Av Christian Boger (tekst og foto)
I løpet av høsten legger regjeringen fram forslaget til ny sykehusreform. Her er det ventet at regjeringen og helseminister Bent Høie (H) vil gå inn for å legge ned all akuttkirurgi ved lokalsykehus som har færre enn 60.000 beboere i sitt nærområde. Regjeringen ønsker med dette å sentralisere akuttkirurgien ved de større regionssykehusene og frata lokalsykehusene viktige oppgaver innen livreddende behandling.
Forslaget fra regjeringen møter sterk motbør både fra lokalsamfunn og medisinsk ekspertise. Professor i akuttmedisin og klinikkoverlege ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Mads Gilbert, hevder forslaget, om det blir vedtatt, vil føre til at mange lokalsykehus med dette ikke lengre kan kalle seg sykehus.
— De nye lokalsykehusene regjeringen ønsker seg kan gjerne kalles en «utedass» eller en avansert helsestasjon, men kall det for all del ikke et sykehus, sier han.
Akuttberedskap viktig
Gilbert understreker at det i dag er viktig at beredskapen med akuttkirurgi opprettholdes på de små lokalsykehusene. Dette til tros for at helseministeren mener at dagens ambulansetjeneste har blitt så god at akuttkirurgien kan sentraliseres uten store konsekvenser for pasientene.
— Det er svært viktig at akuttkirurgien beholdes ved lokalsykehusene selv om det prehospitale tilbudet har blitt bedre. Det er ingen tvil hos meg om at flere liv vil gå tapt dersom man legger ned dette tilbudet ved lokalsykehusene.
Han understreker også lokalsykehusenes stadig viktigere funksjon i en tid hvor kapasiteten på de store regions- og universitetssykehusene er under et enormt press.
— Lokalsykehusene ferdigbehandler et sted mellom 60 og 80 prosent av sine egne pasienter, uten å måtte overføre dem til andre sykehus. Dette er svært viktig, og noe en ikke må røre ved muligheten for å gjennomføre, når en ser hvor stort underskudd det er på sykesenger ved de store sykehusene.
Gilbert, som selv har jobbet flere år på lokalsykehus, mener også innsatsen de ansatte ved slike sykehus legger ned er et bevis på hvor viktig det er med godt fungerende lokalsykehus med akuttberedskap.
— Jeg slutter aldri å imponeres over den kunnskapen og det samholdet som finnes på lokalsykehus landet over. Dette er fagmiljøer det er svært viktig å ta vare på.
LES OGSÅ: Er Aker sykehus vunnet?
— Mangler totalt konsekvensanalyse
Akuttmedisineren er svært skeptisk til arbeidet med den nye sykehusmeldingen. Gilbert påpeker at mens det tok hele åtte år og en rekke prøveordninger for å komme fram til fastlegereformen, skal den nye sykehusreformen bankes igjennom uten noen form for prøveordninger eller skikkelige konsekvensanalyser.
— Hvordan i all verden har politikerne i denne saken kommet fram til at steder med mindre enn 60 til 80.000 mennesker kan klare seg uten akuttkirurgisk beredskap? Det har vertfall ikke skjedd med grunnlag i vitenskapelige analyser eller prøveordninger.
Han mener politikerne nå er i ferd med å selge seg til konsulentselskaper og deres raske utredninger.
— De virker som politikerne i denne saken er mer interessert i økonomi og raske råd fra konsulenter enn det å høre på råd fra fagfolk og de som står oppe i de utfordringene man møter ved lokalsykehusene og helsevesenet forøvrig daglig.
Han mener hele arbeidet med reformen tyder på at ledende politikere ønsker at reformen vedtas så raskt som miulig, slik at motstanden mot den blir liten.
— Drømmen er nok å få vedtatt denne reformen så raskt og enkelt som mulig. Det skal jeg og mange med meg sørge for at ikke blir mulig, lover han.
LES OGSÅ: Halvparten av landets sykehus kan miste kirurgdekningen ved akuttmottakene
— Store sykehus er ikke bærekraftige
Gilbert mener dagens satsing på sterk sentralisering og store sykehus er en utvikling som ikke er bærekraftig. Han mener sentraliseringen vil føre til et dårligere tilbud i distriktene og at folk dermed vil bli tvunget til å flytte inn til byene. Dete vil igjen føre med seg flere problemer enn bare sykehuskapasiteten i distriktene.
— Dette er ikke bare snakk om en kamp om sykehusene men dette er en kamp for en bærekraftig utvikling i distriktene. Har vi ikke et godt helsetilbud vil man på sikt heller ikke kunne opprettholde blant annet matproduksjonen her til lands.
I en tid med stadig økende mangel på sykesenger her til lands er han overbevist over at flere «supersykehus» ikke er veien å gå for å løse problemene man i dag sliter med.
— Det er ikke noen stor hemmelighet at vi i dag har alt for få sykehus og alt for få sykesenger her til lands. Det å da satse på de store «supersykehusene», framfor å la lokalsykehusene få fortsette slik de gjør i dag, er å gå baklengs in i framtiden, poengterer Gilbert.
Han mener likevel at sentralisering av enkelte mer kompliserte sykehustjenester, som for eksempel kreftbehandling, er et viktig ledd i jobben med å utvikle det norske helsevesenet.
LES OGSÅ: Kampen om sykehusene står snart
Norske lokalsykehus kan bli verdens beste
Med det potensialet han mener ligger i dagens lokalsykehus og hvordan de kan utvikle seg i framtiden, om regjeringens forslag blir reversert, mener Gilbert at norske lokalsykehus har en gyllen mulighet til på sikt å utvikle seg til å bli verdens beste lokalsykehus.
— De små sykehusene er en viktig brikke i framtidens helsevesen, og vi har nå muligheten til å utvikle disse til verdens beste lokalsykehus. Skal vi få til dette er vi avhengige av at politikerne på Stortinget kjenner sin besøkelsestid og sier nei til regjeringens ventede forslag til sykehusreform når det kommer.
Helseminister Bent Høie var onsdag på reisefot og ikke tilgjengelig for kommentarer i saken.
Delt på twitter.