Et hjertesukk fra en godhetsposør

Wikipedia

Det er ikke noe galt i være god, eller ha å ha sympati. Beskyldninger om at dette er bare en fasade er usaklig.

Maren Sæbø
About Maren Sæbø (1 Articles)
Maren Sæbø er journalist.

Sukk, det raljeres også denne uka i krokene over hvor håpløse godhetsposørene og empatiposørene (ta den, tswungh!!) er, som ikke skjønner at det å oppfylle UNHCRs oppfordring om å ta imot flere kvoteflyktninger koster penger (siste beregninger to milliarder i året). Raljeringa synes å bygge på noen ganske lettvinte slutninger; Den første er at de av oss som synes det å følge UNHCRs oppfordring, ikke tenker på at det koster penger.

Vel, klart det koster penger, som alt annet fellesskapet bruker penger på. Da handler det om politiske prioriteringer, og det kan være å prioritere mellom det vi kaller gode formål, men det kan også være å prioritere bort ting som ikke har så stor nytteverdi, en del av oss synes for eksempel ikke kutt i formueskatten er noen god ide (forslaget ifjor var et kutt på fire milliarder, etter forhandlinger noe ned).

LES OGSÅ: Frykter rekordmange dødsfall blant flyktninger i Middelhavet

Å prioritere myk makt fremfor hard makt
Noen av oss synes altså det er riktig å prioritere å opprettholde et internasjonalt system for migrasjon og mulighet til flukt, og oppfylle konvensjoner vi har sagt vi skal oppfylle. Noen av oss, som altså er i vinden for å posere med godheten, mener til ogmed det kan lønne seg på sikt å ta imot kvoteflyktninger, og øke innsatsen i nærområder. Bryter de siste sammen kan det nemlig bli veldig mye dyrere for oss alle.

Vi vil altså prioritere å bruke penger på “myk makt” – altså fungerende internasjonale systemer, kontra hard makt – at vi i stedet for internasjonalt samarbeid bruker mer på politi og forsvar. Det siste er som kjent noe av det dyreste som finnes, skal man ruste seg ut av internasjonale kriser, snakker vi ikke lenger om noen milliarder i året, da blir det plutselig veldig dyrt.

Videre gjøres det et poeng at vi som liksom er for empatiske for vårt eget beste, eller iallefall gjør et poeng ut av at vi er empatiske (poserer) ikke skjønner at for to milliarder her, kan vi hjelpe mange flere “der” ( i akkurat dette tilfellet snakker vi vel om Tyrkia, Libanon og Jordan, men en annen gang er det andre nærområder hvor mange flyktninger oppholder seg, som Etiopia og Kenya). Vel, pærer og epler. Verden oppfører seg, heldigvis, ikke som et excelark med sine rader og kolonner, formler og sluttsummer.

LES OGSÅ: Vil Frps landsmøte hjelpe folk der de er

Kollaps i et 70 år gammelt internasjonalt system kan koste dyrt
Selvsagt skal man hjelpe i nærområder, men disse må altså avlastes, og det er det UNHCR har bedt oss om å gjøre. Det vil hjelpe alle “der” om vi tar noen hit. Det finnes flyktninger med spesielt behov for beskyttelse, det finnes de som ikke klarer seg i overfylte leire og som kan være en ekstra belastning der. Flyktninger har som alle andre, svært forskjellige behov, forventninger og evner. For Libanon er avlastning (og da snakker vi ikke om bare de Norge skal ta, men tilsammen 380.000 som UNHCR har bedt OECD-land ta) like viktig som å sende telt, tepper og mat. Samtidig går det jo ikke an å be nærområder ta hele byrden, og forvente at de gjør dette, uten at vi sjøl tilbyr å ta litt. Igjen, resultatet er kollaps i et internasjonalt system det har tatt søtti år å bygge opp, og som er der for å sikre oss alle. Igjen, det kan bli veldig dyrt.

Det er greit å diskutere nasjonaløkonomi, og hva Norge kan klare, men heller ikke vi er alene i verden. Sammenbrudd ved Schengens yttergrense, krig og uro som sprer seg både her og der, det kan bli dyrt det (her prøver jeg hardt å ikke tenke på et knippe kampfly vi engang skal få levert, men de er dyre). Her står det altså mer på spill enn at vi ikke klarer å gjennomføre en fjerning av formueskatten.

LES OGSÅ: I fjor druknet boren til en venn av meg på vei over Middelhavet

Det er menneskelig å være god
Til slutt, det er ikke noe gærnt i å være god eller ha empati, også med de som ikke ser ut som deg selv, eller tror på noe annet. Det er menneskelig. At noen tror det ikke er mulig å være god, at det å være god bare er en fasade enkelte tar på seg, vitner om et ganske svart menneskesyn. Jeg tror egentlig ikke de som kaster om seg med “moralposør” og beslekta grep er så svartsynte. Jeg tror de også har et behov for å vise sin posisjon i saken. Så gjør gjerne det, men vær nå litt saklig.

Teksten ble opprinnelig skrevet som en statusoppdatering på Facebook

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

5 Comments on Et hjertesukk fra en godhetsposør

  1. Grillmat // at // Reply

    Hei Maren,

    det er ikke noe galt i å være god, men hvorfor tror du vi bare kan være gode hvis vi tar imot flere kvoteflyktninger? Hvorfor er vi ikke gode hvis vi hjelper dem i nærområdene? Hjelp er jo tross alt hjelp.

