Kristin Clemet er ingenting om ikke forutsigbar. «Terskelen for mistenkeliggjørende kritikk har blitt for lav» erklærer hun på Civitas hjemmesider. Et lite sekund lurte jeg på om Kristin Clemet var blitt antirasist. Selvfølgelig har hun ikke det.
Clemets sympati har alltid først og fremst vært hos de som har aller mest. Det gjelder særlig etter at hun har blitt direkte lønna av Norges rikeste som leder av Civita fra 2006. Det som kunne minne om et varsko om uakseptabel behandling av spesielt utsatte viste seg å være det stikk motsatte:
«det er slående hvor lav toleransen nå er blitt i Norge for de som er eller antas å være rike, eller som forbindes med dem»
LES OGSÅ: Hvorfor er høyresida så underdanige overfor de rike?
Seg sjøl, rikingene og Tangen
I den korte passasjen som er sitert klarer Clemet å få pressa inn tre av høyresidas mest virkelighetsfjerne oppfatninger, om enn på en ganske subtil måte. Det mest åpenbare er naturligvis at rike blir ille behandla. Den andre er at rike omtrent ikke eksisterer da hun tydeligvis mener at det er ganske normalt at folk «antas å være rike». Det siste er at hun sjøl og andre i hennes situasjon er ofre da de får kasta millioner etter seg for å drive propagandavirksomhet.
Offeret Clemet har en årsinntekt på 2,4 millioner kroner og slipper hun en fjert presenteres den i kronikkform over en helside i Aftenposten.
Som de superrikes våpendrager synes hun naturligvis synd på seg sjøl, men det er noen hun har — og mener at vi bør ha — mer sympati for. Joda, alle som har skammelig mye penger naturligvis, men aller mest medfølelse det har hun får Nicolai Tangen.
«Der ser det ikke ut til å være noen grense for hva man kan si og mene (…) den senere tid utløst av ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for oljefondet. Det holder å peke på noe eller noen (antatt) rike som man ikke liker (…). Det virker nesten som om enkelte poserer i sin egen negative omtale av andre.»
LES OGSÅ: Vil innskrenke streikeretten og gi lavtlønte mindre betalt: Fikk Fritt Ords honnørpris
En avledningsmanøver
Clemet bruker så seks avsnitt på å rettferdiggjøre hemmeligholdet på Nicolai Tangens famøse smøretur. Det fremste argumentet synes å være at hun og hennes venninner i Civita og omegn sjøl tar i bruk The Chatham House Rule. Clemet, som har vært utdanningsminister, vet forskjellen mellom at folk møtes med avtale om ikke sitere hverandre og på at en minister og andre offentlige tjenestepersoner deltar i en hemmelig konferanse, sponsa av en milliardær med politiske motiver. Som der over fire dager — mens de offentlige tjenestepersonene fikk lønn av fellesskapets midler — bestemmer hva de skal snakke om, hvem de skal snakke med og at alt er unndratt offentlighetens søkelys. Men som de superrikes velgasjerte propagandaminister må hun naturligvis vri dette til å handle om noe helt annet: De rike er Norges virkelige forfulgte minoritet.
I forrige måned publiserte Aftenposten en tekst av Clemet hvor hun funderte over hvem som bidrar til å svekke tilliten til Nicolai Tangen. Også da skylder hun på media, samt noen navngitte kommentatorer som ikke liker at han gjemmer formuer unna i skatteparadiser og sponser luksusturer på en minister, en regjeringsadvokat, en sentralbanksjef og en dommer, for å nevne noen. At Tangens lyssky aktiviteter skulle ha noe skyld i dette faller henne ikke inn. At hennes partifelle Torbjørn Røe Isaksen har brutt på departementets eget reglement ved å holde turen skjult for offentligheta ofres ikke et ord i saken.
Kristin Clemet mener det er «mange grelle eksempler på hvor ille dekningen av rike næringslivsledere kan være». Saken hun lenker til har hun skrevet sjøl. Der hvor jeg regna med å finne noen slike eksempler viser det seg at temaet hun hadde ofra en kronikk den gangen var på at søkkrike folk gjøres narr av fordi de klager over sin egen nød og ikke vil ha formuesskatt. Hvis det er grellheten de 20 ansatte i Civita klarer å grave fram tenker jeg det sier det meste om hvor oppkonstruert Clemet problem virkelig er.
Det hele framstår som en eneste stor avledningmanøver.
LES OGSÅ: Dette tjener rikingene som vil kutte lønne til vanlige folk
Pokalen er din!
I motsetning til folk som faktisk forfølges kan de rike gjøre slutt på grunnen til den innbilte forfølgelsen. Hvis det er grufullt å være rik er det bare å gi bort pengene sine. Men alle vet at det ikke er fælt å bade i egen overflod, eller å ha 2,4 millioner i årslønn for beskytte interessene til folk i en slik situasjon.
Civita-lederen har tidligere bedt folk «roe seg litt ned» da det i Panama Papers kom fram at verdens rikeste dreiv med systematisk skattesvindel gjennom skatteparadiser og transnasjonale advokatkontorer. Hun har ikke mye sympati for lavtlønte. De vil hun faktisk gi mindre betalt. Fotr de som er så uheldige å bli syke vil hun ha kutt i sykelønna. Høyresidas uoffisielle sjefsideolog ønsker også å innskrenke streikeretten for arbeidere. Hun mener ulikhetsdebatten i Norge bør handle om hvor viktige rikingene er for oss som ikke er rike.
Det er vanskelig å skulle ha noe reellt å klage over når alt i din tilværelse oser av privilegier, og klassen hvis sak du snakker er de som per definisjon er de mest priviligerte — de som har særlover skrevet til sin fordel i egenskap av å være massive kapitaleiere.
Det er likevel et imponerende stykke sutring å framstille seg sjøl, landets rikinger og Nicolai Tangen som ofre. Prisen går til deg, Kristin Clemet. Gratulerer!
