Bedre skoledag – mer fritid

Foto: BiblioArchives

Målet med heldagsskolen er en mer helhetlig skoledag hvor alle elevens behov blir tatt vare på innenfor en trygg og god ramme.

Ingrid M Kielland
About Ingrid M Kielland (2 Articles)
Ingrid M. Kielland er ordførerkandidat og kommunestyrerepresentant for SV i Tromsø. Hun er samfunnsgeograf og jobber som forsker ved Kvinnforsk Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Tromsø
Skolen er en viktig del av livet til norske barn. Som mamma og som politiker synes jeg det er viktig at vi snakker om hvordan vi kan gjøre skolelivet best mulig, og hvordan vi kan bruke skolen til å gi ungene våre en best mulig start på resten av livet. For noen uker siden skrev jeg et blogginnlegg om tidklemme, Downton Abbey og møkkete gulv, som blant annet handlet om at en lengre skoledag med tid til lærerassisterte lekser, skolemat og daglig fysisk aktivitet kan bidra til å gi familier mindre stress på ettermiddagene og dempe hverdagsstresset som mange lever med.

Innlegget ble også publisert på Radikal Portal, og jeg fikk svar fra Linn Stalsberg, som er skeptisk til SVs forslag om heldagsskole. Samtidig sier hun at hun er litt usikker på hva begrepet heldagsskole innebærer, og lurer på om det ikke burde ha vært bedre definert før partiet begynte å snakke høyt om det. Det kan hende at andre ord ville ha vært bedre, men det er i alle fall tydelig at begrepet heldagsskole er godt egnet til å skape en helt nødvendig debatt om skolen. Den debatten skal vi ikke ha innad i SV tenker jeg, men sammen med velgerne. Derfor er jeg glad for Stalsbergs motinnlegg, som gir meg anledning til å utdype litt mer hva jeg legger i visjonen om heldagsskolen.

LES OGSÅ: Høyre sulteforer og forskjellsbehandler Oslo-skoler

Skoledagen skal tilpasses barna
Jeg er enig med Stalsberg i at den frie tida er viktig, og jeg kan forstå bekymringen hennes for at en lengre skoledag bare vil bety mer av den teoritunge skolen som høyresida står for. Stalsberg mener blant annet at en lengre skoledag vil gi mer voksenstyring og mindre fri tid for ungene. Samtidig må vi erkjenne at de aller fleste barn i småskolealderen faktisk er på skolen like lenge som foreldrene jobber, eller lenger. Hjemmelekser innebærer dessuten at skoledagen også varer til langt utpå ettermiddagen eller kvelden for mange barn og unge. SVs mål er å utvide skoledagen for de minste barna med to timer. Dette vil gi en seks timers heldagsskole for 1. – 4. klasse. Hensikten er ikke å kontrollere barnas hverdag eller at de skal ha undervisning hele dagen. Tvert imot er målet å tilpasse skoledagen til barna, og gi barna mer fri.

Stalsberg framholder barns mulighet til å ”surre rundt” på SFO som et bedre tilbud enn heldagsskole. Men SFO er en heldagsskole med begrenset pedagogisk innhold og uten at gratisskoleprinsippet blir ivaretatt. En SFO-plass koster i mange kommuner mer enn en barnehageplass, men har langt dårligere voksentetthet og langt færre pedagoger. Mange steder gjør de ansatte en kjempejobb og finner på artige og spennende aktiviteter, men andre steder framstår SFO som en ren oppbevaringsplass mens barna venter på å bli hentet av foreldrene. Problemet for mange familier er at ettermiddagene blir et stress for å hente på SFO, lage og spise middag i full fart, kjøre barn til fotball, korps eller musikkskole, for så å gjøre ferdig leksene før kveldsmat og sengetid. Den tiden familien skal ha sammen, blir en tid preget av avtaler, lekser og stress, i stedet for fritid som nettopp kan brukes til å ”surre rundt”. Jeg mener altså at det ville ha vært bedre om mer av dette kunne ha vært bakt inn i skoledagen, sånn at ettermiddagen ble reell fritid.

LES OGSÅ: – Pappa, i dag var det tre barn som begynte å gråte i klassen

Frie ettermiddager
Men enda viktigere enn friheten til å ha fri på ettermiddagen, er det at skolen skal gi alle unger like muligheter til å lykkes. Vi vet at mens noen familier sitter fast i tidsklemma er det for andre familier en umulighet å følge opp ungenes fritidsaktiviteter eller lekser. Ikke alle har en økonomisk situasjon som gjør det mulig, og ikke alle mammaer og pappaer klarer å gi god hjelp med leksene. Skoleforskning viser at hjemmelekser har negativ læringseffekt for unger som sliter med å forstå det de skal øve på hjemme. Dermed kan lekser bidra til å forsterke sosiale forskjeller. (Ketil Steigen skriver glimrende om dette.) Ved å gi ungene mer lærertid på skolen blir det mulig å flytte øvingstiden inn i skoledagen. Da kan alle barn få kvalifisert hjelp til øvingen. Det betyr ikke at foreldrene ikke skal holdes informert eller ikke bry seg med hva barna lærer, men at ansvaret for øving ikke lenger skal være foreldrenes. En skole uten hjemmelekser vil gi mer fritid for barn og foreldre, samtidig som det er aller viktigst for de ungene som i dag ikke får hjelp til leksene sine hjemme.

Heldagsskolen handler heller ikke om å utvide dagens teoretiske undervisning med to ekstra timer. Tvert i mot skal de ekstra skoletimene sikre at det blir nok tid til de praktiske og estetiske fagene ved siden av de teoretiske fagene som norsk, matte og engelsk. Mer fysisk aktivitet betyr ikke linjegymnastikk eller toppet fotballtrening, men et variert og mangfoldig aktivitetstilbud tilpasset de ulike barna som går på skolen. Turer i skog og mark, forskjellige ballidretter, skiturer, leker med fart og springing, snekring, klatring i trær, alle slags aktiviteter som gjør at barna får sjansen til å bruke kroppene sine mye mer aktivt enn en dag ved pulten fordrer.

LES OGSÅ: Ulikhet dreper

Viktig med god skolemat
Og så er det viktig at ungene får skikkelig skolemat. Ikke som erstatning for middagen hjemme hos foreldrene, men som et næringsrikt og sunt tilskudd til en aktiv dag på skolen. På Selnes skole i Tromsø har de ansatt en kokk som serverer alle ungene på SFO et varmt måltid mat når de kommer dit klokka 13. Foreldrene på skolen forteller at dette gjør ettermiddagene deres hyggeligere, fordi barna kommer hjem med blodsukker i balanse og de får bedre tid til å tilberede en god middag sammen i ro og mak. SV vil at dette skal bli en del av skoledagen til alle barn i Norge.

Målet med heldagsskolen er en mer helhetlig skoledag. En dag med tid til å gjøre nødvendig øving på skolen med lærer til stede, med tid nok til både teoretiske fag, fysisk aktivitet og praktisk-estetiske fag, og med et sunt og næringsrikt skolemåltid for alle elever. Jeg tror det vil være en bedre skoledag for elevene, og at det vil gi en bedre ettermiddag både for ungene og for foreldrene.

 

Innlegget kunne først leses her.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*