Regjeringa har forelagt Stortinget et lovforslag som vil gi regjeringa krisefullmakt til å vedta midlertidige forskrifter som kan utfylle, supplere eller fravike gjeldende lovgivning. Begrunnelsen som oppgis er at det kreves lovhjemmel for å gjøre de nødvendige tilpasninger til koronaviruset, og at det mangler slik lovhjemmel på en rekke områder.
LES OGSÅ: Klassekamp og miljøkamp i koronaens tid
Smittevernloven, Helseberedskapsloven, den mer generelle Beredskapsloven og andre lover gir svært vide fullmakter i dagens situasjon, men det kan likevel være tilfeller der det oppstår behov som disse lovene ikke omfatter. Regjeringa argumenterer med at de derfor i praksis må ha full frihet til å vedta det de mener det er behov for – uten Stortingets godkjenning. Er dette en god idé? Jeg mener nei. Her er noen av årsakene:
- Hemmelig utredning og null offentlig debatt. Det er den korteste lovforberedelsen i norsk historie.
- Krisefullmakten er et klart brudd med maktfordelingsprinsippet. Det er Stortinget som skal vedta lover, ikke regjeringa.
- Krisefullmaktens formål er: «Loven skal legge til rette for forsvarlige og effektive tiltak som er nødvendige for å begrense forstyrrelsen av normale samfunnsfunksjoner som følge av utbruddet av Covid19, og for å avhjelpe negative konsekvenser for befolkningen, næringslivet, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.» Dette er så vagt at man kan vedta hva som helst, hvis det bare har noe med korona å gjøre. Akkurat nå er ALT påvirket av korona.
- Det er sagt at vedtakene ikke skal kunne påvirke menneskerettigheter og Grunnloven, men det er ikke helt riktig. Det påpekes i proposisjonen at det vil være unntak.
- Kontrollmekanismen som foreslås er at Stortinget skal få et såkalt «mindretallsveto», der det holder at en tredjedel av Stortinget i ettertid sier nei, så vil vedtak bli reversert. Problemet er for det første at vedtaket da allerede er satt i verk, og for det andre at Stortinget ifølge Grunnloven må møtes fysisk for å gjøre vedtak. På grunn av viruset er det allerede svært vanskelig for Stortinget å møtes.
- Stortinget avslutter sesjonen (tar ferie) mellom juni og oktober. I den perioden er det altså ingen kontrollmekanisme.
- Det står i lovteksten at alle vedtak som blir gjort under krisefullmakt automatisk opphører etter seks måneder, men hvor enkelt blir det å reversere f.eks. søndagsåpent, hvis butikken har vært åpen på søndag i et halvt år? Mange vedtak vil endre samfunnet langsiktig/permanent.
- Regjeringen hadde en plan om å innføre en permanent krisefullmakt allerede i fjor, og ville i denne omgang at loven skulle gjelde ut 2021, ikke bare i seks måneder. Regjeringen er altså ikke egentlig interessert i å gi fra seg krisefullmakten.
- Hvis du som politiker fikk anledning til å gjøre akkurat hva du måtte ønske for å bekjempe korona, ville du da latt deg friste til å velge løsninger som dyttet samfunnet litt i retning av din foretrukne ideologi? Eller ville du klart å holde deg «nøytral»?
- Denne regjeringen har i mer enn seks år trampet på kutyme, presedens, og alminnelig forståelse av hvordan man gjør ting, for å presse gjennom sin politikk. Den uttalte strategien har vært å «presse så mye ut av tannkremtuben at det ikke lar seg putte tilbake», med andre ord å endre samfunnet fundamentalt og permanent. Erna Solberg har naturligvis ingen planer om å bli diktator, sånne spekulasjoner er rent tøv, men hun har like åpenbart en interesse i å bygge om landet. Krisefullmakter gir henne et meget kraftig redskap.
- Hvis krisefullmaktene vedtas, vil det skape presedens. I fremtidige kriser, også langt mindre kriser, vil regjeringen kunne be om, og med en viss berettigelse forvente å få, de samme krisefullmaktene. Fremtidens statsminister kan f.eks. hete Sylvi Listhaug. Er du komfortabel med tanken?
- Vi står midt i en krise, og det er lett å la seg rive med. Alle forslag får et anstrøk av fornuft, hvis det kan tenkes at de gjør ting lettere akkurat nå. Men det er midt i krisen vi må ha ørlite grann is i magen, og ta oss litt tid. Skal vi ikke avvente litt? Tenke oss litt grundigere om? Høre på våre fremste jurister når de sier at dette er en meget dårlig idé?
Dagens regjering er en mindretallsregjering. Høyre har et dominerende flertall og full makt internt i dagens regjering (hvis man teller antall representanter som Høyre har på stortinget eller kanskje antall ministre kontra det som Venstre og Krf har). Erna Solberg er partileder og har dominerende makt internt i Høyre, for ikke å si full makt i Høyre. En kriselov vil dermed gi Erna Solberg på mange områder full makt uten å måtte være avhengig av hva feks Venstre og Krf og Stortinget måtte mene om avgjørelsene. Høyre er et parti som i dag kun har rundt 20% oppslutning i befolkningen. Høyre er ikke noe sentrumsparti, men er egentlig et ganske ekstremt (og upopulært) høyreparti. Det vi kan havne opp med er at et enkelt ekstremt parti nå kan oppnå en slags form for mindretallsdiktatur i Norge (og trolig med velvillig støtte både fra Arbeiderpartiet og Frp). Og skal vi virkelig tro på at Høyre ikke vil misbruke sin makt eller gjøre dumme vedtak? (Mange eksempler på hva Høyre har stemt på i saker i Stortinget er skremmende vil jeg si).
Hvis man skal være med på innføring av en kriselov bør man kunne kreve at landet først skal ha en flertallsregjering eller en samlingsregjering som har mye en bredere forankring i befolkningen og i Stortinget enn det Høyre har i dag.