløpig beskyttet av rettssystemet, som har vist seg å være robust mot lettvinte anklager fra politikere. Når den nye «Borgersikkerhetsloven» trer i kraft senere i år, slipper styresmaktene å gå gjennom retten for å straffe demonstranter.

Antallet demonstrasjoner har eksplodert etter at finanskrisen brøyt ut i Spania. I 2008 ble det registrert 18 422 protester. I de siste tilgjengelige tallene, fra 2012, er det registrert 44 815 demonstrasjoner. «Protestene vil spenne bein på regjeringen, ikke på politiet. Men regjeringen dytter politiet foran seg, mot sitt eget folk», sier 23 år gamle Gabriel R.S, som mistet en testikkel denne kvelden, etter å ha blitt truffet av en gummikule.

Presset mot regjeringen i Spania øker, men også politiet blir sterkt kritisert. Raimundo Viejo Viñas fra Universitetet i Girona mener politiet er lite profesjonelle, og at de fortsatt jobber i en frankistisk tradisjon. «Det er et politi nærmere det tyrkiske, enn for eksempel det svenske», sier han. Han mener at kriminaliseringskampanjen regjeringen gjennomfører, ikke vil virke, fordi folk er på vakt og er i stand til se bakgrunnen for opptøyer som dette. Subirats fra Universitetet i Barcelona er bekymret for hva som kan skje med unge tenåringer som får sin politiske oppfostring under det gjeldende klimaet i Spania.

«Hvis du er mellom 12 og 17 år, og i startfasen av din politiske sosialisering, lever du i et samfunn hvor det er ikke er noen svar på kravene dine. Når de snakker til deg om demokrati, men ikke viser sosial rettferdighet, øker avmakten.

OECD var til stede med observatører i Madrid, og skal møte koordinatorene for markeringen denne uka. Det internasjonale samfunnet begynner å følge med på den demokratiske utviklingen i Spania. Vi i Norge burde gjøre det samme – både myndigheter og sivile organisasjoner. Angrep på de sosiale bevegelsene er snart det eneste virkemiddelet de spanske myndighetene har, noe som neppe er særlig bærekraftig over tid.

Kilden for sitatene i saken er hentet fra avisa El Diario.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned