Innvandrere mer aktive i frivillig arbeid enn mange tror

Foto: Uzma Rana

-- Det viser seg å være et stort frivillig engasjement blant innvandrere som har vært mer eller mindre skjult for samfunnet, fastslår samfunnsforsker Guro Ødegård.

Uzma Rana
Om Uzma Rana (3 artikler)
Uzma Rana er freelancejournalist. Hun har tidligere jobbet for Utrop og flere humanitære organisasjoner.
Ødegård er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og har i den senere tid forsket på innvandrere og deres deltagelse i frivillig arbeid. Hun forsker nå på arbeidet som gjøres av åtte frivillige organisasjoner drevet av ungdom med innvandrerbakgrunn.

— Veldedig arbeid er enormt viktig som muslim for å praktisere sunna, forteller Adila Chaudry som har valgt å si opp jobben som dataingeniør for å kunne jobbe med veldedig arbeid i ett år.

Både hun og Hayat Akhsay ønsker å gi tilbake til samfunnet og oppfylle sin plikt som samfunnsborger og som muslim. I islam er de fem søylene (trosbekjennelsen, bønnen, fasten, pilegrimsreisen og veldedigheten) viktige å oppfylle. Og almissen representerer en av disse.

Trives med frivillig arbeid
— 
 Jeg kom bort i veldedighetsarbeid veldig tilfeldig. Det var to søstre som startet en klesinnsamling til folket i Syria. Jeg ble inspirert av jentenes engasjement og arbeid, forteller Akshay, som studerer siste året av bachelor i maskiningeniørstudier.

Både Chaudry og Akshay driver veldedig arbeid på eget initiativ, gjennom moskeen og via hjelpeorganisasjonen Rahma Islamic Relief.

LES OGSÅ: Rom for alle – også religiøse

 Jeg trives veldig godt med frivillig arbeid. Jeg får en god følelse av det, og vi som jobber sammen har et utrolig godt samhold og vennskap, forteller Akhsay. 

Chaudry valgte å være en del av Rahma Islamic Relief fordi de baserer seg på et nullkostnadsprinsipp. Det vil si at alle inntektene Rahma samler inn går uavkortet til folket som mottar hjelpen og prosjektene de driver. Ingen av pengene blir brukt på administrasjonskostnader.

Samler inn til Syria
Det siste halvåret har de samlet inn klær til ofre for krigen i Syria, samlet inn midler til nødhjelp for folket i Gaza, og i januar hadde de en innsamling for folket i Afghanistan på Grønlands Torg.

— Noen av innsamlingene har vært i regi av Rahma Islamic Relief, mens andre innsamlinger har vi arrangert på eget initiativ og/eller i regi av moskeen vi går til, forteller Akshay.

Akshay har opprettet grupper på Facebook som hjelper fattige i Oslo og ellers i landet.

— Der er det mange som ønsker å donere ting som vaskemaskiner og varmt tøy til folk som ikke har råd til å kjøpe dette selv. Responsen i gruppen har vært enorm og folk fra forskjellige steder ønsker å bidra med hjelp. Noen ganger har tilbud om å gi hjelp vært større enn folk som faktisk trenger, forteller hun.

Innsamling av klær til de trengende i Syria er en viktig del av frivillighetsarbeidet.. Foto: Uzma Rana

Innsamling av klær til de trengende i Syria er en viktig del av frivillighetsarbeidet.

Navnet skremmer noen
Chaudry vil jobbe med dette i ett år, mens Akshay synes det er veldig greit å være fleksibel og jobbe når hun kan, i kombinasjon med studier.

— Vi skriver søknader til NORAD og andre offentlige instanser, som godkjenner prosjekter og tildeler midler. Det er utfordrende og veldig lærerikt, forteller Akshay, som har fått ansvaret for Bosniaprosjektet.

Chaudry forteller at folk kan synes Rahma er ukjent på grunn av navnet.

Navnet er utenlandsk, og en del vil ikke donere fordi de ikke kjenner organisasjonen godt nok. Men de aller fleste er positive, og i alle årene Rahma har drevet, så har det vært ærlig drift.

