Greske solidaritetsklinikker under angrep

Helseklinikken på Hellenikon. Foto: Kjetil Grønvold

Høyreregjeringa i Hellas angriper de frivillige tiltakene som tilbyr grekere helsehjelpen staten ikke gir. I stedet for velferdstjenester til alle vil de ha eiendomsprosjektet til en av landets oligarker.

Kjetil Grønvold
About Kjetil Grønvold (5 Articles)
Kjetil Grønvold er medlem i Rødt har flere tiår bak seg i internasjonalt solidaritetsarbeid og er pensjonert sykepleier.

Metropolitan Community Clinic Hellenicon (MCCH) er den fremste og største blant de mange solidaritetsklinikkene i Hellas. De har hatt avgjørende betydning for mange tusen nødstedte grekere. Ofte var deres eksistens rett og slett et spørsmål om liv og død i det de offentlige tjenestene bukket under for den økonomiske krisa. Klinikken inngår i den store og breie bevegelsen av greske solidaritetsgrupper. Den er unik i Europa og viderefører den største protestbevegelsen i europeisk etterkrigshistorie slik den utspilte seg årene 2010 til 2012. Nå er store deler av den under press. Myndighetene angriper den åpent.

LES OGSÅ av Kjetil Grønvold: EUs nyliberale kamp mot de greske pensjonene

Makta vil oss til livs”

MCCH er sist ute. Solidaritetsklinikken står øye til øye med stat, greske oligarker og internasjonal finanskapital og kan bli tvunget til å stenge dørene. 

— Det ser mørkt ut, sier hun. Makta vil oss til livs og nå ser det ut til at den kan få det som den vil.

Ordene faller i det jeg treffer Mary Sideris i lokalene til Metropolitan Community Clinic Helliniko (MCCH) i Athen. 11. februar i år fikk de beskjed om å forlate lokalene de holder til i. Innen midten av mars må de være ute.

— Vi har ingen andre steder som kan huse oss, forteller Sideris. Klinikken kan bli nødt til å stenge dørene. Det var kommunen som i sin tid stilte lokalene til disposisjon for oss. Nå sier ordføreren nei. Det dreier seg om et ‘varslet drap’.

Mary Sideris fra solidaritetshelseklinikken.

Sideris hører hjemme blant de tidvis mer enn 300 frivillige som har drevet solidaritetsklinikken i Hellenikon lengst sør i den greske hovedstaden. Metropolitan kom til i desember 2011 og er den fremste og største i havet av tilsvarende klinikker i Hellas. På et tidspunkt talte de mer enn 50 i hele landet.

— Vår eksistens har vært helt avgjørende  for titusener av grekere, understreker hun.

LES OGSÅ: Hellas’ kriseprogram er avsluttet — gjeldsfengslet fortsetter

Sammenbrudd for helsetjenester og folkehelse

Da den økonomiske krisa entret scena i 2009 slo den beina under både helsetjenester og folkehelse. Bevilgningene til helsesektoren sank med 50% og store deler av første- og annenlinjetjenestene ble bragt til randen av kollaps. I tillegg mistet nesten 1/3 av befolkninga rett og slett retten til helsehjelp. Finansieringa av dem er tuftet på en forsikringsmodell og helseforsikringer er i regelen knyttet til arbeidsforholdet. På det verste var 30% av den greske arbeidsstyrken rammet av arbeidsløshet. 

I løpet av få år stengte 850 helsestasjoner dørene. Kapasiteten til poliklinikker sank dramatisk og mange sjukehus ble lagt ned eller slått sammen. Det første memorandumet fra 2010 krevde 20% reduksjon i den offentlige arbeidsstyrken og tok blant annet form av den avtalefestede regelen om at bare 1 av 5 stillinger som ble ledige kunne bemannes på nytt. Det slo hardt inn i sjukehussektoren og fikk alvorlige konsekvenser for folkehelsen.

Inntil 2014 økte spedbarnsdødeligheten i Hellas med 40%. Forekomsten av tuberkulose doblet seg og antall HIV-positive steg med 1000%. Over 20% av greske barn gjennomgikk ikke obligatoriske vaksinasjonsprogrammer og kronisk sjuke mistet tilgangen til den stabiliserende forebyggende behandlinga de var i behov for. I 2018 meldt Verdens helseorganisasjon at forventet levealder blant grekerne hadde begynt å synke.

