Det er en snedig taktikk dette granskingsutvalget etter NAV-“skandalen” bruker for å unngå å spesifisere ansvaret for de kriminelle overgrepene mot de fattigste, de mest utstøtte og marginaliserte i vårt samfunn. Eller kanskje er det sånn at når sosiale og juridiske overgrep skjer mot disse så er de ikke kriminelle overgrep? Det kan virke som utvalget tenker slik.
Ansvaret pulveriseres og blir til slutt utslettet ved at man snakker om systemfeil. Den viktigste av disse er at ingen innen NAV, eller innen politikerfeltet — men heller ikke hos disse som utvalget ikke nevner, men som var viktige deltakere i “skandalen”, som advokater og dommere innen rettsvesenet, folk på regjeringsadvokatens kontor og innen skattevesenet– visste noe om hva relevante EØS-regler og lover sa om rettighetene til de som ble ofrene. Ifølge utvalgets flertall skal dette ha pågått siden 1994.
LES OGSÅ: Tvang og sanksjoner mot arbeidsledige
Tro det den som kan, men dette lyder mest for meg som ideologiske fantasier på linje med de mest høyreekstreme fantasiene om at muslimene kommer og overtar Europa. I 26 år har altså ingen innen disse feltene visst noe som helst om relevante lover og regler innen eget felt. Nei, vel er vi nordmenn/kvinner kjente for å være naive, men denne blir for tjukk!
Utvalget snakker så om inkompetanse og kommunikasjonsvikt (?) som eksempler på disse systemfeilene. Men hvilken kompetanse og kommunikasjonsfeil kan det være snakk om når ingen vet noe som helst om relevante lover og regler som skal følges. På en måte nærmer man seg her det juridiske begrepet “utilregnelig i gjerningsøyeblikket “, som brukes ovenfor folk med psykiske plager.
Og slike med det problemet kan ikke straffes. Så egentlig frifinnes hele denne banden som sto bak disse straffbare forbrytelsene. Det skulle vært motsatt, at det var folk fra de lavere klassene som urettmessig kastet mange titalls mennesker fra øvre middelklasse og overklasse i fengsel og tok fra dem deres rettmessige inntekt og snøt dem på skatten. Da ville det ikke blitt nødvendig med noe granskingsutvalg, de ville vært på cella samme dag som deres forbrytelser ble avslørt!
LES OGSÅ: NAV som virkemiddel for å skape det klassedelte samfunnet
Mens de med mye materiell og symbolsk kapital og makt altså kan komme unna med sine forbrytelser ved å påstå at de var utilregnelige i gjerningsøyeblikket. Gjerningsøyeblikket her satt til 26 år!
Sådan fungerer klassejussen. Og om den er aldri så latterlig og komisk iblant, som i denne saken, så virker det som det norske folk sjelden blir noe opprørt over direkte mishandling av oss fra de lavere klassene. Vel et tegn på at borgerlig ideologisk indoktrinering fungerer helt ypperlig i vårt lille og snille land (ihvertfall for de høyere klasser).
I det gamle romeriket hadde man et begrep som ble kalt homo sacer. Det var en klassifisering av utstøtte marginaliserte fattige som man kunne mishandle, ja til og med drepe, uten at de som begikk forbrytelsene ville bli straffet. Med “Black Life Matters” og NAV-ofrene som daglig påminnelse kan man spørre seg om noe virkelig har skjedd innen rettssikkerheten de siste vel 2000 årene. Tydeligvis ikke.
LES OGSÅ: Et NAV for anti-velferd
Homo sacer lever og blomstrer som aldri før. Og de er like rettsløse som i den gamle romerretten. Du kan bare se bort fra habeas corpus, liberale lover og menneskerettigheter. Dette er bare formelle lover uten noen virkelighet bak seg. Så la oss heller snakke virkelighet. La oss snakke klasse og klasseulikheter. La oss snakke om homo sacer og disse menneskenes skjebne i klassesamfunnet.
Og hvor er venstresida? Burde den ikke forlengst vært igang med daglige gateprotester mot disse kriminelle som forakter og mishandler de svakeste av oss på en slik freidig og lettfeldig måte, så typisk for de øvre klassene, og å ha kastet sin første tomat?
Så får vi ta det derfra i arbeidet med å få denne overklassebanden som sto bak disse overgrepene på en eller annen måte straffet. Noen konsekvenser bør denne “skandalen” få, ellers vil alt bare bli verre. Det må bli slutt på at maktens rett alltid overtrumfer rettens makt. Noe slike offentlige granskingsutvalg alltid gjør.
