Teksten er skrevet sammen med Thina Nordfjellmark og Rainer Svartrapmo
e24.no kunne 18. september – 2019 skrive at «Inkassoselskapenes totale fordringsmasse til inndrivning har økt jevnt og trutt gjennom hele dette tiåret – fra 64,4 milliarder kroner i 2010 til å nå passere et tresifret milliardbeløp for første gang i historien, ifølge tilsynets inkassofasit for første halvdel av 2019.»
Dette vil kanskje noen si vitner om at folk ikke har kontroll, og at de sløser. Dette er en sannhet med modifikasjoner. For det er nemlig slik at det fortsatt er gode penger å tjene på at folk faller utenfor økonomisk.
Å ikke klare å betale regningen sin er vanvittig dyrt i Norge. Enten man ikke kan betale grunnet dårlige økonomiske vurderinger, eller på grunn av sosiale årsaker som arbeidsløshet, permitteringer, dårlig helse og derav dårlig arbeidsevne. En inkassosak baller uhyre fort på seg, og regningen man ikke hadde råd til å betale i utgangspunktet, blir etter et par måneder uoverkommelig.
Vi står ovenfor en av moderne tids største kriser. Velferdsstaten vil ifølge økonomer bli presset til bristepunktet. Flere vil komme til å miste både hus og hjem. Familier som har hatt en trygg og god økonomi, vil ikke lenger ha det. Livsstiler må endres, eiendommer må selges, og samfunnet kommer til å forandre seg.
Bankene burde også bidra i dugnaden
Rødt var eneste parti på Stortinget å ville pålegge bankene å sette ned renten. Så kom Finanstilsynet med et råd om forbud mot å ta ut utbytte, som generelt gjaldt for alle bedrifter. Store og små.
Det var et håp, men finansminister Sanner ville det annerledes og motsa fagrådet fra Finanstilsynet.
Rødt har fremmet fire forslag (som bare fikk vår stemme på Stortinget) som kunne hatt stor betydning for økonomien til privatpersoner:
• «Stortinget ber regjeringen sikre at bankene snarest mulig, og i samme størrelsesorden som Norges Banks gjennomførte og eventuelt kommende ekstraordinære nedsettelser av styringsrenta, setter ned rentene på utlån til privatpersoner og bedrifter.»
• «Stortinget ber regjeringen forby utdeling av utbytte og bonus til ledende ansatte for selskaper som mottar lån under garantiordningen for luftfarten.»
• «Stortinget ber regjeringen stille krav om at selskaper som gis statlig lånegaranti eller statlig obligasjonsfinansiering inntil videre ikke skal utbetale utbytter.»
• «pålegge bankene som nå har fått redusert kapitalbufferkrav, om inntil videre ikke å utbetale utbytter».
Virkemidlene er tilgjengelige
Rødt jobber også med andre økonomiske virkemidler for at vanlige mennesker skal komme gjennom koronakrisen. To pålegg rettet mot finansnæringen kan også hjelpe i dagens helt ekstraordinære situasjon:
For det første, kan Stortinget suspendere muligheten for inkasso, forsinkelsesrenter og tvangsinndrivelse. Paradokset i dag er at inkassoselskapene vil øke sin fortjeneste i takt med at arbeidsfolk, frilansere og andre, ikke får full lønn eller mister inntekt. Inkasso og tvangsinndrivelse vil også kunne bidra til at flere selskaper går konkurs. Lån vil bli misligholdt som følge av koronavirkemidlene.
Dette er dypt urettferdig siden de som sitter dårligst i det vil lide de største tapene. Allerede har kredittselskapene innrettet seg med en mye mer aggressiv innkrevingspolitikk. Dette vil lede fortere inn i inkasso. De som har stor gjeld blir dermed utsatt for tvangsinndrivelse raskere og løper en større risiko for å miste hus og hjem.
For det andre, kan Stortinget vedta å pålegge alle finansinstitusjoner å ikke beregne eller fakturere renter på lån så lenge karantenetiden varer. Fokus i debatten er boliglån. Men rentenivået på usikret gjeld er langt høyere og vil mye raskere kunne ende opp med å bli misligholdt. Dette vil være et inngripende tiltak, men det regjeringen har gjort ved å suspendere all aktivitet for de som jobber på timesbasis er også svært inngripende. Penger som er lånt ut har ingen direkte realverdi, men er kun finansøkonomiske størrelser. Det betyr at hvis innlånsrenten til finansinstitusjoner fryses så kan også utlånsrentene fryses. Det er derfor mulig å pålegge at det ikke løper renter på lån for personer med en inntekt lavere enn en viss størrelse eller utvalgt etter andre kriterier.
Til slutt vil vi rette en stor takk til alle de som bidrar til dugnaden. Til proletariatet.
Det er dere som bærer samfunnet nå. Det er dere som bærer økonomien, mens de som fra før sitter trygt, beriker sine bankkontoer med deler av krisepakkene.
Det er nå ubestridelig hvem vi er avhengige av.
Hva med å innføre midlertidig borgerlønn i Norge for de med lave (og ustabile/uforutsigbare) inntekter slik som feks Kalle Moene foreslår?