Solidaritetsklinikkene er fortsatt nødvendige

— For mange av våre pasienter var det rett og slett et spørsmål om liv og død. I løpet av de siste åtte årene har vi hatt 73.000 konsultasjoner og fortsatt oppsøker mer enn 500 mennesker klinikken hver måned. De fleste er grekere. Den nye regjeringa truer dessuten de forbedringene som tross alt har funnet sted de siste årene og vi er engstelige for at behovet for vår innsats vil øke på nytt. Krisa er ikke over. Mitsotakis og Nytt Demokrati snakker mye om ytterligere privatisering av en av de mest privatiserte helsetjenestene i Europa. Noen er også redde for at de vil reversere loven fra 2016 som sikrer mennesker uten helseforsikring adgang til medisinsk hjelp. Det er en lov som vi for øvrig tar en stor del av æren for. Vårt press og våre krav var avgjørende.

Noen tiltak er allerede satt i verk etter regjeringsskiftet 7. juli i fjor. Ei av de første handlingene til den nye regjeringa var å oppheve AMKA. Det er ei administrativ forordning som regulerer retten til «social security ID» for flyktninger og innvandrere. Et slikt sertifikat er nødvendig for at de skal kunne nyttiggjøre seg offentlige tjenester. Foreløpig er det usikkert hva som kommer til å skje. Men endringa kan ramme 55.000 mennesker hardt.

— Mange av dem som kommer hit er albanere, forteller Sideris. De har vært her helt siden den store bølgen av innvandrere nordfra på 1990-tallet da over en million mennesker tok seg til Hellas fra ulike land på Balkan. Men rundt halvparten av dem regnes fortsatt som  «udokumenterte»

Solidaritetsgruppene viderefører det greske opprøret

Solidaritetsklinikken på Hellenikon føyer seg inn i den store bevegelsen av greske solidaritetsgrupper. Den er unik i Europa og vokste fram i kjølvannet av krisa og den breie protestbevegelsen fra 2010 til 2012. Da kraften i protestene ebbet ut og energien ble kanalisert inn på det politiske planet, med Syrizas jakt på regjeringsmakt, bragte mange tusen aktivister med seg ideene opprøret fostret tilbake til sine egne hjemsteder og plantet den om i lokal jord. Overalt i landet vokste det fram solidaritetsgrupper. De gjorde seg gjeldende i mange sfærer og var tuftet på tenkninga om at folk må stå sammen for i fellesskap å ta hånd om felles problemer. På samme tid utviklet de arbeidsmåter og organisasjonsformer som stanger mot den rådende samfunnsordninga. Det gjelder bl.a. ‘Bevegelsen uten mellommenn’, som knytter direkte forbindelser mellom matprodusenter og forbrukere og reiser perspektivet om nasjonal matsuverenitet. CAP – EU’s felles jordbrukspolitikk – har lagt store deler av den greske jordbruksjorda brakk. 

Slik overlevde den greske protestbevegelsen. Om enn den har tatt andre former. Dette til forskjell fra samtidige opprør som Occupybevegelsen i USA og Los Indignados i Spania. Den irske Hellas-eksperten og professoren i idehistorie, Helena Sheehan, ligner den med ei ‘svane som seiler langsomt av gårde over vannet.  Alt mens beina arbeider frenetisk under overflata

Klinikken er befolkningas verk

— Det gjelder for oss også, sier Sideris. 

Hun gjør meg oppmerksom på den store plakaten som henger på veggen i venterommet på klinikken. Den som erklærer at «Ingen skal stå aleine».

— Vi forsøker å gjøre vårt arbeid til et felles anliggende for hele befolkninga i distriktet vi virker i.  Driften ledes av allmøter der både lokale innbyggere, pasienter og frivillige er med å fatte de viktigste beslutningene. På den måten er ikke de som oppsøker oss først og fremst pasienter eller brukere. Vi ser på dem som «borgere».

— Det betyr ikke at vi har aspirasjoner om «evig liv». Egentlig er målet å gjøre oss sjøl overflødige. Vi vil ha et offentlig helsevesen som dekker grunnleggende behov og som bygger på mange av de samme ideene som vi forfekter. Det må være transparent og stå ansvarlig overfor befolkninga. Alle veit at de greske helsetjenestene tradisjonelt er tungt beheftet med bestikkelser og klientellisme. De har mye å lære av oss.

Truslene mot Metropolitan, et angrep mot alle

Hun ser truslene mot Metropolitan som et angrep mot alle solidaritetsklinikkene og hele bevegelsen av solidaritetsgrupper.  

— Vi er ikke de første som blir rammet. Det henger sammen med at vi er store og sterke og har et stort nettverk både i Hellas og i Europa. Vi ble truet med utkastelse i mai 2018 også. Da sørget sterke proteser for at beslutninga ble omgjort. Det var til og med demonstrasjoner utenfor de greske ambassadene i Berlin og Brüssel og vår sak ble tatt opp i Europaparlamentet. 

