Snart går også vanlige folk bananas

Erna Solbergs regjering av januar 2020. Foto: Forsvaret

Snart går vanlige folk bananas om ikke denne regjeringen snart slutter å gi krisehjelp til milliardærer mens vanlige folk mister jobb, hus og flere ligger og vipper på fattigdomsgrensa.

Maria Refsland
About Maria Refsland (4 Articles)
Maria Refsland er en politisk aktivist fra Latin-Amerikagruppene.

Teksten er skrevet sammen med Alberte Bekkhus, leder i Rød Ungdom.

Krisepakke her og krisepakke der, men til hvem? Regjeringa har nylig offentliggjrot en krisepakke for at bedrifter skal unngå snarlig konkurs. Men vi er ikke langt unna at vanlige folk går bananas om ikke denne regjeringen snart slutter å gi krisehjelp til milliardærer mens vanlige folk mister jobb, hus og flere ligger og vipper på fattigdomsgrensa.

Eier frekkheten ingen grenser?
NHO-sjef Ole Almlid vil at regjeringen skal gå imot egne krav om krisehjelp til selskaper med hovedkontor i skatteparadiser. “Kravet må settes til side for å berge norske arbeidsplasser” sier Almlid. Eksempler på selskaper han mener vi må redde er Borr Drilling som har hovedkontor i Bermuda, og BW Offshore, som har eierselskap registrert på Kypros.

Mener de dette seriøst?

1. De på toppen i offshorenæringa tjener titalls millioner i året. 

2. De på toppen i offshorenæringa, ber nå fellesskapet om å baile ut selskaper som plasserer seg i skatteparadis for å unngå å betale skatt.

LES OGSÅ: Inkasso- og banknæringen må kontrolleres i koronakrisen

Krisepakker til lederlønninger
Vi kan lese at flere av selskapene ikke har penger i kassa til å dekke mer enn tre måneder med lønn. Kanskje ikke så rart når lederlønningene er skyhøye? I 2018 fikk styret og ledelsen i riggselskapet Borr Drilling en samlet godtgjørelse på 72,2 millioner kroner. Vi leser at “Offshore og supply har levd fra hånd til munn siden 2016. De har levd på kreditorene og bankenes vilje en god periode. Ingenting er endret sånn sett den siste måneden.”

Dette er åpenbart en bransje som ikke er økonomisk bærekraftig i utgangspunktet, og vi vet at dette ikke er en næring for framtida. Skal vi gi krisepakker til næringer og selskaper som verken bidrar til fellesskapet, eller er en del av framtidas løsninger? Og hvor mye av “godvilja” har blitt brukt på lederlønninger?

Finansfolket vil ikke bidra, selv om de har skapt krisen
Vi leser videre. “For å unngå konkurs må selskapene utsette lånene eller få inn friske penger. Det kan bli vanskelig når turbulensen i verdensøkonomien gjør at investorene holder på pengene”. Investorer liker å snakke om at de «tar risiko med egne penger» i det godes ærend for å «skape arbeidsplasser». Likevel: når noe skjer som gjør at de tenker at de kan tape penger, holder de på pengene, selger seg ut og børsen raser.

At staten kan bidra i vanskelige tider er en god ting. Men selskaper som ber om hjelp fra staten, fra fellesskapet, må også bidra til fellesskapet. Det gjør ikke selskaper med kontor i skatteparadiser. Vi mener også at det er rimelig at fellesskapet får igjen noe med tanke på at det er fellesskapets midler som brukes til redningspakker. Dette kan best skje ved at staten, fellesskapet, kjøper bedriftene og tar kontroll over dem.

LES OGSÅ: USAs finansminister om korona: “Stortartet investeringsmulighet”

Krisepakker til bedrifter, drittpakker til vanlige folk
“At staten tilbyr kriselån gjennom Statens obligasjonslån løser ikke problemene, de trenger inntekter – ikke gjeld, mener administrerende direktør, Gunvor Ulstein i verftet Ulstein.” 

Det samme ba studentene om, og fikk gjeld.

Når vi permitteres fra arbeidet vårt, er det staten som skal betale oss penger, ikke bedriftene, og vi må ta store deler av regninga selv. Samtidig har regjeringa og FrP pressa gjennom at bedrifter og banker kan fortsette å betale ut utbytte, selv om de mottar krisepakker.

Før koronakrisa var NAV-krisa den største. AAP-mottakere ble fengsla på urettmessig grunnlag, fikk ødelagt livene sine, og beskjed om at de skulle få erstatning “etterhvert”. Når millionærenes bedrifter sliter står regjeringa klar med milliarder på et blunk.

Koronaviruset eksponerer det nye Norge
Koronaviruset eksponerer det nye Norge. Usannsynlig rike folk gjemmer bort penger på bekostning av oss andre, men gjør likevel krav på enorme krisepakker.

Vi har nå så stor sosial ulikhet at vi kan snakke om å leve i parallellsamfunn. Vi vanlige folk selger tiden vår til en sjef. Også har vi de andre; de som eier, de som er sjefer og de som har blitt rike på å flytte verdipapirer. Skattebetalende studenter ber om penger så de kan bo og spise. Permitterte arbeidere og de rammede i AAP-skandalen blir bedt om tålmodighet og forståelse for at NAV-maskineriet er under press. Milliardærer med formuer og selskaper på Caymanøyene forventer statlige krisepakker på sekundet som skal bidra til å bevare deres rikdom. Vi lever i et parallellsamfunn – det er det nye Norge.

Hvis vi ikke vil bli den tapte generasjonen, må vi bli den tapre generasjonen. 
Etter tre uker i lockdown, regner økonomene oss som den tapte generasjonen. Det sier noe om sårbarhetene i systemet. Vi kan ikke finne oss i å bli en tapt generasjon, kun fordi systemet er så usikkert at milliardbedrifter ikke takler tre uker med lav aktivitet og svake børsnoteringer.

Det var et politisk valg å innføre et nyliberalt system som nå har gjort en hel generasjon “tapt”. Hvis vi ikke vil bli den tapte generasjonen, må vi bli den tapre generasjonen. Vi må ta et systemvalg. Vi kan velge mellom kapitalismen, der milliardærer får krisepakker, mens fattige studenter får gjeld, eller vi kan velge en ny vei; et system som setter mennesker og miljø øverst.

Vi kunne begynt å liste opp krav, men lista ville blitt uendelig, og den er ikke gjennomførbar i det systemet vi har. Det er derfor vi må kreve å avskaffe hele den kapitalistiske samfunnsorganiseringa. Vi vil ha trygghet, likeverd og ekte frihet for alle.

Vi har fått nok. Jobben begynner her og nå. Hver og en av dere er kalt.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned