I Washington Post blei det på torsdag publisert en artikkel som forklarer at påstandene om valgfusk i Bolivia høsten 2019 ifølge deres analyser ikke stemmer. Det er de to forskerne Jack R. Williams og John Curiel som har skrevet saken og hatt en statistisk gjennomgang av stemmegivinga.
Midt under opptellinga av stemmene stoppet prosessen. Myndighetene meddelte at problemer med telleprogrammet var årsaken, mens opposisjonen umiddelbart anklaget regjeringa for valgfusk. Opposisjonen fikk støtte fra den USA-dominerte og Washington-baserte Organisasjonen av Amerikanske Stater (OAS) som la fram påstander om valgfusk i en rapport. Demonstranter strømmet ut i gatene og etter hvert som de fikk støtte av politiet og militæret blei president Evo Morales tvunget til å trekke seg og militærkuppet var et faktum.
LES OGSÅ: Fordøm det rasistiske kuppet i Bolivia!
Både i forkant og i etterkant av kuppet har det vært utstrakt vold og mange drap mot venstresida, samt aktivister og politikere som støtter den kuppede regjeringa. Sittende president, Jeanine Áñez Chávez, har sjokkert med uttalelser hvor hun kaller landets urbefolkning for satanister, hvor hun ber urfolk stikke fra hovedstaden da de ikke hører hjemme der og hvor hun trekker eksistensen av landets urbefolkning i tvil på grunn av noen av dem har moderne sko på seg.
Nå viser altså nok en studie at det ikke har vært noe fusk i forbindelse med at opptellingsprosessen stoppa opp. Den statistiske analysen viser at den positive endringa i stemmeandelen for Evo Morales’ etter gjenopptakninga i tellinga var konsistent med støtta den da sittende presidenten hadde i de valgdistriktene som blei talt opp og at det derfor var som forventa at Morales’ oppslutning ville styrkes etter hvert som nye stemmer kom inn.
Evo Morales fikk 47,08 prosent av stemmene i første valgomgang, mens høyrekandidaten Carlos Mesa fikk 36,51 prosent. Da marginen var over ti prosentpoeng kunne Morales innkassere seieren allerede i første valgomgang.
LES OGSÅ: Bolivias sosialisme
Tidligere har Center for Economic and Policy Research gjort en lignende analyse og kommet fra til samme resultat. Forskere ved University of Michigan falt også ned på samme konklusjon.
OAS-rapportens hovedvekt ligger på et påstått juks i forbindelse med oppholdet i stemmetellinga. Det er også påstander om manipulasjon av stemmesedler og datasystemer, som av kritikere har blitt avfeid som reine spekulasjoner.
OAS gikk tidlig ut og ba om nytt valg, noe som Evo Morales’ regjering var villig til å etterkomme. Høyreopposisjonen i Bolivia var imidlertid ikke interessert og gjennomførte militærkuppet.
Det er valg i Bolivia 3. mai. Evo Morales og hans visepresident Álvaro García Linera får ikke stille til valget og trues med arrestasjon og rettsforfølgelse om de returnerer til Bolivia.
I Norge har ikke regjeringa kommet med noen fordømmelse av kuppet. 22. november krevde man imidlertid at et «fritt og inkluderende nyvalg holdes innen 90 dager», en frist som er gått ut for lenge sia. Ingen fordømmelse har kommet etter at det blei klart at sittende regjering vil nekte Morales å stille til valg.