Hardere klima for solidaritet

I nesten fire år har Oslo LO og deres ‘Solidaritet med Hellas’-kampanje drevet en innsamlingsaksjon for fire solidaritetsklinikker i Attica. Den store regionen som omfatter Athen og Pireus og danner et sammenhengende byområde med 4-5 millioner innbyggere. I fjor høst måte en Solidaritetsklinikken i Pireus stenge dørene som etter at den ble presset ut av lokalene sine. I det jeg besøkte Solidaritetsapoteket i Patissia 18. november i fjor, en annen av Oslo LOs samarbeidspartnere, ble jeg fortalt at de dagen før hadde blitt angrepet i bygninga de holder til i. Det ble kastet steiner gjennom vinduene

— Det er første gang det skjer hos oss. Vi har holdt på siden 2013, sier Eleni Sotiropoulo. Hun er koordinator for apoteket.

Sotiropoulo forteller at ungdomsorganisasjonen til Nytt Demokrati har startet en kampanje under parolen om å «rydde opp». Solidaritetsapoteket holder til i lokalene til Grava, som er en stor skole i bydelen. Både lærerorganisasjonene og foreldreforeningene på Grava Schools har ytt aktiv støtte til både apoteket og andre aktiviteter ND-ungdommen misliker. 

Deres «kamprop» er et ekko av Mitsotakis-regjeringas løfte om å rydde opp i Exarchia – den opprørske bydelen i Athen sentrum. I løpet av noen uker etter regjeringsskiftet satte myndighetene inn antiopprørspoliti og tømte et titalls bygårder som hadde tjent som bolig og bokollektiver for asylsøkere. Det dreide seg om solidaritetsstrukturer tuftet på sjølorganisering og myndiggjøring av flyktningebefolkninga. I flere år har de lokale innbyggerne i Exarchia aktivt støttet flyktningene og sørget for å veve dem inn i bydelens  liv.

‘Vi er en torn i øyet på makta. Derfor vil de knekke oss’.

— ..så vi er ikke de første ofrene, sier Sideris fra MCCH. Men om de klarer å knekke oss vil det være et stort tilbakeslag for hele den breie solidaritetsbevegelsen i Hellas.

— Vi er å ligne med en stor torn i øyet til de som har den politiske makta. Slik var det under den forrige regjeringa også. Vår blotte eksistens viser at staten ikke klarer å fylle oppgava med å ivareta befolkningas grunnleggende behov. Dessuten driver vi skarp kritikk både mot de greske myndighetene og mot deres støttespillere utenfor Hellas’ grenser.

Solidaritetsklinikken på Hellinikon er opptatt av å spre kunnskap og bygge bevissthet. Såvel i den greske som den europeiske opinionen. Den har en egen web-side som blottlegger helsevirkeligheten og reiser krav om forandring. Informasjonen er tilgjengelig på engelsk og blir aktivt brukt både av europeiske solidaritetsorganisasjoner og politiske partier. Klinikken skiltet også med eget radioprogram inntil det statlige kringkastingsselskapet ERT stengte dem ute fra sin sendeflate forrige sommer. 

På det parlamentariske planet i Europa har MCCP blant annet samarbeidet med de Grønne i EU-parlamentet om skarp kritikk av helsepolitikken i Hellas.

Stat, kapital og internasjonale finansinstitusjoner

Det er ikke bare de egne greske myndighetene som truer solidaritetsklinikken i det sørlige Athen. MCCH står også øye til øye med gresk storkapital og mektige internasjonale finansinstitusjoner. 

Klinikken står rett og slett i veien for det desidert største byutviklingsprosjektet i Europa. Utbygginga er lagt i hendene til eiendomsutviklingsselskapet LAMDA Development AS. Selskapet er kontrollert av den mektige Latsis-familien. En av de store oligarkene i Hellas. Det har planer om å starte opp i år. Men først må de siste hindrene av veien.

Solidaritetsklinikk i veien 

Det vesle huset solidaritetsklinikken holder til i ligger innafor den gamle amerikanske militærbasen i Athen. Den omfattes også av de nye byplanene. Utkastelsesordren er signert Hellinikon AS. Det er et statlig selskap som har fått i oppgave å legge til rette for utbygginga. Det har blant annet tatt på seg å rydde «LAMDAs territorium» for alle ‘uønskede eksistenser’. Blant dem hører MCCH. Det hører med til historia at ordføreren i den lokale kommunen, Helleniko-Aargyroupolis også er medlem av styret i Hellenikon AS. Han ble oppnevnt av det tidligere privatiseringsprogrammet HRADF.

