Nicaragua ved et veiskille

Nicaraguas president Danial Ortega. Foto: Fundación ONG de Nicaragua

Tross økonomisk vekst og reduksjon av fattigdommen står Daniel Ortega overfor mer splittet Nicaragua. Pensjonskutt samt allianser med kirken og økonomiske eliter har tæret på presidentens tillit blant folk og sosiale bevegelser.

Mariel Aguilar-Støen
Om Mariel Aguilar-Støen (10 artikler)
Mariel Aguilar-Støen kommer opprinnelig fra Guatemala og er førsteamanuensis ved Senter for Utvikling og Miljø (SUM), på Universitet i Oslo. Hun forsker på miljø og styresett i Latin Amerika.

Nicaraguanske studenter tok til gatene 18. april i år. Grunnen var endringer i pensjonsordningen, vedtatt av presidenten uten debatt. Under overflaten ligger økende misnøye med et stadig mer autoritært og populistisk regime.

Nesten en måned etter de første protestene brøt ut meldes det at minst 50 personer er blitt drept under protestene. 25 av de drapene skjedde i de første tre dagene etter 18. april. Protestene i april, førte til at president Ortega trakk forslaget om pensjonsreform tre dager før forslaget skulle tre i kraft.

LES OGSÅ om protestene mot pensjonsreformen: Opprør i Nicaragua

Pakt med kirken og næringslivet
Ortega kalte først inn kun den mektige næringslivsinteresseorganisasjonen COSEP til dialogen, men studentene sa at COSEP ikke representerer dem. Regjeringen godtok da å etablere en dialoggruppe med representanter fra studenter, næringslivet, fagforeninger, akademikere og den katolske kirken. Det er første gang i Daniel Ortegas elleve år lange regjeringstid at han reverserer reformer på grunn av protester. Valget av regjeringsrepresentanter til dialoggruppe viser imidlertid hvor interessen til regjeringen egentlig ligger. Den pensjonerte generalen Alvaro Baltodano og eks-kommandanten Bayardo Arce har vært sentrale politiske operatører i Ortegas allianse med den økonomiske eliten. Det er disse to som skal representere regjeringen i dialogen. Alt tyder på at Ortega forsøker å gjenoppbygge den alliansen med næringslivet som har bidratt til stabiliteten i hans autoritære regjering og at han ignorerer det folkelig kravet om at volden stanses.

Da Daniel Ortega (FSLN) fikk nøkkelen til presidentkontoret i Nicaragua i 2007, fikk han samtidig et land i økonomisk krise i fanget. Data fra Verdensbanken viser at den nicaraguanske økonomien siden har vokst jevnt og fattigdommen er blitt redusert, sjøl om det fortsatt er stor fattigdom.

I motsetning til nabolandene Guatemala, Honduras, El Salvador og Mexico i nord har Nicaragua vært fredelig. Drapsraten er blant de laveste i Latin-Amerika, få migrerer til USA, det er lite narkotikarelatert kriminalitet og politiet og hæren var blant de institusjonene innbyggere har hatt mest tillit til. Internasjonale investeringer strømmer inn. USA, Mexico og Venezuela er viktige kommersielle partnere, og økonomisk aktivitet med Sør-Korea, Kina og Russland vokser.

LES OGSÅ: USA og Latin-Amerika: Det gode eksempels trussel

Strukturelle endringer lar vente på seg
Titusener av nicaraguanere har fått tilgang til gratis helse og utdanning takket være at regjeringen omgjorte privatiseringen som liberale forgjengere hadde satt i gang.  Innsatsen mot ulikhet har vært finansiert hovedsakelig med penger fra ALBA -programmet fra Venezuela. Midlene ble kanalisert gjennom statlige programmer som forvaltes politisk og er kontrollert av Ortegas sønner. For å få tilgang til godene må man være medlem av FSLN-partiet og stille opp til diverse aktiviteter. At pengene fra ALBA har vært brukt for å finansiere sosiale programmer har gjort det mulig at spørsmålet om omfordeling av rikdommen og om dyptrengende strukturelle endringer i det nicaraguanske samfunnet ble satt til side. ALBA-pengene gjorde det også mulig at en akkumuleringsmodell som først og fremst tjener næringslivet og Ortega-familien ble sementert.

Ortegas regjering etablerte siden 2009 en solid allianse med næringslivet. COSEP ble invitert til å være med i «trepartsmodellen». De viktigste beslutningene på en rekke områder tas i fellesskap mellom regjeringen, arbeidstakerorganisasjoner og næringslivet. COSEP har hatt stor innflytelse i alle viktige økonomiske beslutninger. Problemet med modellen er at arbeidstakerorganisasjoner er kontrollert av regjeringspartiet og er derfor ingen reell motpol i forhandlingene.

Konsentrerer makten
Presidenten inngikk også en rekke allianser med sine tidligere fiender: den katolske kirken og politiske partier i opposisjonen. Disse alliansene involverte forhandlinger som dårlig tåler dagens lys. For eksempel ble korrupsjonsrettssaker mot tidligere politikere fra opposisjonen stanset mot at kongressrepresentanter fra opposisjonen støttet en rekke omstridte lovforslag. Disse lovforslagene inkluderer blant annet at presidenten kan gjenvelges ubegrenset, at slektninger til presidenten kan stille til valg og at presidenten kan velges med kun 35 prosent av stemmene.