LES OGSÅ: Verdens bortskjemte drittunge

Imponerende ungdom
 Vi har fått mange genuint gode venner, og det er veldig fint å praktisere sunna på denne måten, sier Chaudry.

Noe som har gjort inntrykk på henne, er engasjementet til ungdom ned til 14-15 årsalderen, som bidrar og gjør masse god frivillig innsats.

Da jeg var så ung var jeg ikke i nærheten av å gjøre noe så fornuftig. Å se deres innsats gjør meg glad og imponert, forteller hun.

Frivillighet fører til samhold og integrering
Innvandrere har i flere år blitt sett på som fraværende i frivillige organisasjoner. Det viser seg å være et stort frivillig engasjement som har vært mer eller mindre skjult for oss. De senere år har vi blitt bevisste nye aktivitetsnettverk og – foreninger i frivillighets-Norge som ikke fanges opp i store surveyundersøkelser, forteller hun.

Dette er et felt forskere nå jobber med å få mer kunnskap om.

Å få bedre kunnskap om alle de aktivitetsarenaene som finnes utenfor den klassiske norske frivillighetsmalen er viktig, både for å stikke hull på myten om en innvandrerbefolkning som er inaktiv – og for å synliggjøre at det finnes aktivitetsarenaer, blant annet for ungdom med innvandrerbakgrunn.

LES OGSÅ: Står minoritetskvinner utenfor likestillingsprosjektet i Norge?

Viktige springbrett til samfunnsengasjement
— Våre foreløpige analyser viser at foreningslivet er en viktig sosial møteplass for norske ungdommer som har en felles kulturell bakgrunn. Her kan de dele opplevelser knyttet til sin tokulturelle bakgrunn med andre unge. For mange er det viktig både å være en del av majoritetssamfunnet, samtidig som man kan opprettholde kulturelle tradisjoner. Disse unge ønsker, med andre ord, en integrering som både handler om tilpasning til det norske samfunn og ivaretakelse av kultur fra foreldrenes hjemland. Disse organisasjonene kan også være viktige springbrett til generelt samfunnsengasjement og politisk mobilisering. Dette er enormt viktig for integreringen.

Et levende lokalsamfunn
At det finnes lokalt fellesskap og møteplasser for innvandrerungdom mener Ødegård kan fungere forebyggende mot radikalisering.

— Et levende lokalsamfunn hvor det finnes ulike foreninger, er en god forutsetning for bygging av nettverk og tillit mellom mennesker. Det er viktig at foreningene ikke bare virker «sammenbindende» blant de som er med, men at de også orienterer seg ut mot lokalsamfunn, og bygger broer til andre lokale aktører. Dermed kan foreningene bli en viktig ungdomspolitisk aktør i lokalsamfunnet.

Hun mener det er viktig å etablere formelle foreninger som kan gi ungdommene tilgang på økonomiske tilskudd og gratis møtelokaler. Formell organisering bidrar også til en demokratisk struktur, som gir ungdommene mulighet til å bli sett og hørt av lokale myndigheter.

LES OGSÅ: Morsmål – kompetanse eller problem?

Samarbeid kan bli bedre
Ødegård mener at flere innvandrerorganisasjoner og foreningsaktiviteter i regi av moskeer burde bli flinkere til å bygge broer og knytte kontakter til tradisjonelle, norske organisasjoner. Det kan føre til samarbeid på tvers og skape gode oppvekstmiljø for barn og unge. Denne oppfordringen sender hun også til tradisjonelle norske foreninger. Også disse – eksempelvis idretten – bør inngå samarbeid med organisasjoner og trossamfunn, ikke bare for å gi et aktivitetstilbud til barn og unge, men også med tanke på å rekruttere foreldre med innvandrerbakgrunn inn i den lokale ledelsen.

Fellesskapet og engasjementet gjennom slike organisasjoner er viktig for integreringen – og for å løfte fram nye stemmer både i lokalpolitikken og i samfunnsdebatten forøvrig. Det er et demokratisk problem om disse stemmene ikke høres.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.