Privat by i byen 

Den gamle flyplassen i Athen skal omdannes til det som etter alle praktiske mål er å ligne med en «privat by i byen». Planene omfatter et område på 640 hektar og vil gi rom for kontorskyskrapere, hoteller, en ny eksklusiv marina, forretningspalasser og luksusboliger. Dessuten et kasino til en kostnad av 1 milliard euro. Det blir beskrevet som grekernes versjon av Singapores Marina Bay Sands. Ifølge planene krever utbygginga investeringer i størrelsesorden 8 milliarder euro over en 25 års periode. LAMDA håper å komme i gang i år. Alle nødvendige tillatelser er bragt i orden.

I alle år etter at den økonomiske krisa rammet Hellas har den gamle flyplassen Hellinikon vært et yndet anliggende for grekernes kreditorer. Det tredje memorandumet i 2015 pekte det ut som ett av 14 prioriterte områder for privatiseringsprogrammet under ledelse av Hellenic Company of Assets and Participations (HCAP). Da hadde prosessen allerede vært i gang siden 2011 og tre år seinere vant LAMDA Development AS anbudet på den 99 år lange leieavtalen. 

Avtalen mellom regjeringa og LAMDA blir i vide kretser sett på som ‘billigsalg av offentlig eiendom’ slik nesten alt annet i gresk offentlig eie blir budt ut til spottpris. Ifølge to rapporter ført i pennen av Ioannis Dragatsis, offentlig anklager for økonomisk kriminalitet, var prisen LAMDA betalte bare ¼ av eiendommens reelle verdi. Mange hvisker høyt om korrupsjon og klientellisme.

Prosjektet er dessuten lokalisert langs ‘den athenske rivieraen’ og har fått sterk kritikk fra miljøbevegelsen fordi den storstilte utbygginga truer den skjøre økologiske balansen i Atticabassenget. 

Det hersker også utbredt frykt for at den nye byen vil støvsuge andre deler av hovedstadsregionen for kapital, investeringer og næringsvirksomhet. 

Katastrofekapitalismens avtrykk i arkitektur og byplanlegging

Etter alle de kjente planene å dømme blir Helinikon en privat by der byggherren og eierne rår grunnen. I en artikkel i tidsskriftet The Architectural Review, understreker Anna Minton det paradoksale i at dette skjer i Athen. Helt sia antikkens agora har det vært en sterk tradisjon for åpne offentlige rom. På samme tid mener hun at det må sees i lys av at den internasjonale finanskapitalen har utnytta krisa til å omdanne hele Hellas til et nyliberalt eksperiment. Hun trekker fram Naomi Kleins «Sjokkdoktrinen» og beskriver Hellinikon som katastrofekapitalismens avtrykk i byplanlegging og arkitektur.

Makta i falske gevanter 

Solidaritetsklinikken slåss derfor mot et trespann av stat, kapital og internasjonale finansinstitusjoner. Underveis har makta kledt seg i falske gevanter. Slik den har for vane å gjøre det.

Den administrerende direktøren for LAMDA Development AS, Oddyseas Athanasiou, presenterte selskapets planer i juni 2014, Da lovte han blant annet at «..Metropolitan Community Clinic Helleniko vil kunne fortsette å være der den er og arbeide som den gjør nå med enda bedre fasiliteter som vi vil skaffe til veie i det samme området. Vi ønsker å hjelpe dem med alt som er nødvendig. Vi står på deres side…». 

Det samme gjentok seg da de måtte oppgi forsøkene på å kaste ut klinikken for to år siden. Ordfører Giannis Konstantos erklærte at ikke bare skulle klinikken slippe å flytte. Han lovte også at de skulle «oppgradere» den.

Løftene streker i gresk sand

— Men ingenting har skjedd, sier Sideris. Vi er jo ikke avhengige av å være i dette området. Klinikken kan virke hvor som helst i kommunen dersom stedet er tilgjengelig for våre pasienter. Men vi har ikke hørt noen ting som helst. Løftene var streker i gresk sand.

Hun forteller at da opposisjonen tok opp spørsmålet på det siste møtet i kommunestyret avviste ordfører Konstantantos blankt å gjøre noen ting for å bistå klinikken. ‘De kan melde seg til arbeid i de offentlige helsetjenestene’, repliserte han.

— Det akter vi ikke å gjøre, slår Sideris fast. Det er fortsatt stort behov for oss.

— Men skal vi overleve trenger vi støtte. Den vil være et viktig håndslag til hele den sosiale bevegelsen i Hellas.

Liker du det du leser?

VIPPS noen kroner til 137267
eller betal direkte til konto 1254.05.88617
Støtt oss med fast bidrag hver måned

Diskusjon

DEBATTREGLER:

  • - Respekter dine meddebattanter og utøv normal folkeskikk
  • - Vær saklig og hold deg til tema
  • - Ta ballen – ikke spilleren!

Vi fjerner innlegg som er diskriminerende, hetsende og usaklige, spam og identiske kommentarer.

Leave a comment

Your email address will not be published.


*