Arbeiderne i sukkerfabrikken Haft Tapeh i byen Shush har vært i streik i nesten en måned. For en uke siden tok arbeiderne streiken ut av fabrikken og inn i gatene, hvor de demonstrerte foran Rådhuset. Demonstrasjonene er mot manglende lønnsutbetalinger. Arbeiderne sier de ikke har fått en «toman» (ti rial red. anm.) fra mars til i dag.
I tillegg roper arbeidere at de er alle Esmail Bakhshi og de krever at han må få tillatelse til å komme tilbake til jobben sin sammen med de andre arbeidere som ble sparket ut fra fabrikken Haft Tapeh.
Ifølge nettsiden til Irans fagforening for frie arbeidere er de viktigste kravene fra arbeiderne i denne streiken:
1. Umiddelbar betaling av restanser og fornyelse av forsikringsheftet.
2. Arbeidere som ble sparket, må umiddelbart få lov for å komme tilbake til jobben sin.
3. En umiddelbar arrestasjon til Omid Assadbeigi og livsvarig fengsel for både Assad Beigi og Mehrdad Rostami.
4. En umiddelbar tilbakeføring av rikdommen fra underslått skatt til arbeidere.
5. Slutt på pensjonerte ledere som jobber.
Arbeidere demonstrerer og roper, men iranske myndighetene vil ikke høre på deres rop og krav.
LES OGSÅ: Av Sannar Arazadeh: Fire uker med streik i Iran – arbeiderne gir seg ikke
I 2018 stod myndighetene i Iran mot arbeidernes protest. De angrep arbeiderne på en veldig brutal måte for å bryte opp streiken deres. Arbeidenes representant Esmail Bakhshi og fagforeningslederen Ali Nejati ble, sammen med mange aktivister, fengslet og torturert. De ble kastet ut av Haft Tapeh fordi de forsvarte arbeidernes rettigheter og deres krav.
Forandringene på Haft Tappeh
sukkerfabrikken:
I 2006 var det økende privatiseringsfeber i Iran.
Da ble det også snakk om å privatisere Haft Tappeh. Et år senere demonstrerte
arbeiderne på grunn av forsinkelser og fravær av lønnsutbetalinger. Det var mye
slitasje på utstyret i fabrikken. I 2015 ble fabrikkutstyret renovert, men tre
måneder senere slo fabrikken seg konkurs. Samme år ble fabrikken overført til
privat eierskap og solgt til to bedrifter, ZEUS og ARIAK.
Omid Assadbeigi, administrerende direktør for ARIAK ble hovedaksjonær og administrerende direktør for Haft Tappeh, Mehrdad Rostami ble styreleder. Haft Tapeh ble prissatt til 286 milliarder tomaner, men på auksjonen ble det bare betalt seks milliarder i kontant.
LES OGSÅ: Fra håp til sorg – Irans revolusjon 1979-2019
I årene etter fabrikken ble privatisert, har arbeiderne streiket mange ganger for å få en slutt på problemene på fabrikken. Blant annet: Forsinkelser og fullstendig fravær av lønnsutbetalinger, manglende trygdeutbetalinger og forsikringspenger, misbruk av arbeiderne og brudd på deres rettigheter, korrupsjon, oppsigelser og manglende effektivitet hos de private arbeidsgiverne.
De reiser seg og kommer ut på gatene med plakater med påskriften «Brød, arbeid og frihet», de roper «arbeidere er sultne» og «fabrikken må overføres til arbeidstakerne». Ledelsen i Haft Tapeh har anklaget arbeiderne for å være IS-krigere, og har i sin tur blitt anklaget for å ha plyndret millioner av dollar.
Svindlet staten
Omid Assadbeigi sammen sine samarbeidspartnere i ledelsen for Haft Tapeh og ARIAK
blir beskyldt for å ha fått 1,5 milliarder statlig valuta for å importere industrielt
utstyr til bruke i fabrikken, men i stedet for solgte de valutaen på det åpne
markedet og investerte pengene i utlandet.
Andre anklager mot Omid og samarbeidspartnerne hans er kjøp av offentlige tjenestemenn. I en høyprofilert korrupsjonsprosess i Iran innrømmet Kona til guvernøren i Khuzestan at hun hadde fått 200,000 dollar i bestikkelser fra den administrerende direktøren i Haft Tapeh. Ingen av dem er til nå blitt arrestert eller fengslet.
En arbeider gir sin egen kraft uten å få sin egen lønn. Når han roper at han er sulten eller ikke har fått lønn, blir han ummidelbart fengslet, men de som plyndrer alt og gjør alt for å undertrykke arbeiderne, han går fri.
Det er tydelig at det iranske regimet står bak denne saken og at de har planlagt for å nå målet sitt, som er å splitte arbeiderne i mange små grupper som står mot hverandre, mot deres felles krav og mot streiken.