Managuas biskop, en av presidenten tidligere erkefiender, viet Daniel Ortega og hans samboer gjennom 27 år, Rosario Murillo. Det mørkeste kortet i dette spillet ble imidlertid spilt av Ortegas kone. Ortegas stedatter, Zoilamerica, hadde tidligere anklaget ham for seksuelt misbruk, men saken ble ikke fulgt opp i Nicaraguas rettssystem. I 2001 stevnet stedattera den nicaraguanske staten for den Interamerikanske Menneskerettighetskommisjonen (CIDH) for seksuell misbruk og voldtekt begått av Nicaraguas statsoverhode. Ortegas kone tok mannens side, og søkte støtte hos biskopen i Managua. Under morens press trakk Zoilamerica anklagene tilbake i 2008. I 2016 ble Murillo valgt til visepresident av Nicaragua.

Voksende misnøye
Kongressen har vedtatt flere lover som gir mer makt til presidentparet. Det eneste partiet som ikke underordner seg FSLN er sandinistfløyen som brøt med Daniel Ortega i 1995 og etablerte opposisjonspartiet MRS (Sandinistas fornyelsesbevegelse), men de har kun fem representanter i kongressen. Det er presidenten som er sjefen for hæren og politiet nå. Myndigheten for media ligger under hæren. På tross av at regjeringen har gått i en stadig mer autoritær retning, var Ortega inntil nylig en av de mest populære presidenter i Latin-Amerika. Så lenge det gikk bra med økonomien har regjeringen klart å bevare alliansene. Sivilsamfunnet i Nicaragua er også svekket fordi de mangler finansiering og fordi sosiale programmer forvaltet av visepresidenten ledes av folk som sjøl rekrutterer folkene de vil ha i stillingene, men feministiske organisasjoner har på tross av manglende finansiering og represjon fra myndigheten klart å holde en kritisk posisjon mot regjeringen.

For fire år siden begynte imidlertid bønder å protestere mot utbygging av en omstridt kanal som skulle bygges av det kinesiske selskapet HKDN Group. Prosjektet som ville kreve massiv graving gjennom Mellom-Amerikas største innsjø og flytting av titusener av mennesker, ble vedtatt i all hast i kongressen, uten at det ble laget en uavhengig konsekvensutredning. Protestene mot kanalen fikk lite oppmerksomhet i nicaraguanske medier som er kontrollert av Ortegas familie og den meksikanske mediebaronen Angel González.

Krisen som rammer Venezuela har også hatt sin innvirkning i Nicaragua. Pengene fra ALBA tar snart slutt og et viktig marked forsvinner. Fremover må velferden finansieres med penger fra andre kilder og regjeringen sitter i en knipe på grunn av manglende strukturelle endringer.

Reaksjonen fra myndighetene tyder på at protestene kan bli mer voldelige. En dialog blir vanskelig når 50 mennesker er drept uten at drapene blir etterforsket og de ansvarlige stilt for retten. At regjeringen er villig til å gå i dialog med andre enn næringslivet og hans lojale fra arbeidstakerorganisasjoner, er imidlertid et godt tegn. Nicaraguas hær har gitt uttrykk for at de vil ikke delta i represjonen mot de som protesterer, men politiet har vært ekstremt voldelig og Sandinistaungdommen (JS) har vært ute i gatene og deltatt i gatekamper mot de som protesterer. Flere steder i Nicaragua bygger innbyggere barrikader for å forsvare seg mot volden fra politiet og fra JS.

Drapene må etterforskes
Den katolske kirken har vært tydelig i sin fordømmelse av vold og av regjeringen. Kirken kan spille meklerrollen i dialoggrupper. Flere av Ortegas viktigere støttespillere i regjeringen har kritisert han åpent for volden og for måten han vedtok pensjonsreformen. Dette har aldri skjedd før. På første møtet i dialoggruppe avbrøt en student Ortegas tale og sa at de krever Ortegas avgang. På den andre siden søker Ortega nå støtte blant internasjonale investorer, men kinesere, og russere er ikke akkurat tilhengere av demokrati og menneskerettigheter.

Situasjonen i Nicaragua er alvorlig, protestene fortsetter og volden tilspisser seg. Det er klart at Ortegas avgang vil ikke løse Nicaraguas problemer, men volden kan ikke fortsette og drapene ødelegger for regimets legitimitet. Nå mer enn noensinne må det internasjonale samfunnet bidra til at volden i Nicaragua stanses. Representantene fra den Interamerikanske Menneskerettighetskommisjonen (CIDH) skal reise til Nicaragua og rapportere om situasjonen. Et viktig steg er etablering av en uavhengig sannhetskommisjon som kan bidra til å avklare ansvaret i drapene og dermed til dialog og forsoning. Vi må følge med situasjonen i Nicaragua.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.