Et hjertesukk fra en godhetsposør

Wikipedia

Det er ikke noe galt i være god, eller ha å ha sympati. Beskyldninger om at dette er bare en fasade er usaklig.

Maren Sæbø
Om Maren Sæbø (1 artikler)
Maren Sæbø er journalist.

Sukk, det raljeres også denne uka i krokene over hvor håpløse godhetsposørene og empatiposørene (ta den, tswungh!!) er, som ikke skjønner at det å oppfylle UNHCRs oppfordring om å ta imot flere kvoteflyktninger koster penger (siste beregninger to milliarder i året). Raljeringa synes å bygge på noen ganske lettvinte slutninger; Den første er at de av oss som synes det å følge UNHCRs oppfordring, ikke tenker på at det koster penger.

Vel, klart det koster penger, som alt annet fellesskapet bruker penger på. Da handler det om politiske prioriteringer, og det kan være å prioritere mellom det vi kaller gode formål, men det kan også være å prioritere bort ting som ikke har så stor nytteverdi, en del av oss synes for eksempel ikke kutt i formueskatten er noen god ide (forslaget ifjor var et kutt på fire milliarder, etter forhandlinger noe ned).

LES OGSÅ: Frykter rekordmange dødsfall blant flyktninger i Middelhavet

Å prioritere myk makt fremfor hard makt
Noen av oss synes altså det er riktig å prioritere å opprettholde et internasjonalt system for migrasjon og mulighet til flukt, og oppfylle konvensjoner vi har sagt vi skal oppfylle. Noen av oss, som altså er i vinden for å posere med godheten, mener til ogmed det kan lønne seg på sikt å ta imot kvoteflyktninger, og øke innsatsen i nærområder. Bryter de siste sammen kan det nemlig bli veldig mye dyrere for oss alle.

Vi vil altså prioritere å bruke penger på «myk makt» – altså fungerende internasjonale systemer, kontra hard makt – at vi i stedet for internasjonalt samarbeid bruker mer på politi og forsvar. Det siste er som kjent noe av det dyreste som finnes, skal man ruste seg ut av internasjonale kriser, snakker vi ikke lenger om noen milliarder i året, da blir det plutselig veldig dyrt.

Videre gjøres det et poeng at vi som liksom er for empatiske for vårt eget beste, eller iallefall gjør et poeng ut av at vi er empatiske (poserer) ikke skjønner at for to milliarder her, kan vi hjelpe mange flere «der» ( i akkurat dette tilfellet snakker vi vel om Tyrkia, Libanon og Jordan, men en annen gang er det andre nærområder hvor mange flyktninger oppholder seg, som Etiopia og Kenya). Vel, pærer og epler. Verden oppfører seg, heldigvis, ikke som et excelark med sine rader og kolonner, formler og sluttsummer.

LES OGSÅ: Vil Frps landsmøte hjelpe folk der de er

Kollaps i et 70 år gammelt internasjonalt system kan koste dyrt
Selvsagt skal man hjelpe i nærområder, men disse må altså avlastes, og det er det UNHCR har bedt oss om å gjøre. Det vil hjelpe alle «der» om vi tar noen hit. Det finnes flyktninger med spesielt behov for beskyttelse, det finnes de som ikke klarer seg i overfylte leire og som kan være en ekstra belastning der. Flyktninger har som alle andre, svært forskjellige behov, forventninger og evner. For Libanon er avlastning (og da snakker vi ikke om bare de Norge skal ta, men tilsammen 380.000 som UNHCR har bedt OECD-land ta) like viktig som å sende telt, tepper og mat. Samtidig går det jo ikke an å be nærområder ta hele byrden, og forvente at de gjør dette, uten at vi sjøl tilbyr å ta litt. Igjen, resultatet er kollaps i et internasjonalt system det har tatt søtti år å bygge opp, og som er der for å sikre oss alle. Igjen, det kan bli veldig dyrt.

Det er greit å diskutere nasjonaløkonomi, og hva Norge kan klare, men heller ikke vi er alene i verden. Sammenbrudd ved Schengens yttergrense, krig og uro som sprer seg både her og der, det kan bli dyrt det (her prøver jeg hardt å ikke tenke på et knippe kampfly vi engang skal få levert, men de er dyre). Her står det altså mer på spill enn at vi ikke klarer å gjennomføre en fjerning av formueskatten.

LES OGSÅ: I fjor druknet boren til en venn av meg på vei over Middelhavet

Det er menneskelig å være god
Til slutt, det er ikke noe gærnt i å være god eller ha empati, også med de som ikke ser ut som deg selv, eller tror på noe annet. Det er menneskelig. At noen tror det ikke er mulig å være god, at det å være god bare er en fasade enkelte tar på seg, vitner om et ganske svart menneskesyn. Jeg tror egentlig ikke de som kaster om seg med «moralposør» og beslekta grep er så svartsynte. Jeg tror de også har et behov for å vise sin posisjon i saken. Så gjør gjerne det, men vær nå litt saklig.

Teksten ble opprinnelig skrevet som en statusoppdatering på Facebook

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.