    Jeg skal si deg noe om moralposører (jeg insinuerer ikke at du er en av dem). Individet er bosatt i Bærum og kan overhodet ikke skjønne at det ikke er fri innvandring til Norge. Det er jo så bra for næringslivet. Og for moralen. Og uansett innvandring til Norge så vil de høye boligprisene i Bærum holde nærområdet til moralposøren helt fritt for fremmedkulturelle. De havner jo rett i Oslo Øst. Ergo kan moralposøren gå rundt med en glorie av pyntemeninger, mens skoleklassen til ungene hans/hennes er like kritthvit og erkenorsk som på 1950-tallet. Full moralbonus med null personlige konsekvenser – der har du moralposøren.

    Ellers er jeg helt enig med deg i at hjelpen i nærområdene bør trappes opp, samt at Norges utgifter til nye kampfly troligvis er 50 milliarder kroner ut av vinduet.

  2. Maren Sæbø // at // Reply

    Hei
    Jeg tror ikke man bare kan være god ved å ta imot flere kvoteflyktninger. Det er mange måter å være god på. Men jeg tror vi vil tjene på å både ta imot flere og avhjelpe mer i nærområdene, jeg mener altså at det finnes praktiske og rasjonelle grunner til å ta imot flyktninger, utover at man er snill. Vi har en egeninteresse av et internasjonalt system som fungerer, alternativet, et internasjonalt system som bryter sammen kan bli langt dyrere.

    Forøvrig er jeg bosatt i Groruddalen, hvor jeg også har vokst opp

    • Snegle // at // Reply

      Hjertesukk fra en journalist eller ikke:

      I følge svenske Tino Sanandaji så vil det være umoralsk å bruke vanvittig mange milliarder her i høykostlandet Norge på 10 000 syriske flyktninger, når man kan hjelpe nær en million syrere i nærområdene for de samme midlene.
      http://www.nrk.no/norge/beregninger_-syria-flyktninger-koster-20-milliarder-kroner-over-ti-ar-1.12379363

      Ære være Anders Magnus for å tørre som ærlig journalist å skrive dette. For enhver annen journalist er det tydeligvis karrieremessig kroken på døra hvis man skulle finne på å skrive noe sånt. Da er det vel ikke uten grunn at journalister snart har mindre troverdighet enn bruktbilselgere.

      Og ære være Eirik Vinje som tørr å utfordre journalist-standens godhets-tyranni:

      http://www.vg.no/nyheter/meninger/flyktningkatastrofen-i-middelhavet/empati-uten-empati/a/23457630/

      Hvis man vil bruke et titalls milliarder ved siden av de alle milliardene som alt brukes på flyktninger så får man samtidig være så redelig å si at det vil gi en svakere velferdsstat for alle: Kortere fødselspermisjon, dårligere tilbud til eldre og pensjonister, glem varmt skolemåltid, mindre støtte til barnehage, mindre til sosialhjelp og arbeidsledighetstrygd, arbeidmarkedstiltak, mer arbeidledighet etc etc.

      Dette er allerede konsekvensene i Sverige. Og er alt i ferd med å bli det i kommune-norge.

      • Leif Stian Leffi Svendsen // at // Reply

        Hvorfor nekter du å inse, snegle, at det er opp mot 40% av de syriske flyktningene ikke KAN hjelpes der de er, men må få hjelp i andre land ettersom rammene for hva som kan gjøres i Syria og omkrigliggende områder er sprengt. Du gjentar de samme mentraene i post etter post.

        I slutten av innlegget dit setter du
        flyktninger opp mot velferd. Real nice. Dette er en kjent høyrestrategi. Splitt
        og hersk. Men jeg har ett svar ser du. Du kommer ikke til å like det: Vi
        trenger ikke kutte i fødselspermisjoner, eldreomsorg, skole, barnehage eller
        sosialstøtta. Disse pengene kan hentes fra de rikeste, ved å sørge for at begreper
        som “de rikeste” i fremtiden ikke eksisterer. Arbeidere tar
        arbeidsplassene og produksjonsmidlene tilbake, folket organiserer seg
        direktedemokratisk gjennom borgerråd og alle naturresurser tas tilbake av
        folket.

        Men dette er kanskje ikke en løsning som kommer på plass i morgen. Vi kan begynne
        med å heve formue og eiendomsskatten for de rikeste. Bare ved å reversere de vanvittige skattekuttene regjeringen innførte ville vi hatt nok penger til å dekke
        utgiftene det ville ha kostet å hente 10 000 syriske flyktninger til Norge. Vi
        kan legge ned vårt ubrukelige “forsvar” ettersom det kun brukes som
        vikarbyrå for NATO og USAs krigsprosjekter rundt om i verden. Vi kan kutte
        lederlønninger i Statseide eller delvis eide selskap (her må det vel være ett
        par hundre millioner å hente). Lista for hva jeg ville lagt på slakterbenken
        før fødselspermisjoner og velferden er milelang. Hva ville du ofret om du var flyktning?

        • Snegle // at // Reply

          Problemet med argumentasjonen din og å hente penger fra “de superike” er at det aldri vil la seg gjøre på en demokratisk måte. I en halvkommunistisk våt drøm kanskje. Men ikke i virkelighetens verden hvor vi har en halv-rik middelklasse som er i ferd med å importere en ny underklasse, mens de føler seg sjenerøse og tror de redder verden hver gang de putter noen tiere i koppen til en gatetigger.

          Under denne middelklassen som har sikret seg gode offentlige og private stillinger og som har investert i et stadig dyrere boligmarked, vil prekariatet og arbeidsløse i underklassen måtte kjempe med en stadig større importert underklasse.

          Det samfunnet du stemmer for ser du allerede realisert i England og USA. Multikulturelle samfunn uten særlig lim, og med lite kompetanse og muligheter til å bygge velferd.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*